Splittet utvalg

Ledelsen ved universitetene og høgskolene må styrkes, og en holdningsendring må til blant forskerne for å kommersialisere resultatene av forskning. Dette er konklusjonene i NOU 20001:11, Fra innsikt til industri, som ble lagt frem onsdag 28. mars. Utvalget bak NOU-en, ledet av jus-professor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen, legger frem to forslag til en viktig endring i Universitets- og høgskoleloven.

Flertallet, bestående av de tre professorene Bernt, Asbjørn Rolstadås fra NTNU og Anne-Lise Børresen Dale fra Radiumhospitalet, mener at rettighetene til en oppfinnelse skal bli hos oppfinneren. De går inn for at oppfinneren selv avgjør om det skal søkes patent eller om oppfinnelsen skal utnyttes kommersielt. Mindretallet, bestående av direktørene Ida Skard og Stein Holst Annextad, mener at institusjonen hvor forskningen er utført, kan kreve rettighetene overdratt til seg. Mindretallet syns ikke det er rimelig å legge et tungt ansvar for kommersiell virksomhet på universitetene og høgskolene hvis de ikke er sikret rettigheter til resultatene.

Mindre byråkrati

Medlemmene i utvalget er enige om at ledelsen i universitets- og høgskolesektoren bør styrkes og avbyråkratiseres. Men Bernt-utvalget gir ikke svar på hvor ansvaret skal ligge. Ett sted i rapporten heter det at institusjonene må se kommersialisering av forskningsresultater som en del av sin virksomhet og sine samfunnsmessige forpliktelser. Et annet sted skriver utvalget at det er uavklart hvorvidt det faller inn under primæroppgavene til universitetene og høgskolene å drive eller legge til rette for kommersiell utnyttelse av forskningsresultater.

Forskningsminister Trond Giske sier til Teknisk Ukeblad at målet om å få norsk forskning opp på gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005 står ved lag. – Når vi bruker mye penger på forskning, er det viktig å få resultater. Om vi får gode tiltak ut av dette arbeidet, blir det lettere å begrunne vekst i bevilgningene til forskning.

Høring

Bernt-utvalgets rapport skal nå ut på en tre måneders høringsrunde før den går tilbake til statsråden og departementet for videre behandling. Giske kan ikke si noe om hvor lang tid han trenger.

– Samspillet mellom forskning og samfunnet fungerer i dag ikke godt nok, derfor er dette arbeidet helt grunnleggende nødvendig. Vi har behov for et bedre grensesnitt mellom næringslivet og forskningen, sier Jan Fridthjof Bernt.

Samtidig advarer han mot å tro at kommersialisering alene skal bringe forskningen videre. – Det er verken ønskelig eller mulig å utvikle våre universiteter og høgskoler til selvfinansierende enheter. Treffprosenten med tanke på kommersiell utnyttelse er gjerne ned mot ti prosent i snitt, og det tar gjerne lang tid fra oppfinnelsen er gjort til et kommersielt produkt er tilgjengelig.