Spisser tiltakene

  • nettarkiv

Environmental Impact Factor (EIF) viser hvordan komponentene i utslippsvann fra oljeinstallasjonene påvirker miljøet. Verktøyet hjelper Statoil til å sette inn tiltakene der de gjør størst nytte, og måler samtidig effekten av tiltakene.

Hver installasjon på norsk sokkel har et karakteristisk produsert vann, avhengig av reservoarets egenskaper. - Noen steder er korrosjonshemmere problemet, andre steder kan det være H 2S-fjernere eller fenoler. Derfor må forholdene kartlegges for hver eneste plattform, understreker Ståle Johnsen, HMS-forskningsleder i Statoil og EIFs far.

Spredningen og konsentrasjonen av produsert vannet og dets komponenter måles ved å tilsette fluoriserende væske i samme mengde som komponenten som skal undersøkes. En ROV (Remote Operated Vehicle) settes ut i vannet for å fange opp hvor den selvlysende væsken befinner seg og hvor stor konsentrasjon den har. Ut av den møysommelige prosessen kommer en PEC-faktor (Predicted Environmental Concentration), et tredimensjonalt bilde på spredningen og hvor mye av stoffet som er tilgjengelig for organismene som lever på og rundt plattformene.

Ulike tålegrenser

Tålegrensen for stoffene som kommer med det produserte vannet, testes på alt fra planteplankton til fisk. Den varierer naturlig nok mye fra dyr til dyr. - Tålegrensen for organismene varierer akkurat på samme måte som at mennesker har ulik toleranse for alkohol, sier miljødirektør i Statoil, Eli Aamot.

Derfor velges den laveste tålegrensen, PNEC -verdien (Predicted No Effect Concentration), for alle kjente organismer som lever i nærheten av plattformen. - Jo mindre vi vet om hvordan utslippene påvirker halvmiljøet, jo større blir sikkerhetsfaktoren vi legger inn i PNEC, påpeker Aamot.

Godkjent av SFT

Verdien av PEC delt på PNEC i et visst vannvolum bør ikke overskride en faktor på én. Det betyr at den svakeste organismen i det aktuelle området står i fare for å dø. De fleste kjemikalieprodusenter har bare krav om å rapportere akutte farer ved bruk av deres produkter, derfor er det liten kunnskap om langvarige effekter av visse utslipp. Men som Johnsen påpeker: - Vi jobber med å finne langtidseffektene av kjemikaliene, samtidig som vi vil redusere bruken av dem og optimalisere doseringen.

Etter at PEC og PNEC er fastslått, vil ytterligere sikkerhetsfaktorer og vekting av kjemikalienes effekter på miljøet legges til. Dermed oppstår EIF- faktoren for plattformen, og miljøarbeiderne i Statoil kan sette i verk tiltak mot de stoffene som gir størst bidrag til EIF.

I 2000 godkjente SFT at Statoil brukte EIF som et mål på miljøarbeidet på produsert vann i selskapet. Aamodt håper at den også skal bli en industristandard som alle oljeselskaper på norsk sokkel skal jobbe etter i framtiden.

Nye løsninger

På nye felt kan tekniske løsninger i utbyggingen begrense bruken av kjemikalier. Korrosjonshemmere og H 2S-fjernere kan utelukkes med riktig materialvalg. På Kvitebjørn skal vannet sendes til en avfallsbrønn i Utsira-formasjonen. - For akkurat dette feltet er det mulig, fordi trykket i reservoaret er stort nok til å sende vannet tilbake uten ekstra energibruk, sier Aamot.

På Kristin er det planlagt å bruke C-Tour. Kondensatet som produseres på feltet, trekker ut hydrokarbonene i det produserte vannet før det slippes ut. Metoden testes på Statfjord C i disse dager.