(Bilde: Valve/ Tothegame.no )
RISTER: Pyramat Sound Longer er et ristende liggeunderlag med innebygde høyttalere. Subwooferen er plassert rett under bakhodet ditt og du kjenner basseb både som lyd og vibrasjon. (Bilde: Joseph Puhy)

Spillmania

  • ikt

I dag spiller nesten ingen personer over 40 år dataspill. Det tror produktansvarlig Haakon Klafstad hos Spaceworld vil endre seg. – De som er vokst opp med dataspill vil ikke slutte. De eldste i dag var der fra begynnelsen, og de faller ikke fra.

Klafstad tror at spill vil nå ut til det store massemarkedet. – Vi vil se spill som ikke er så altfor vanskelige og som alle kan spille, sier han.

Esben Tollefsen i Norsk Spill- og Multimedialeverandørforening (NSM) opplyser at bare det norske markedet var på hele 1,5 milliarder kroner i 2004. Globalt omsetter spillebransjen mer penger enn filmindustrien i Hollywood.

– Et eksempel på hvor mye det går an å tjene er lanseringen til det populære bilspillet Gran Turisimo 4. På en dag ble det solgt fire millioner av spillet som koster rundt 500 kroner, forteller Tollefsen.



Havner på førstesidene

Norge henger med i interessen for spill. Da Microsoft lanserte Halo 2 for spillekonsollen X-box i fjor høst, hadde både VG og Dagbladet henvisning til saken på første side:

– Microsoft var helt forbløffet. Norge var det eneste landet hvor en anmeldelse av et spill nådde førstesiden. Og det ble ikke siste gang. Redaktøren min vet at det selger, sier Dagbladets spilljournalist Snorre Bryne.

Til tross for at spillindustrien er en av de raskets voksende bransjene, utvikles det få spill i Norge. Det oslobaserte firmaet Funcom er de eneste som har kommet seg inn den internasjonale lekegrinden.

Teknisk Ukeblad får såvidt kontakt med en tydelig gira produktsjef Jørgen Taraldsen i Funcom mens han er på den årlige, internasjonale promoturneen. Han har i løpet av dagen blitt intervjuet av 10–12 franske blader og har knapt tid til å svare: – Det går veldig bra. Vi har høy status fordi vi har god kvalitet på spillene og er annerledes enn spillene fra Hollywood, skryter han.



100 millioner

Daglig leder Henning Rokling-Andersen i utviklerselskapet Innerloop er også styreformann i Spillprodusentforeningen. Han er skeptisk til om Norge kan få flere suksesshistorier som FunCom.

– Vi har ikke et velutviklet kapitalmarked. I Sverige finner du 50 bedrifter. I Norge finner vi sju. Forskjellen skyldes at svenskene har hatt lettere tilgang på kapital. Her har det generelt vært lite kunnskap om bransjen, sier en pessimistisk styreleder. – FunCom vil klare seg bra, men jeg tror ikke det vil komme flere.

Det koster 20–100 millioner kroner å utvikle et spill for verdensmarkedet. Funcom har klart det nesten ingen andre har klart: Å samle så mye kapital.

– Funcom er et fantastisk team som klarer å levere, sier partner Torleif Ahlsand i ventureselskapet Northzone. Selskapet har satset flere millioner kroner på Funcom og har bidratt til at selskapet kan utvikle såkalte MMORPG-spill (Massively Multiplayer Online Role Playing Games)

Ahlsand er skeptisk til om andre selskaper vil få samme tilgang på risikokapital. – Du må ha bevist at du har greid det før, sier han og mener at norske spillprodusenter kanskje kan hevde seg på spill for mobil og mer vanlige spill.



Eksportvare

Henning Rokling-Andersen mener at myndighetene bør våkne og se på dataspill som en interessant industri verdt å satse på. – Dette er kompetansebasert industri som egner seg veldig godt som eksportvare, sier han.

Det norske selskapet Razorwax med 25 ansatte måtte til Hellas for å finne penger. Utviklerne er straks klare for å lansere MMORPG-spillet Darkfall. – Norske investorer er uprofesjonelle. Fire av fem tok aldri kontakt tilbake, forteller produsent Claus Grøvdahl.

De fikk den sprø ideen å flytte etter pengene til Hellas. – Vi hadde vært på møte i Athen med vår investor og syntes det var varmt og deilig der, sier han. Han innrømmer etter hvert at den egentlige grunnen er at det er mye billigere å drive firmaet i Hellas enn i Norge.



Kultur, ikke næring

Myndighetene ser ikke på dataspill som en næring. De har hittil kun behandlet spill som kultur. Norsk Filmfond har siden 2003 vært organet for støtte til utvikling av spill. I år skal de dele ut fem millioner kroner.

– Vi prioriterer spill for barn. Det står det i retningslinjene fra Kulturdepartementet, opplyser prosjektkoordinator Kaja Henck Dyrli. De støtter kun den første utviklingsfasen frem til prototype.



Kompetanseledende

Selv om industrien nesten ikke finnes i Norge, satser likevel to høgskoler på utdannelse innen dataspillprogrammering. Norges Informasjonsteknologiske Høgskole (NITH) tilbyr fra høsten en bachelorgrad i dataspillprogrammering. Høgskolen i Narvik tilbyr både bachelor- og mastergrad i spillprogrammering. Styreformann Henning Rokling-Andersen i Spillprodusentforeningen er skeptisk:

– Studentene vil utdanne seg til arbeidsløshet. Høgskolene vil bare gjøre seg attraktive for studentene, hevder han.

Studierektor Anne Beth Høivik ved NITH sier det ikke er negativt å kombinere det lystbetonte med en krevende teknisk utdannelse. Utdannelsen vil gi studenter flere jobbmuligheter enn bare innen spillbransjen: – Det er en god programmeringsutdanning som kan gi jobber i simulatorteknologi og innen pedagogisk programvare, tror hun.

Førsteamanuensis Arne Lakså ved Høgskolen i Narvik ønsker å støtte spillindustrien. – Vi har alle forutsetninger for å få dette til i Norge. Vi er langt fremme i geometrisk modellering og simuleringer, bare se på DAK-systemet Autocon for skipsindustrien. Det hadde 80 prosent av verdensmarkedet på 70- og 80-tallet.

Lakså minner Teknisk Ukeblad om at Tom Lyche bygde opp et frigeomterimiljø i Norge på slutten av 70-tallet. – Dette har i dag utviklet seg til et større forskingsmiljø innen geometrisk modellering og simulering ved Sintef i Oslo, Universitetet i Oslo og en forskningsgruppe ved høgskolen i Narvik.

Professoren vil nå overføre kompetansen fra forskningsmiljøet over til spilleindustrien. – Hvis det er noen som skal ta ansvar så må det være oss.

Han medgir at det nå kanskje er i seneste laget. – Vi burde ha kommet inn tideligere, men spill har ikke blitt tatt seriøst av forskningsmiljøene. Vi har kastet bort muligheter før, sier professoren og viser til GMS-eksempelet. Norske forskere utviklet teknologien, mens svenskene og finnene lagde storindustri av den.

Han tror likevel ikke toget har gått ennå. – Vi kan satse på å utvikle selve teknologien, og ikke bare verktøyet som trengs for å utvikle spillene. Det ligger et enormt potensial for å forbedre realisme og simulering. Mye kan gjøres på grafikk og animasjonssiden, sier Lakså, som innrømmer at han ikke spiller så mye selv: – Jeg følger med via sønnene mine, ler han.



Smale spill?

Spillprodusentforeningen håper at norske spillutviklere skal bli en industri på lik linje med den norske musikk- og filmbransjen. I fremtiden kan det bli enda vanskeligere enn i dag. Eksperter som følger bransjen tror at nye og kraftigere spillekonsoller, som de store selskapene presenterer senere i år, vil kreve enda mer av utviklingsselskapene fordi de må klare å lage spill som kan utnytte datakraften.

– Smal film laget på små budsjetter kan selge. Det samme gjelder ikke spill, sier Dagbladets spilljournalist Snorre Bryne. Han understreker at hvis det ikke satses vil løpet være kjørt om noen år.