Atomic Energy of Canada Limited, AECL, håper de får være med på å bygge et thoriumkraftverk i Norge. (Bilde: AECL)
ÅPNER FOR THORIUM: Både Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet er positive til thorium som energikilde. Heller ikke Høyre er avvisende. (Bilde: cern)

Spenning om thorium

  • Kraft

I morgen kommer thoriumutvalgets rapport.

Deltakerne i utvalget har fått streng munnkurv, men spekulasjoner om konklusjonene til thoriumutvalget florerer.

Bygge kompetanse

Det er få som venter at utvalget vil foreslå at det bygges kommersielle thoriumkraftverk i Norge, men enkelte tror utvalget anbefaler at Norge bygger opp kunnskap om bruk av thorium som brensel i tradisjonelle kjernekraftverk og samtidig går inn med penger i utviklingen av fusjonsreaktoren i Cadarache i Sør-Frankrike.



Rubbia-tilhenger

Jon Petter Omtvedt, professor i kjernekjemi og daglig leder for SAFE-senteret ved Universitetet i Oslo, er spent på konklusjonene til thoriumutvalget.

- Jeg håper utvalget understreker behovet for kompetanseoppbygging innen kjernekraft i Norge. Uansett om vi skal bygger kjernekraftverk eller ikke, så trenger vi fagfolk. Store deler av ekspertisen innen feltet er i ferd med å gå av med pensjon.

Prototyp

Omtvedt håper at utvalget vil støtte at det bygges en prototyp av den mye omtalte akseleratorbaserte reaktoren.

-Personlig håper jeg at utvalget anbefaler at Norge satser på akseleratorbaserte kjernekraftverk. Denne teknologien har et kraftig potensial ettersom reaktoren opereres underkritisk, noe som umuliggjør en nedsmelting på grunn av operatørfeil. I tillegg kan forbrenningen av det fissile materialet gjøres mer fullstendig enn i et tradisjonelt anlegg, sier Omtvedt.

Han understreker at Norge har mulighet til å utvikle en teknologi som i stor grad kan bidra til å løse CO 2-problematikken og samtidig destruere atomavfall.

Professoren tror ikke utvalget vil anbefale at det umiddelbart bygges ut kommersielle thoriumkraftverk i Norge, men han håper Norge kan bygge en prototyp for å teste ut teknologien og bygge opp norsk kompetanse på feltet.

Byggingen av en slik prototyp vil ta minst ti år.

Kortere halveringstid

Blant fordelene med fisjon av thorium, er at prosessen lager kun 0.01 prosent plutonium mot 12 prosent ved fisjon av uran. I tillegg behøver avfallet fra en thoriumreaktor "kun" å lagres i 700 år.

I prosessen Omtvedt håper det skal satses på, skytes høyenergetiske protoner fra en partikkelakselerator mot bly. Blykjernene knuses og nøytroner spruter ut av blyet. Teknologien er fremdeles på utviklingsstadiet, og tilhengerne venter på at det skal bygges ut en prototyp. Norge har pengene som skal til. Et problem for partikkelakseleratorkonseptet er at mange land har puttet svært mye penger i andre teknologier som fjerde generasjons kjernekraftdesign (GEN IV) og fusjonsreaktoren (ITER).

Dessuten ligger partikkelakseleratoren langt fram i tid. Ryktene sier at dette er noen av grunnene til at thoriumutvalget ikke vil gi sin støtte til denne teknologien.



Vil ha Norge inn i fusjon

Flere spekulerer i om Thoriumutvalget vil anbefale Norge å gå inn med penger i det internasjonale forskningssamarbeidet på fusjonsreaktoren (ITER). Verdens ledende teknologinasjoner har bestemt seg for å jobbe sammen for å utvikle fusjonsreaktoren. Avtalen om å bygge en forsøksreaktor ble undertegnet i 2006 av EU, Russland, Kina, USA, Sør-Korea og Japan. Prisen medregnet bygging og drift er regnet til 80 milliarder kroner.

Ubegrenset energi

Dersom dette lykkes, har verden en praktisk talt ubegrenset kilde til ren energi uten utslipp av klimagasser.

I prinsippet dreier det seg om den samme prosessen som pågår på solen hvor atomer av deuterium og tritium smelter sammen og blir til et heliumatom. Dette foregår under et enormt trykk og med en temperatur på 100 millioner grader.

Problemet er å opprettholde denne temperaturen stabilt over lengre tid. Det må skje i en såkalt plasmasmultring i en tunnel hvor plasmaen ikke kommer i kontakt med omgivelsene.

Franskmannen Thierry Dujardin fra Nuclear Energy Agency og som sitter i thoriumutvalget, skal være en stor tilhenger av fusjonsreaktoren.

Saltsmeltereaktoren

Det er også ventet at utvalget stiller seg positive til bruk av thorium som brensel, men i mer tradisjonelle kraftverk enn Rubbia-reaktoren. Blant annet blir saltsmeltereaktoren nevnt.

Med en saltsmeltereaktor skal thorium kunne utnyttes 10-100 ganger mer effektivt enn i en vannreaktor. Dessuten skal ikke de fordyrende stegene med anrikning, stavproduksjon, individuell reprosessering og HLW-håndtering være nødvendige.