PROTIAS LAB: Dr. Reidar Haugsrud ved UiO (t.v.) og teknologiansvarlig Christian Kjølseth i Protia ser nærmere på selskapet teknologi. Den skal kunne konvertere naturgass direkte til flytende drivstoff uten CO2-utslipp. (Bilde: Birkeland Innovasjon)

– Spennende bruk av naturgass

  • Industri

PROTIA AS:

  • Protia AS er en spin-off fra Senter for materialvitenskap og nanoteknologi og FERMiO (Functional Energy Related Materials)
  • Protia utvikler en membranreaktor som omdanner naturgass til flytende diesel
  • Teknologien kan gjøre fakling unødvendig. I stedet kan man lage diesel av eventuell overskuddsgass
  • Teknologien baserer seg på et patent fra UiO og NTNU om bruken av en type protonledende materialer som kan brukes i brenselceller og gass-separasjonsmembraner
  • Protia ble dannet av UiOs kommersialiseringsselskap Birkeland Innovasjon, NTNU Technology Transfer og Springfondet (Kistefos). SINTEFs kommersialiseringsselskap SINVENT er blitt med senere
  • I konkurranse med over 800 bedrifter fikk Protia AS nylig Innovasjonsprisen 2010 på en million kroner, utdelt av DNB Nor
  • Forskningen har mottatt støtte fra Forskningsrådets programmer som Frinat, Nanomat, Gassmaks , Renergi og Forny, og fra Innovasjon Norge


Jesus gjorde i sin tid vann til vin. Protia gjør gass til diesel. Uten CO 2-utslipp.

Selskapet har utviklet en membranreaktor som konverterer gassen direkte til diesel.

– Vi kan gjøre spennende ting med norsk naturgass, sier professor Truls Norby på Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo til Teknisk Ukeblad.

UT AV LABORATORIET: - Vi kan gjøre spennende ting med norsk naturgass, sier professor Truls Norby på Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han mener grunnforskningen blir bedre av at kommersielle selskaper prøver å lage produkter av forskning. Kjetil Malkenes Hovland

Skiller gasser

Protia AS ble startet i 2008. Selskapet baserer seg på et patent fra Universitetet i Oslo og NTNU om bruk av protonledende materialer. Disse kan blant annet brukes i brenselceller og membraner som separerer hydrogen og karbon.

– Selskapet ble startet for å kommersialisere bruken av disse materialene, sier teknologiansvarlig Christian Kjølseth i Protia til Teknisk Ukeblad.

Teknologien kan gjøre fakling av gass unødvendig. Med et lite anlegg kan man i stedet konvertere gassen til diesel, med vann som biprodukt.





Gass til flytende drivstoff

Protia skal ha klart et demonstrasjonsanlegg utpå nyåret. I løpet av 2012 skal de ha bygget et kommersielt pilotanlegg i samarbeid med en internasjonalt ledende aktør.

– Det vi driver med i Protia nå er å trekke ut hydrogen fra naturgass, samtidig som vi lager lengre karbonkjeder med mindre hydrogeninnhold. Disse hydrokarbonene er flytende ved romtempertatur. «Gass til flytende» kaller man dette, og det er aktuelt nå på grunn av forskjellen mellom olje- og gassprisene, sier Truls Norby.

Så langt er det Fischer-Tropsch-metoden som brukes til å gjøre gass og kull om til flytende drivstoff. Metoden ble brukt av tyskerne under andre verdenskrig og av apartheidregimet i Sør-Afrika. Den brukes fortsatt, men er lite effektiv og gir høye CO2-utslipp.

PROSESSER: Øverst beskrives den tradisjonelle metoden for å framstille flytende drivstoff, Fischer-Tropsch. Nederst Protias teknologi for direkte konvertering.

Kan erstatte Fischer-Tropsch

– Vår metode er ganske mye enklere. Dagens metode er en tretrinnsprosess med luftseparasjon, altså oksygenseparasjon, produksjon av syngas, og så Fischer-Tropsch. Vår prosess har bare ett steg hvor du direkte konverterer naturgassen til flytende drivstoff, sier Kjølseth.

– Dagens metoder gir enorme CO 2-utslipp. Hva med deres metode?

– Denne vil være uten CO 2-utslipp. Det er en ikke-oksidativ prosess, det er ikke oksygen til stede.





– Blir mer energieffektiv

Potensialet for kutt i CO 2-utslipp er store. Selskapet Sasol i Sør-Afrika bruker fortsatt Fischer-Tropsch, og deres fabrikker står for noen av verdens største punktutslipp. Protias teknologi slipper ikke ut CO 2, og den krever ikke gigantiske anlegg.

– Vår teknologi er veldig skalerbar i forhold til Fischer-Tropsch, som krever veldig stor skala for at det skal være lønnsomt. Du kan ha små moduler som kan plasseres på skip eller små gassfelt. Sånn sett kan vi kanskje komme kjappere ut i markedet, sier Kjølseth.

– Men prosessen deres bruker mye energi?

– På sikt vil den være mindre energikrevende, sier Kjølseth.

NY TEKNOLOGI: - Vår metode er ganske mye enklere, sier teknologiansvarlig Christian Kjølseth i Protia. Selskapet konverterer naturgass direkte til diesel uten å gå om den "skitne" Fischer-Tropsch-prosessen. Kjetil Malkenes Hovland

Fikk DNB Nors Innovasjonspris

Protia mottok i september DNB Nors Innovasjonspris på én million kroner for denne teknologien. Professor Truls Norby tror norsk grunnforskning blir bedre når ideene blir tatt videre fra laboratoriet.

– Universitetene i dag driver med dette mer enn noensinne. For tjue år siden gjorde vi ikke sånt, nå er det veldig populært å starte firmaer. De fleste forskere syns det er givende. Og vår grunnforskning blir bedre når vi har et firma i nærheten som forsøker å omsette dette til virkelige produkter, sier Norby.