Sparket fra magnesium - sådde i silisium

  • Arbeidsliv

Vi hører stadig om lokalsamfunn i oppløsning fordi hjørnestensbedriften innskrenker kraftig eller legger ned.

Hydro Porsgrunn beskjeftiger fremdeles mange mennesker. Likevel satte nedleggelsen av magnesiumproduksjonen i Porsgrunn sitt preg på lokalsamfunnet. Mange mennesker måtte på jobbjakt.

Lokal forankring

Mette Støtvik var en av dem. Født og oppvokst i byen og med ingeniørutdanning fra Høgskolen i Telemark i 1985, startet hun sin yrkeskarriere på forskningssenteret hos Hydro i hjembyen. En stor og trygg arbeidsplass med mange utfordringer og mange muligheter.

Blant mulighetene lå også videreutdanning. Med permisjon og stipend fra bedriften satte hun seg igjen på skolebenken i 1996. To år senere var sivilingeniørtittelen i boks, og forskerkarrieren fortsatte med enda større tyngde og utfordringer enn tidligere.

Inntil en dag i 2002. Denne dagen forkynte ledelsen i Hydro at det ikke lenger skulle være noen magnesiumproduksjon i byen.

- Uten produksjon, heller ingen forskning, og hele vår avdeling på 15 forskere måtte på jobbjakt, enten innad i Hydro-systemet eller eksternt, sier Mette Støtvik.

For hennes vedkommende ble det eksternt. Omtrent samtidig kom det beskjed fra Glomfjord om at Scanwafer skulle etablere seg i Porsgrunn med en flunkende ny fabrikk. Ikke bare i Porsgrunn, men endog på Hydros næringsareal.

Silisiumskiver

Hun søkte, fikk jobb og beveget seg faglig fra ett grunnstoff til et annet, fra magnesium til silisium, 1. juni i fjor. Hun syns overgangen har vært spennende.

- Spesielt å få være med og bygge opp en produksjonsbedrift helt fra starten. Det byr på stadig nye utfordringer. Ingen arbeidsdager er like. Scanwafer er dessuten en vesentlig mindre bedrift. Hydros forskningssenter i Porsgrunn har ca 400 ansatte, mens Scanwafers stab teller 90, sier hun.

Fortsatt trangt

Scanwafers solcelleskiver var et lykketreff for Mette Støtvik. Hun innser at det ellers kunne vært vanskelig å skaffe seg nytt arbeid innen sin profesjon i Grenland. Hun har studiekamerater fra 1998 som fortsatt ikke har fått faste jobber hvor utdanningen blir fullt utnyttet.

- Arbeidsmarkedet for prosessingeniører er ikke lenger hva det var i Grenland. Alle slanker seg, om de nå heter Hydro, Borealis eller Norcem. Det er ingen nyskaping i området. Men slik er det vel også andre steder i landet, sier Mette Støtvik.