Gjennom et Enova-prosjekt har Flytoget sett på hvordan de kan bruke mindre strøm uten å redusere på servicekvaliteten.
De tekniske løsningene er det konsulentfirmaet ÅF som har stått for, i samarbeid med Siemens, Vepro og Bombardier.
Billig sparing
Områdeleder Håvard Solem i Enova sier til Teknisk Ukeblad at Enovas investeringer ser ut til å være svært effektive.
– Ja, vi får ut rundt 3,5 kilowattimer i året per krone vi gir i støtte. Hvis vi antar at dette prosjektet har 10 års levetid, betaler vi rundt tre øre per kilowattime man sparer. Det vil vi si er ganske bra, sier han.
Tiltak
Det skal dreie seg om fire hovedtiltak:
Først og fremst har man innført automatisk strømmåling i alle tog. Dataene sendes til en avregningssentral, som lager en oversikt over hvordan effektiviteten er på de ulike togene.
For det andre har man fått på plass en fjernstyrt parkeringsfunksjon, som gjør at Flytoget kan skru av aggregater og slikt på nattestid. Dette tiltaket er administrerende direktør Thomas Havnegjerde i Flytoget særdeles fornøyd med.
– Vi har opplevd store besparelser knyttet til den nye parkeringsfunksjonen. Tidligere har vi vært avhengige av å ha en del aggregater i gang, ettersom det oppsto en del problemer med datasystemer og slikt om vi skrudde togene helt av. I sommer hadde vi trøbbel med softwaren til systemet, og da så vi raskt hvordan strømforbruket spratt opp. I august var det i orden igjen, og da sank forbruket drastisk, sier han.
Les også: NSB-nei til lyntog
Computer
Videre har alle togene fått en egen kjørecomputer som hele tiden forteller togføreren hvor energiøkonomisk han eller hun kjører, og til slutt har man laget en sentral database som logger alle disse dataene.
Flytoget bruker totalt rundt 50 GWh i året. Enova-finansieringen hadde som mål å oppnå 3,8 GWh reduksjon.
15 prosent
Ifølge Havnegjerde har man så langt sett at tiltakene har spart så mye som 15 prosent av strømforbruket, og både han og Enova håper på en signaleffekt.
– Jeg tror det er spesielt viktig at vi, som i utgangspunktet representerer miljøvennlig transport, viser at det alltid finnes rom for forbedringer. Vi er veldig fornøyde med resultatet, og det inspirerer oss til å jobbe videre, sier Havnegjerde.
Konkurrerer om å være best
Kjørecomputerne i Flytogets lokomotiver skal også inspirere togførerne til å konkurrere seg imellom.
– Vi har lagt opp til at dette skal bli en slags konkurranse mellom togførerne, og de skal hele tiden få måle seg opp mot en highscore-liste, slik vi har sett i dataspill. Vi tror det kan være veldig motiverende, sier Havnegjerde.
– Vil førerne få noen form for belønning for innsatsen?
– Ja, vi hadde egentlig tenkt å legge inn bonusutbetalinger til neste år, basert på hvilke strømsparingsresultater de enkelte førergruppene har fått til. Vi har imidlertid ikke rukket å få på plass den tekniske løsningen, så det er litt usikkert når vi har premieringssystemet klart.
Resten følger etter
Nå skal også resten av tog-Norge gjennom sparetiltak. NSB har nemlig fått 13,5 millioner Enova-kroner til å spare 40 av togenes forbruk på 400 GWh.
Det skal blant annet dreie seg om fremdrift, oppvarming og ventilasjon i togsettene, pluss de allerede nevnte parkeringstiltakene, ifølge Håvard Solem.
Les også:
