Slik blir fasaden på Sparebank 1 Midt-Norges nye hovedkvarter i Trondheim. Dette blir et av landets mest energigjerrige næringsbygg. (Bilde: Agraff)
Dette kvartalet skal rives for å gi plass til Sparebank 1 Midt-Norges nye hovedkontor i Trondheim. Jørgen Løfaldli er utbyggingsdirektør. (Bilde: Trond Gram)

Sparer energi i banken

  • Bygg

Nybygget vil ha et energiforbruk på en tredel av et gjennomsnittlig norsk kontorbygg i dag og bare halvparten av de nylig innstrammete forskriftene.

Dermed kan bankfolkene på tampen av 2010 flytte inn i et av landets mest energigjerrige næringsbygg.

– Dette en god investering når vi vurderer levetidsbildet for bygget, sier utbyggingsdirektør Jørgen Løfaldli som nå er i innspurten i forprosjektet.

Les også: Slik sparer de energi



Overgår skjerpede krav

Det var under arkitektkonkurransen at ideen om et lavenergibygg ble lansert. Dette passet godt inn i bankens miljøprofil, og det ble bestilt et nybygg med et netto beregnet energibehov på under 100 kilowattimer per kvadratmeter.

Målet er å komme ned på 85 kWh/m 2 – bare halvparten av forskriften som i dag er 165 kWh/m 2.

– Dette er en tøff målsetting når vi vet at et gjennomsnittlig norsk kontorbygg i dag ligger på 288 kWh/m 2. Alle løsninger vi bestemmer oss for har en eller annen link til energibruken. Samtidig skal vi ikke spare energi så det går ut over innemiljøet. Nå har vi kommet ned på et så lavt nivå at det selvsagt blir en kostnadsspørsmål om det er forsvarlig å stramme til enda mer, sier Løfaldli.

Det er blant annet lite fokus på driftskostnader som er en av grunnene til at vanlige nærings- og kontorbygg hittil har vært energikrevende, tror han.



Forberedt på dyrere kraft

– Etterspørselen etter miljøvennlige løsninger har vært fraværende så lenge utbyggerne ikke har fått strømregninga. Den blir overført på leietakerne. For utbyggerne har lavest mulige investeringskostnader vært overordnet, ikke driftskostnader, sier Løfaldli.

Han har beregnet at merkostnadene banken må ut med for å komme i mål med lavenergiløsningene ligger på cirka 30 millioner kroner. Enova har gitt tilsagn om en støtte på to millioner kroner for disse tiltakene.

– Vi har hatt billig kraft i Norge og det har ikke nødvendigvis vært en god investering å redusere energibruken. Det er bare et tidsspørsmål før det endres, og da er vi godt forberedt med dette bygget.



Avhengig av utførelsen

Hovedgrepene som gjøres for å holde energiforbruket på et minimum kan kort summeres opp slik: Banken får en høyisolerende bygningskropp, helt tett uten kuldebru og luftlekkasje.

Passiv utnyttelse av solenergi på flere måter, hovedsakelig ved å sørge for at mest mulig sollys reflekteres inn i bygget. Det skal brukes mye betong. Eksponert betong i dekkene får rollen som termisk masse for varmeabsorbering og som kjølemedium.

Varmegjenvinningen skal være helt på topp, det samme skal styringssystemet være.

– Vi må hele tiden passe på å se den store sammenhengen. Hittil har alt skjedd på planstadiet, og selve utførelsen blir selvsagt minst like viktig. At vi må skolere montører og arbeidere, er jeg ganske sikker på, sier Løfaldli.



Hjelp på Gløshaugen

Energibruken og samspillet mellom de forskjellige tiltakene simuleres nå i en komplisert modell som Sintef har laget og opererer for prosjektgruppa. De er midt inne i den mest hektiske fasen med å finne løsninger innenfor disse områdene og må velge visse prinsipper innen forprosjektet skal være ferdig om noen uker.

– Hvordan spare energi er et utrolig sammensatt spørsmål. Vi knytter til oss spisskompetansen der den måtte finnes. Vi har funnet mye av den oppe på Gløshaugen hos NTNU og Sintef, forteller Løfaldli.



Plukker ned kvartalet

Storbanken har nå flyttet hovedkontoret midlertidig til Rosten, sør for Trondheim sentrum. Dersom alt går etter planen, starter rivingen av et helt kvartal i Søndre gate som skal gi plass til et 12.800 kvadratmeter nybygg.

I tillegg skal 8.600 kvadratmeter kjeller og gammel bygningsmasse rehabiliteres. Her må riktignok energieffektivisering vike noe for Byantikvarens krav til den verneverdige bygningskroppen.

– Vi begynner med innvendig demontering, sanering og gjenvinning som vil pågå fram til sommeren. Kvartalet skal plukkes ned for maksimal gjenvinning av materialene. Her skal det ikke brukes noen kule, understreker Løfaldli.