LENGE LEVE: Elektromotorer på rekke og rad. Det nye EU-direktivet setter strenge krav til effektivitet. Det betyr redusert strømforbruk. (Bilde: Øyvind Lund)

Sparer el-produksjon til 22 atomkraftverk

  • Industri

EU MEPS:

  • Står for European Minimum Energy Performance Standard.
  • Dekker 2-, 4- og 6-polede enhastighets, trefase induksjonsmotorer i effektområdet 0,75 til 375 kW, klassifisert opp til 1000 V og på grunnlag av kontinuerlig drift.
  • EU MEPS er en del av EUs økodesignprosjekt, som skal redusere energiforbruket og andre negative miljøpåvirkninger fra produkter som bruker energi.

Trer i kraft i tre trinn:

  • Trinn 1: 16. juni 2011.
  • Trinn 2: 1. januar 2015
  • Trinn 3: 1. januar 2017

Følgende informasjon skal vises på motorens merkeskilt og i motordokumentasjonen:

  • Virkningsgrad ved 100 %, 75 % og 50 % merkelast
  • Effektivitetsnivå (IE2 eller IE3)
  • Produksjonsår

IE-klassene:

  • IE1 (Standard Efficiency) sammenlignbar med Eff2
  • IE2 (High Efficiency) sammenlignbar med Eff1
  • IE3 (Premium Efficiency) ca. 15–20 % bedre enn IE2
  • IE4 (Super Premium Efficiency)

Elektromotorer:

  • Elektriske motorer trekker mest elektrisitet av alle forbrukskilder.
  • De står for rundt 45 prosent av verdens samlede strømforbruk (ca. 60 % i Europa), i følge nye analyser fra Det internasjonale energibyrået (IEA), og det er mer enn dobbelt så mye som den nest største forbrukeren, belysning.
  • Dette betyr at rundt annethvert kraftverk produserer elektrisitet kun for å drive motorer.


I nærmest all stillhet er et nytt EU-direktiv med enorme konsekvenser innført. Fra og med 16. juni var det ikke lenger tillatt å selge de mest strømslukende elektromotorene.

Elektromotorer er verdens største strømbrukere og finnes over alt, både i industri, bygg, anlegg, hus og hjem. De driver maskiner, pumper, vifter, transportbånd, ventilasjonsanlegg, heiser og mye annet.

Tre-trinns innføring

EU-direktivet (EU MEPS, European Minimum Energy Performance Standard) angir pålagte minimums virkningsgrader for elektriske motorer som brukes på det europeiske markedet. Det gjelder elektriske motorer opp til 375 kW. Strengere krav innføres i tre trinn til 2017. Målet er at EU skal kutte strømforbruket vesentlig.

En tommelfingerregel i bransjen, er at cirka to-tredeler av el-forbruket i industrien går til å drive elektriske motorer. Av verdens samlede strømforbruk går om lag 28 prosent til å drive elektriske industrimotorer.

2020-tall

Ifølge EUs beregninger, vil nye, mer effektive elektromotorer i 2020 redusere strømforbruket med 135 TWh årlig i Europa, sammenlignet med dagens bruk. Det innebærer at EU-direktivet kan bety spart energi per år tilsvarende årsforbruket til 32 millioner EU-husstander. Til sammenligning var den norske årsproduksjonen av strøm i 2009 på 132 TWh. El-forbruket i Norge var samme år 113 TWh.

Norske industribedrifter med elektriske motorer omfattes av direktivet i og med Norges EØS-avtale.

– ABB har lenge hatt et stort utvalg av energieffektive motorer som tilfredsstiller de nye kravene. Det nye er at bransjen må teste motorene i henhold til en ny IEC-standard og ikke minst dokumentere motorklassen gjennom skilt på motoren og i dokumentasjonen som følger med, sier assisterende divisjonsdirektør i ABB, Jan Erling Kleppe.

BRANSJEN KLAR: Assisterende divisjonsdirektør Jan Erling Kleppe i ABB, en av verdens tre størete el-motorprodusenter, sier at de store aktørene har jobbet for direktivet.
BRANSJEN KLAR: Assisterende divisjonsdirektør Jan Erling Kleppe i ABB, en av verdens tre størete el-motorprodusenter, sier at de store aktørene har jobbet for direktivet. Peter Tubaas - ABB

Kundene oppmerksomme

ABB er blant verdens tre største produsenter av elektriske motorer. I Norge har ABB en markedsandel på drøyt 50 prosent for lavspenningsmotorer som omfattes av det nye direktivet.

– ABB og andre store motorprodusenter har jobbet for å få strengere energikrav til motorer, sier Kleppe. Han mener det er en god kombinasjon av samfunnsansvar og en nødvendighet å bidra til energisparing.

Mens mindre kunder får en brå vekker, er andre bedre forbreredt.

– De store, seriøse kundene har det siste årets satt det som krav i sine kontrakter med oss at motorene skal tilfredsstille de nye EU-kravene, sier Kleppe til Teknisk Ukeblad.

EU følger USA

USA har i flere år hatt strengere krav til elektromotorer enn Europa og verden for øvrig og innførte tilsvarende krav i desember 2010. Også Australia har strengere krav. EU fryktet at Europa kunne flyte over av billige skrapmotorer med dårlig ytelse importert fra Østen.

Det er i første rekke ineffektive industrimotorer som vil fases ut og erstattes med nye som har virkningsgradsklasse IE2 eller IE3. Det gjelder i hovedsak motorer som går på konstant turtall. I neste fase omfattes flere typer motorer.

Smartere motorer

ABB opplyser at 90 prosent av alle elektromotorer går på konstant turtall og full fart, men at kraftuttaket styres mekanisk. Det blir som å stå på gasspedalen og reguler farten ved å tråkke ned og slippe opp bremsen. ABB mener at det ikke er nok å stille krav til at elektromotorene blir konstruert slik at de bruker mindre strøm. Hastighetsregulering kan gi ytterligere, store besparelser.

Ifølge ABB er en frekvensomformer løsningen. Ved å endre frekvensen på motoren, reguleres turtallet slik at motoren bare bruker akkurat så mye strøm som er nødvendig for å gjøre jobben.

Mer å hente

Når neste trinn i direktivet innføres i 2015, vil det kun være tillatt å selge motorerer med enda høyere virkningsgrad, IE3 - alternativt IE2 kombinert med en frekvensomformer.

Denne typen motorkontrollsystemer alene kan bety strømbesparesler på 1.718 milliarder kilowattimer (eller 1718 TWh), tilsvarende strøm fra 286 kjernekraftreaktorer. ABB hevder at moderne el-motorer med høyere virkningsgrad reduserer strømforbruket med ytterligere 30 prosent.

I en studie gjennomført av det internasjonale energibyrået IEA, kommer det fram at det både er gjennomførbart og kostnadseffektivt å spare 20 til 30 prosent av det totale strømforbruket til elektriske motorer. Det vil utgjøre 9 til 14 prosent av det globale forbruket av elektrisitet.

Ikke til himmels

Det nye EU-direktivet om motoreffektivitet forventes å gi årlige besparelser på 135 TWh elektrisitet innen utgangen av dette tiåret. Det tilsvarer den årlige produksjonen fra 22 atomkraftverk.

Med dagens strømpriser, vil dette bety besparelser for industrien i størrelsesorden 95 milliarder kroner pr. år, skriver ABBs konsernsjef Joe Hogan på konsernets nettsider.

Selv om EU-direktivet lover mange sparte kilowattimer, vil det ta tid før man når målet.

Vinter og vår

Normal levetid for en elektromotor som står inne i tørre omgivelser og får regelmessig tilsyn og service, er ca. 30 år, ifølge Jan Erling Kleppe.

– Det vil med andre ord gå vinter og vår før hele motorparken er byttet ut og energisparepotensialet kan nås. Men vi er nødt til å starte en gang, og det er ikke mange energisparetiltak som monner så mye som dette på sikt, sier Kleppe.

Smarte nett

ABBs konsernsjef mener at mer energieffektive elektriske motorer bare er ett skritt for å spare energi.

– Dette utgjør bare halvparten av strømsparingen som kan oppnås ved å bruke moderne teknologi i alle faser av generering, distribusjon og forbruk av kraft. Teknologiutvikling gjør det også mulig å bygge mer energieffektive strømnett, som kan oppnå større besparelser enn det enkeltprodukter klarer. Men slike smarte strømnett vil ta tid å utvikle og vi er nødt til å redusere strømforbruket betydelig allerede i dag, skriver Hogan.

Han kommer med et lite hjertesukk:

– Den største utfordringen for å realisere det store potensialet som dagens teknologi allerede gir, er mangelen på bevissthet omkring fordelene av de tilgjengelige alternativene.

Les også:

– Norge må kjenne sin besøkelsestid

Sveitserne dropper kjernekraften

– Bør utfase kjernekraften

Vi kan bli 77 prosent fornybare

Tyskland stenger atomkraftverkene innen 2022