De siste årene er en rekke Internett-prosjekter startet opp i Norge, men noen går tøffe tider i møte. – Svært mange av de nye Internett-selskapene er for lettvinte og vil få problemer, spår teknologiinvestoren Åsmund Sløgedal, sivilingeniør og administrerende direktør i det nye venturekapitalselskapet Venturos. Det ble dannet etter at eierne bak det kjente Teknoinvest valgte å gå hver sin vei.
Sløgedal er på ingen måte en nykommer i norsk informasjonsteknologi (IT). Han satt i ledelsen av Norsk Data fra 1976 frem til 1989, da han gikk sammen med ND-gründeren, sivilingeniøren og skipsrederen Terje Mikalsen for å jobbe med venturekapital.
Katastrofer på vent
– For mange av de nye Internett-selskapene har det vært for enkelt å få finansiert ulike portaler. Teknisk er det jo ikke spesielt vanskelig. Det er imidlertid ikke plass til alle de nye selskapene. Dessverre for disse selskapene, og dem som har investert i virksomhetene, er katastrofen få museklikk unna, tror teknologiinvestoren.
Prisingen av prosjektene har vært alt for høy med for liten kobling til risiko og fremtidig inntjeningspotensial. – Dette kommer til å endre seg. Det er mye god kunnskap i dårlige erfaringer.
Venturos investeringsfilosofi går ut på å være mye mer teknologiorientert og langsiktig. Her regnes ikke Internett-portaler som noen teknologiinvestering. Selskapet sitter inne i prosjektene fem til ti år før de selger ut. – Det tar tid å utvikle god teknologi. On a rainy day you need long term investors.
– Vi synes at Internett er svært spennende, men satser heller på prosjekter som bidrar til det teknologiske fundamentet for Internett, såkalte enabling technology. Slik teknologi ligger mye lenger fra markedet og krever vesentlig større langsiktighet av investorene.
Gode prosjekter mangler
Sløgedal er styreformann i Iterated Systems, som før var en høyt profilert norsk investering i USA. Det har tatt svært lang tid før dette selskapet, som startet med teknologi for fraktalbasert billedkompresjon, viste gode resultater i markedet. Nå ser det ut til at selskapet vil lykkes gjennom en viktig kontrakt med Ford Motor Co.
– Dessverre er det for få gode teknologiprosjekter i Norge. Det er ingen mangel på prosjekter, men det store gross av Internett-prosjekter kan knapt kalles teknologibasert. Det handler stort sett om tilpassing av hylleteknologi der målet er å få noe ut av nye markeder, sier Sløgedal.
De ulike ventureselskapene konkurrerer om de gode prosjektene, men på tross av konkurranse er det også et omfattende samarbeid mellom dem. I USA er slikt samarbeid svært vanlig. Der er det ventureselskapene som har best ekspertise på det aktuelle området og gjerne tar på seg rollen som ledende investor.
I Norge har Venturos samarbeidet med flere norske og amerikanske ventureselskaper.
Lite norsk forskning
Sløgedal er bekymret for den manglende satsingen på forskning og utvikling (FoU) i Norge. Til tross for at det er nok kapital, har dette vært med på å lede til en manko på gode teknologiprosjekter.
– Det er en myte av vi har et så høyt utdanningsnivå her i landet. Det er faktisk meget lavt på mange områder innen teknologifagene, og spesielt for sivilingeniører. Det er selvfølgelig et handikap at vi er et lite land med et lite hjemmemarked, men Finland har bevist at det går an å lykkes allikevel. De unge i Norge ser heller ut til å velge journalistikk, juss og økonomi i stedet for ingeniørfag – uten at det gjøres noe særlig med det. Dette vil gjøre situasjonen ennå verre på lang sikt.
Venturos har ikke gjort seg avhengig av det norske markedet. Halvparten av investeringsporteføljen er plassert i USA. – Et så stort engasjement i USA gir oss et viktig verktøy for å kalibrere oss mot verdensmarkedet, og dette kommer de norske prosjektene til gode. Det ville være lett å gjøre feil hvis vi bare opererte i Norge. En annen årsak til engasjementet utenlands er at det ikke skapes mange trender i Norge. Derfor er det viktig å være på plass der det skjer.
Behov for fornyelse
– I Norge har det vært snakket om å prioritere midler og satse på vinnere i svært mange år, men skuffende lite har skjedd. Fordelingen av midler til FoU er fortsatt altfor mye preget av rettferdighetsprinsippet. Distriktstankegangen står for sterkt i det politiske miljøet og hindrer nyskaping. Alle vil tjene på en handlemåte der myndighetene tar fra de middelmådige og i stedet gir til dem med størst vinnersjanser.
Sløgedal er bekymret for politikernes mangel på å fokusere nyskapingsprosessen i næringslivet. – Vi kan nok takke oss selv for dette. Folk fra næringslivet viser svært liten politisk interesse, og det store flertall av politikere består av offentlig ansatte. I USA er folk fra næringslivet langt mer politisk aktive – og bidrar i stor grad til å fokusere det politiske apparatet mot fornyelsesprosessene i næringslivet.
– Mange norske politikere har nok vanskelig for å få øye på realitetene. Alle oljepengene virker som en buffer mot forandring. Svært ofte drives forandringer frem når vi må, og med så mye penger må vi ikke forandre oss.
Teknologiinvestor Sløgedal viser gjerne til hvordan økonomiske realiteter har drevet frem en blomstrende høyteknologiindustri i Seattle: Hver gang flyfabrikken Boeing har vært nede i en bølgedal og sagt opp titusener, er det skapt en rekke nye virksomheter etterpå. I Norge er Norsk Data og Kongsberg Våpenfabrikk eksempler på det samme i mindre målestokk. Den politiske viljen til å bevare gamle bedrifter og næringer representerer en kortsiktig interesse for å unngå en kortvarig smerte og står i veien for nødvendige langsiktige interesser.
IT-Fornebu
Venturos er sterkt engasjert i IT-Fornebu og arbeider for å få en del store internasjonale IT-selskaper til å etablere seg på Fornebu. – Miljøet her vil bli en krystallisasjonskjerne som vil fremme vekst i teknologiindustrien i hele Norge. Vi er ganske optimistiske og tror at vi kommer til å lykkes, sier Sløgedal. Han tror at Fornebu er et meget godt sted å teste ut spissteknolog.
I USA jobber overraskende mange utlendinger i den blomstrende IT-industrien, som nok fortsatt vil trekke til seg de fleste. Likevel er det mange, kanskje spesielt russere, som heller vil tenke seg å jobbe i Norge. Russland har mange dyktige folk – og det er ikke langt til Norge.
Sløgedal peker også på forskjellene i hvordan amerikanerne tenker på insitamenter for nyskaperne, noe som gjør det lettere å trekke til seg flinke folk. Norge og andre land i Europa, med unntak av Storbritannia, er ikke spesielt flinke med dette.
Historisk har ikke Norge hatt noen større industrikultur. I Sverige oppsto det viktige næringslivsklimaet for rundt hundre år siden. Den internasjonalt orienterte skipsfarten vår har ikke vært til særlig hjelp. Forholdene var for ulike. Det samme gjelder den tunge prosessindustrien. De som kommer herfra er ikke vant med dynamikken i IT-bransjen.
I Norsk Data-tiden var det alltid vanskelig å skaffe norske ledere med internasjonal erfaring. – Derfor er det viktig at vi satser riktig nå. Vi kan ikke leve som rentenister av oljepengene i all fremtid, sier Sløgedal, som likevel ser mange positive tendenser: – Større internasjonalisering i næringslivet og ungdommer som søker ut og studerer i utlandet.
