4 TB: I dag er den største haddisken i handelen på 4 TB. Men verden trenger noe som pakker dataene veldig mye tettere sammen. (Bilde: colourbox.com)

Spår harddisker på 150 TB

Veksten i lagrete data ser ikke ut til å ha noen ende. Vi lagrer 60 prosent mer hvert år.

Tidligere var veksten mye mindre, samtidig som kapasiteten til harddiskene vokste hurtigere. Det var vanlig at diskkapasiteten økte opptil 60 prosent årlig, men nå tar det typisk fire år å doble den.

Det store problemet vi står overfor, er gapet i lagerkapasitet som åpner seg.

Løsningen er å fylle på med nye harddisker, men det er grenser for hvor mange hundre millioner av dem vi kan, eller bør, ha kontinuerlig snurrende rundt.

Større disker

Dagens disker er resultatet av en rekke innovasjoner som har gjort det mulig å pakke data stadig tettere.

- De største vi bruker i dag har en kapasitet på 4 TB fordelt på fire plater. De har en lagringstetthet på i underkant av 700 Gbit/kvadrattomme, sier direktør for infrastruktur i Hitachi Data Systems, Robert Basilio.

Man tror dagens teknologi (PMR), som lagrer de ørsmå magnetiske domenene loddrett i stedet for vannrett, kan forbedres til rundt 1 Tbit/kvadrattomme, men det vil ta mange år.

Når det skjer, møter man også en slags fysisk murvegg som kalles den superparamagnetiske grense. Blir domenene mindre blir de ustabile og man mister data.

Teknologi til redning

Heldigvis ligger det enda noen teknologier i vannskorpa.

Den første er Shingled Magnetic Recording som gjør at domenene kan overlappe hverandre omtrent som «shingle» på et tak. Det og andre forbedringer kan femdoble arealeffektiviteten.

En annen teknikk «Bit Patterned Magnetic Recording» som bruker skiver med et innpreget mønster for å lagre de magnetiske domenene i stedet for en overflate hvor domenene etablerer seg selv. Det kan virkelig få fart på sakene, men krever en kompleks fotolitografisk prosess som verken blir enkel eller billig.

Slike teknikker kan gi oss nok en femdobling og bringe harddisken godt over den grensen man før trodde fysikken satte opp. Harddisker basert på slik teknologi kan kanskje komme opp i 50 TB i fremtiden.

SER STOR UTFORDRINGER: Direktøren for infrastruktur i Hitachi Data Systems, Robert Basilio, håper intenst på ny diskteknologi som kan løse noen av de lagringsutfordringene verden står overfor. orv

Enda større

Når forskerne ser enda lenger inn i krystallkula ser de for seg at laseren skal inn i disken også.

Den skal brukes til å varme opp det punktet man skriver til. Det gjør at man kan bruke en ny type skiver som har vesentlig mindre kornstørrelse uten at de blir ustabile i romtemperatur. Det skal gi nok en to til tredobling. Spesielt når man klarer å kombinere flere av teknologiene samtidig.

– Kanskje vi klarer å lage en 150 TB harddisk om en del år. Det vil hjelpe veldig på det lagerproblemet vi står overfor, men selv det er ikke nok. Vi må bli mye flinkere til å komprimere data og til og ikke lagre data flere ganger enn vi trenger, sier Basilio.