SANDEFJORD: Dersom virkeligheten blir slik oljeanalytiker dr. Neil McMahon i det anerkjente britiske analysebyrået Sandford C. Bernstein Ltd. sier, så er det grunn til å frykte for norsk oljeframtid.
– Norge reddes av gassen, men oljeproduksjonen kommer til å forvitre i et raskere tempo enn forutsatt, sier han.
Overmoden
Han beskriver en trist status for Nordsjøen. Den er en meget moden oljeprovins. Derfor konsentrerer oljeindustrien seg på andre, mer prospektive, områder.
– Myndighetene må sette inn tiltak for å tiltrekke seg de store selskapene til Nordsjøen. Norge må bli attraktivt. I dag står Norge lavt i kurs hos de store oljeselskapene, sier han.
Rømmer sokkelen
Den raske nedgangen i oljeproduksjonen er årsaken til at de store oljeselskapene, såkalte oil majors, har vendt nesen mot andre mer attraktive områder.
– Vi ser at det investeres i mer ukonvensjonell olje som oljesand i Canada, utvinning av gass fra fjell i USA, og bygging av LNG-terminaler. De får bedre avkastning helt andre steder enn i Nordsjøen, mener McMahon.
Oljeprisen er dilemmaet
En av årsakene til at aktivitetsnivået kommer til å synke er de sterkt varierende oljeprisene.
Enten er de for lave til at det er lønnsomt å bygge ut, eller de har vært for høye til at oljeselskapene har satt inn nødvendige ressurser til å vedlikeholde brønner.
Pengene styrer
Kontantstrømmen styrer virksomhetene. Oljeselskapene vil helst ikke forstyrre kontantstrømmen i gode tider, samtidig skal nye investeringer dekkes av kontantstrømmen.
Det har medført at oljeproduserende brønner ikke blir vedlikeholdt i gode tider, fordi da kuttes inntektene.
Når brønnene ikke er tilstrekkelig vedlikeholdt, faller oljeproduksjonen raskere enn planlagt.
For små funn
Siden Nordsjøen er et modent område er det lite sannsynlig at det gjøres nye store funn. Funnene er som regel små.
– Det er ikke mulig å erstatte reservene i Nordsjøen. Derfor foretrekker de store selskapene å lete utenfor Brasil, hvor mulighetene for store funn er tilgjengelig. Store funn koster mindre å bygge ut. Flere felt i Nordsjøen i dag har en utbyggingskostnad opp mot 80 dollar fatet. Da sier det seg selv at de ikke blir realisert, sier McMahon.
StatoilHydro er utsatt
Han mener at StatoilHydro er i en utsatt posisjon med sin sterke eksponering i Nordsjøen.
– Her er det størst muligheter for tap siden det ikke er penger til vedlikehold av brønner. Jeg er redd vi kan oppleve den raske nedgangen i oljeproduksjonen noensinne med dagens lave oljepris. Jeg tror den lave oljeprisen vil ramme den norske oljeindustrien og statens skatteinngang sterkt, sier McMahon.
Må lokke de store
Han mener at letevirksomheten på sokkelen i mange år framover vil preges av de små oljeselskapene som først og fremst er ute etter å finne, men ikke produsere olje.
– Utfordringen ligger på å åpne for nye områder som gjør sokkelen attraktiv for de store internasjonale oljeselskapene. Sokkelen må gjøres attraktiv slik at det er muligheter for større funn som kan etterfylle oljeselskapenes reserver. Dette må skje så raskt som mulig.
– Det er særlig interessant å åpne for mer aktivitet i områder som kan øke produksjonen og eksporten av gass. Jeg tror ikke Russland er i stand til å øke deres gassproduksjon før etter 2015. Norge er nå i en unik posisjon til å ta og beholde store markedsandeler i Europa, mener oljeanalytikeren.
Våkner politikerne?
– Det er sunt at vi får inn syn utenfra på norsk oljevirksomhet. McMahons synspunkter viser at vi er langt fra å være verdens navle. Vi må snu oss raskt skal vi sikre de inntektene fra sokkelen som ble satt opp i den siste Stortingsmelding om oljevirksomheten. St.meld. 38, 2003 -04, framlagt av forrige regjeringen, sier leder OLF, Per Terje Vold.
– Jeg håper at politikerne biter seg merke i McMahons analyser, sier Vold.
.
