RAPPORT: Er det ikke mer å hente i Hammerfest? Melkøya i bakgrunnen. (Bilde: Statoil)

«Søringer» tar oljepengene

  • Olje og gass

Fafo-rapporten «Varsel om vekst» er ikke hyggelig lesning for alle som satser på at oljen og gassen i Barentshavet vil gi vår nordligste landsdel et løft.

Merkes i sør

– Ser vi på det som faktisk skjer, tyder alt på at utviklingen ikke vil snu Norge på hodet. Tvert imot. De sterkeste ringvirkningene fra utbyggingen i nord vil merkes i sør. Forestillingen om at Norge skal snus på hodet har tilslørt noe av den nødvendige bekymring som burde være der hos lokale og nasjonale myndigheter og kommersielle aktører, sier Jon M. Hippe, daglig leder ved Fafo, til Aftenposten.

Størstedelen av nødvendig kompetansebygging og oppdragsvirksomhet vil ifølge Fafo foregå på stedene der det allerede i dag er betydelig olje- og gassvirksomhet, nemlig i Rogaland, Hordaland, Midt-Norge, Oslo og Akershus samt i utlandet.

Nordnorsk næringsliv er ifølge forskerne «for spinkelt og består av relativt ressurssvake foretak».

Konklusjonene står i sterk kontrast til en ECON-rapport fra i fjor, der det het at oljeeventyret ville snu landet på hodet og gi Nord-Norge et markant økonomisk løft.

Få nye jobber

Det som vil skje nordpå, vil ifølge forskerne være konsentrert om enkelte sentra på Helgeland, i Vesterålen, Tromsø og Hammerfest/Alta.

– Av fire ulike framtidsscenarioer er noen vekstenklaver i nord det mest sannsynlige utfallet, sier Hippe.

Forskerne mener det meste av gevinsten fra Snøhvit-utbyggingen er tatt ut for Hammerfests del. De leverer følgende pessimistiske spådom:

- Det skal mye til før det blir betydelige sysselsettingseffekter i Nord-Norge, selv med flere drivferdige funn i havet utenfor, sier Hippe.