Søppel i rør uten problem

  • nyheter_bygg

Alle utslippskrav overholdes, selv om mengden oppløst organisk avfall i utløpet økte noe.

Kloakkrenseanleggene i Norge er unike iden forstand at norske kommuner stort sett er de eneste i verden som bruker en mekanisk-kjemisk renseprosess. Normalt ellers i verden er biologiske rensing.

Det hersker derfor stor usikkerhet og ikke minst uvitenhet knyttet til bruk av søppelkverner for matavfall, kombinert med norske renseanlegg.

På oppfordring fra Enviropartner har Tinn kommune, som første i verden gjennomført en før- og etteranalyse i forbindelse med innføring av avfallskverner. Så nær som en, ble alle husstandene i Ausbygdi utstyrt med søppelkverner.

Renseanlegget er fra 1982. I 2002 ble det installert ny innløpssil, ellers er anlegget uforandret. Det er dimensjonert for 1300 personekvivalenter, PE. I dag er det tilknyttet rundt 450 PE.

Måleresultatene etter innføringen av matavfallskvernene viser at et vanlig avløpssystem og dette renseanlegget fint holder seg innenfor myndighetenes utslippskrav - uten ekstra anleggsinvesteringer. Utslipp av organisk stoff økte. Fosforgehalten var uendret, slammengden redusert (sic!), mens avfall fra sandfellene økte noe.

Omfattende målinger

Prosjektet i Tinn kommune ble utført i Austbygdi, en bygd øst for Rjukan, hvor renseanlegget har utløp til Tinnsjøen. Til sammen 80 husstander, en kafeteria, et bakeri pluss et pleie- og aldershjem innførte matavfallskverner. Dette tilsvarer ca 150 husholdninger. Kommunen gjennomførte før-målingene i renseanlegget i perioden desember 2003 - januar 2004. Avfallskvernene ble montert i første uken av februar. Etter-målingene etter ble gjennomført over til sammen syv uker i februar - mars.

I tillegg ble avløpsnettet videofilmet for å sjekke påvirkningen i avløpssystemet. De strekningene som ble sjekket, ble spylt før avfallskvernene ble montert og ny kontroll foretatt etter prøveperioden.

Målinger ble gjort både på innløp, utløp og av slammet. Kommunen har også foretatt en brukerundersøkelse i forbindelse med prosjektet.

Som ventet

- Undersøkelsene bekrefter det vi trodde. Mengden av organisk avfall økte, mens fosforutslippet er uforandret, selv om mengden inn økte. Det ble ingen problemer i avløpssystemet, forteller Jørund Ofte i Tveiten Rådgivende ingeniører. I renseanlegget økte utskilling av fast organisk avfall i sandfangene, mens oppløst organisk avfall gikk nærmest uforandret gjennom prosessen.

- Dette økte forurensingen noe fra anlegget, hvilket ikke er bra, understreker Ofte. Totalt økte utslippet av organisk stoff med 35 prosent, men utslippene fra renseanlegget lå fortsatt godt under kravet fra myndighetene.

Jørund Ofte forklarer at myndighetenes krav er uklare og at renseanlegg kan komme inn under forskjellige godkjennelsesregimer. For utslipp til innsjøer har kommunen godkjennelsesmyndighet opptil 1000 PE. Over dette nivået er det fylkesmannen som skal godkjenne.

I forslag til ny avløpsforskrift vil kommunen få godkjenningsmyndighet opptil 2000 PE. Det vil stilles krav til sekundærrensing dersom nye anlegg er dimensjonert for mer enn 2000 PE. Normalt innebærer det et biologisk rensetrinn. Dette kravet dekker også for eksisterende anlegg hvor forutsetningene endres vesentlig. - Tilføres mer organisk avfall, kan dette i marginale tilfelle bety større investeringer i et biologisk renseanlegg, mener Ofte.

Mindre slam

Overraskelsen var stor da det viste seg at slammengden ble redusert med hele 60 prosent i snitt. I rapporten som Enviropartner har skrevet etter prosjektet, påpekes forskjellige forhold som kan være årsaken til denne reduksjonen.

Et forslag er at mer partikulært stoff blir igjen i sandfanget. Dette økte med hele 97 prosent til 0,228 kg/m 3. Et annet forslag er at slammet blir lettere nedbrytbart og brytes ned over lengre tid i et luftet slamlager.

Glødetapet, eller flyktig tørrstoff, økte med seks prosent, til 79,2 prosent. Rapporten slår fast at dette øker muligheten for gassproduksjon fra renseanlegget.

- Den reduserte slammengden reduserer behovet for transport. Ses dette i sammenheng med det reduserte behovet for innhenting av avfall, brukes mindre energi og dermed også redusert utslipp av CO 2 og NO x i forbindelse med renovasjonen, forteller Sigurd Oseid i Enviropartner. Han påpeker at hentefrekvensen for avfall kan reduseres til det halve med avfallskverner. Samtidig fjernes luktplager i hjemmet og søl og rotteplage i forbindelse matavfallshåndteringen.

Den økte mengden av matavfall i avløpssystemet påvirker ikke dette. - Det eneste som ble oppdaget var lange fibre enkelte ganger i skjøter, noe som sannsynligvis skyldes bananskall eller maisrester, forteller Ofte.

Må tilpasses lokale forhold

Både Ofte og Oseid påpeker at resultatene ikke er entydige. Mye avhenger av lokale forhold og det kan være flere hindringer i veien.

Eksisterende avfallsordninger med langsiktige kontrakter for henting og deponering av matavfall for kompostering, er en begrensede faktor. Uklarheter i regelverket skaper usikkerhet om kostnadene ved innføring av matavfallskverner. Og ikke minst er tilstanden til avløpssystemet avgjørende. Hvor mye lekkasjer, hva med innsig av overvann, renseprosess før utslipp, osv. - En anleggseier må vurdere våre resultater opp mot sitt eget anlegg og ta konsekvensene av de valg han gjør, påpeker Ofte.

- Dette er innfløkt. Forskrifter endres og praksis ved avfallshåndtering varierer fra kommune til kommune, og dagens ordninger er svært forskjellige. Mange har økonomiske interesser i dette. Derfor kan det ta tid før kommunene innfører matavfallskverner, sier Oseid.

I Tinn kjøpte kommunen avfallskvernene og monterte disse hos brukerne, uten ekstra kostnad for husstandene. Regningen dekkes over renovasjonsavgiften. Prisen på en kvern ligger på ca 1200 kroner, pluss montasje.

Brukerundersøkelsen slår fast at alle er fornøyd med kvernene. Det eneste er at enkelte klager på noe støy når kverna går. Kverna står montert i sluket på oppvaskkummen. Matavfallet skyldes ned med kaldt vann. Dette gjøres for at fettet ikke skal være flytende og dermed enklere å skille ut i rensestasjonen. Borte er den uhygieniske og sølete matavfallsposen under vasken og i samlestativet ute.