TID: Studentene somler mindre og mindre, viser tallene. (Bilde: Dag Yngve Dahle)

Somler mest i Nesna og Narvik

  • Karriere

TALLENE FOR GJENNOMFØRING

  • Høgskolen i Akershus: 94,3
  • Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo: 94,1
  • Norges Idrettshøgskole: 93,5
  • Norges Veterinærhøgskole: 93,1
  • Norges Musikkhøgskole: 92
  • Høgskolen i Harstad: 91,6
  • Høgskolen i Bergen: 91,1
  • Høgskolen i Sogn og Fjordane: 90,2
  • Høgskolen i Sør-Trøndelag: 89,5
  • Høgskolen i Oslo: 89,2
  • Høgskolen i Nord-Trøndelag: 88,5
  • Høgskolen i Buskerud: 88,2
  • Høgskolen i Stord / Haugesund: 87
  • Høgskolen i Hedmark: 87
  • Høgskolen i Lillehammer: 86,5
  • Høgskolen i Volda: 86,2
  • Høgskolen i Telemark: 85,4
  • Universitetet i Tromsø: 84,9
  • Høgskolen i Gjøvik: 84,9
  • Universitetet i Agder: 84,7
  • Høgskolen i Molde: 84,7
  • Universitetet i Stavanger: 84,5
  • Universitetet i Oslo: 83,8
  • Høgskolen i Østfold: 83,6
  • NTNU: 83,4
  • Høgskolen i Vestfold: 82,2
  • Høgskolen i Bodø: 81,9
  • UMB: 81,8
  • Høgskolen i Finnmark: 81,1
  • Universitetet i Bergen: 80,2
  • Norges Handelshøyskole: 78,3
  • Høgskolen i Narvik: 74,2
  • Høgskolen i Nesna: 52,2

Prosentandel som gjennomfører avtalt studieplan. Kilde: DBH.

GJENNOMFØRINGSGRAD TOTALT SETT

  • 2006: 82,2
  • 2007: 82,8
  • 2008: 83,5
  • 2009: 84,9
  • 2010: 85,2

Prosentandel som gjennomfører avtalt studieplan. Kilde: DBH.

Studentene er ikke like effektive over alt. Det viser statistikk fra Database for statistikk over høgre utdanning (DBH).

Ved Høgskolen i Nesna tok kun 52,2 prosent av studentene studiepoengene de hadde planlagt å ta. Tallene, som viser andelen studenter som fulgte studieplanen og fullførte på normert tid, viser at skolen på Nesna skiller seg ut.

Her stryker flest studenter

Flere faktorer

Ingen andre læresteder er i nærheten av å ha så lav gjennomføringsgrad som Høgskolen i Nesna.

– Tallene for Høgskolen i Nesna er ikke korrekte. Vi har ikke fått alle studentene over på det nye registreringssystemet som brukes for å rapportere inn slike data, og tallene gir derfor et feil bilde av gjennomføringsgraden blant våre studenter. Dette skyldes delvis at vi for noen år siden valgte et papirbasert registreringssystem, noe som skulle vise seg ikke å være lurt, sier Margrete Norheim, fungerende rektor ved Høgskolen i Nesna.

2009-tallene viser en tilsvarende lav gjennomføringsgrad ved Høgskolen i Nesna. For noen år siden lå gjennomføringsgraden på cirka 80 prosent, som også er lavt sammenliknet med andre læresteder.

– Det er vårt ansvar å få rapportert inn korrekte tall, og det er uheldig at vi ikke har fått det til. Men vi jobber med saken, og allerede kommende høst skal tallene etter planen være riktige, sier Norheim.

Østfoldinger studerer minst

Varierer

Høgskolen i Narvik har nest flest forsinkede studenter. Der gjennomførte 74,2 prosent av studentene studiene på normert tid. HiN er også skolen som hadde høyest strykprosent i fjor, noe som kan ha ført til den noe beskjedne gjennomføringsgraden.

Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen er i samme kategori, men skolen har mange deltidsstudenter gjennom programmet NHH Executive. Mer overraskende er det at Universitetet i Bergen ikke kan skilte med høyere gjennomføringsgrad enn 80,2 prosent.

UiBs rektor Sigmund Grønmo viser til at UiB kommer bedre ut når det gjelder hvor mange studiepoeng studentene faktisk tok.

– Der kommer vi svært godt ut, det vil si på en tredjeplass blant universitetene, bare litt bak NTNU og noe mer bak Universitetet i Stavanger, sier rektoren.

Tallene viser at Universitetet i Tromsø er universitetet der studentene somler minst.

Ambisjoner

Grønmo mener hans studenter er mer målbevisste enn andre studenter.

– Dette kan bety at vi har mer ambisiøse studenter enn de andre universitetene. Det ser vi ikke som noe stort problem. Vi vil gjerne ha ambisiøse studenter. Resultatene er bedre enn for de fleste andre universitetene, selv om avstanden mellom ambisjonene og resultatene er større, sier Grønmo, som nå vil undersøke om universitetene følger samme rutiner for rapportering av slike data.

Flest

Flest fullfører etter planen ved Høgskolen i Akershus, Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo samt de andre vitenskapelige høgskolene. Fullføringsgraden er generelt høyere ved profesjonsorienterte høyskoler enn mer teoretisk orienterte universiteter.

Statistikkene viser også at flere og flere tar de studiepoengene de hadde planlagt å ha. Totalt sett har andelen steget fra 82,2 prosent i 2006 til 85,2 prosent i 2010. Det er i tråd med at strykprosenten faller i samme periode: Færre stryker, flere fullfører.

Ingeniørstudenter stryker ofte