BARN: Det er ekstra viktig å beskytte barn mot solen. Fredrik Haga (1,5 år) tar oppgaven på alvor. (Bilde: CAMILLA AADLAND)
SOLPLASTER: UV-varsleren gir deg beskjed om når du bør ta på mer solkrem, og når huden din har fått nok sol. (Bilde: AC-SunCare Institute as)
BESKYTTER: En dusj med solkrem beskytter mot solens farlige UV-stråler. (Bilde: CAMILLA AADLAND)
BESKYTTER: En dusj med solkrem beskytter mot solens farlige UV-stråler. (Bilde: CAMILLA AADLAND)
BESKYTTER: En dusj med solkrem beskytter mot solens farlige UV-stråler. (Bilde: CAMILLA AADLAND)
FILTRE: Solkremene beskytter ved hjelp av ulike filtre. Flere og flere beskytter mot både UV A og UV B-stråling. (Bilde: CAMILLA AADLAND)
FILTRE: Solkremene beskytter ved hjelp av ulike filtre. Flere og flere beskytter mot både UV A og UV B-stråling. (Bilde: CAMILLA AADLAND)
MÅ PÅ: Maria Sikström smører inn lille Fredrik Haga med solkrem. Det er ekstra viktig å beskytte barn i solen. (Bilde: CAMILLA AADLAND)
MÅ PÅ: Maria Sikström smører inn lille Fredrik Haga med solkrem. Det er ekstra viktig å beskytte barn i solen. (Bilde: CAMILLA AADLAND)
MÅ PÅ: Maria Sikström smører inn lille Fredrik Haga med solkrem. Det er ekstra viktig å beskytte barn i solen. (Bilde: CAMILLA AADLAND)
FAKTOR Jo høyere faktor, jo bedre beskytter solkremen mot UV B-stråler. (Bilde: L'OREAL)

Solvett - redning for huden

Solplaster

Et lite plaster kan gi deg beskjed når du trenger mer solkrem og når du bør trekke deg tilbake fra solens stråler. Den lille UV-varsleren festes på tørr hud eller et annet sted som får like mye sol som huden. Plasteret påføres like mye solkrem som huden. Det blir aktivert med en gang, og får en blålilla farge.

Når plasteret etter en stund får en brunlig farge, er det tid for å smøre på mer solkrem. Etter hvert blir UV-varsleren oransjegul. Da er det tid for pause fra solen. Blir du værende i solen, blir du sannsynligvis solbrent.

– UV-varsleren måler akkurat hvor mye sol du tåler. Solkrem er bare et filter, og vil aldri blokkere solen helt. Du vil få sol på huden selv med krem, derfor er det viktig å måle mengde sol, sier Torgrim Andersen, som står bak UV-varsleren i Norge. Han spår at UV-varsleren er viktigere enn solkrem om ti år.

Solvettreglene

1. Ta pauser fra solen - spesielt mellom klokken 12 og 15.

2. Bruk klær, solhatt og solbriller som beskyttelse.

3. Bruk solkrem med faktor 15 på ubeskyttet hud.

4. Bruk av solarium øker risikoen for hudkreft.

Kilde: Den Norske Kreftforening



UV-indeks Tilsvarer

0-2 > Vinter i Norge

3-5 > Sør-Norge vår og høst

> Nord-Norge mai til august

6-7 > Sør-Norge i juni og juli

> Høyfjellet i mai

> Spania i begynnelsen av april

8-10 > Isbre/høyfjell med snø i juni og juli

> Ved Middelhavet om sommeren

11+ > Kanariøyene og Alpene om sommeren

> Områder nær Ekvator

12 > Tillatte solarier i Norge

Ved UV-indeks 0-2 kan du trygt være ute uten solbeskyttelse. Jo høyere UV-indeks, jo viktigere er det å følge Solvettreglene.

Kilde: Den Norske Kreftforening

Det er solens ultrafiolette stråling som kan gi både solforbrenning, kreft, brunfarge og D-vitamin.

Denne UV-strålingen kan deles opp i UV A, som har bølgelengdeområde på 320-400 nanometer og UV B, på cirka 280-320 nanometer.

Tidligere var man mest opptatt av UV B-strålingen, som er den som gir solbrenthet. Solfaktor er graden av beskyttelse mot solbrenthet, det vil si UV B.

Faktor er et universelt system som gjør at solkrem fra ulike produsenter med samme faktor gir samme grad av beskyttelse. Et produkt med solfaktor 10 slipper inn dobbelt så mye UV B som et produkt med solfaktor 20.





Ulike filtre

De fleste solkremene produseres nå også med filter mot UV A-stråling, og Statens strålevern understreker at det er viktig å skaffe seg en solkrem som beskytter mot begge deler. UV A-strålene gjør oss ikke solbrente, men de skader huden dypere ned og kan medføre tidligere aldring enn normalt. UV A-stråling er trolig også en medvirkende årsak til hudkreft.

Mange solkremer har både organiske og uorganiske molekyler som filter. Organiske molekyler absorberer energirik stråling, innen et visst område av bølgelengdene. Denne strålingen omdannes til mindre energirik stråling, som derfor er mindre skadelig. De organiske filtrene legger seg øverst i overhuden, i de døde hudcellene i hornhuden.

Uorganiske molekyler er gjerne betegnet som fysiske filtre. Dette er mineralske forbindelser, som for eksempel titanoksyd, som beskytter ved å reflektere solstrålene. Mange husker sikkert den hvite kremen som la seg utenpå huden.

– Problemet er at jo større partiklene er, jo mer hull er det mellom dem. Forskerne har lykkes i å fremstille mindre og mindre partikler av de uorganiske molekylene. Dermed er filteret mer homogent, og det trekker mer ned i huden enn før, forklarer vitenskapelig direktør Lise-Nette Opheim i L'Oreal Norge.

Regelverk

I henhold til kosmetikkregelverket finnes det en liste med hvilke filtre det er lov å bruke i solkrem. Fremdeles finnes det flest UV B-filtre, men det er også noen UV A-filtre. De første fotostabile UV A-filtrene ble utviklet av L'Oreal, og kom på markedet for cirka ti år siden. Kremens fotostabilitet er viktig, det vil si at kremen har filterstoffer som ikke brytes ned eller endrer struktur ved soleksponering.

– I tillegg er det en hel vitenskap å finne måter å binde molekylet til huden på, slik at det ikke forsvinner så lett. Dette kan for eksempel skje i kombinasjon med fett eller silikon, sier Opheim.





Må være tjukt nok

Solkremens faktor sier altså noe om hvor mye den beskytter. – Det bestemmes av mengden filtre som er tilsatt kremen, forklarer forsker Terje Christensen ved Statens strålevern. Han utdyper: – En krem består av en formulering som er en emulsjon av en fett- og en vannbase. Hver krem varierer konsentrasjonen av filtrene, og faktoren blir ulik.

Men det holder ikke med høy faktor, hvis ikke kremen smøres tjukt nok på. – Faktoren er målt opp mot en bestemt tykkelse av kremen. Hvis du bruker solfaktor 30, men bare en tredjedels tykkelse i forhold til produsentens test, er den reelle faktoren bare ti, sier Christensen.

Et voksent menneske trenger omkring 30 ml for en hel kroppspåføring, ifølge Den Norske Kreftforening.

– Faktor måles på mennesker. Da smører man gjerne på huden i firkanter, bestråler med lys og ser når den første rødmen oppstår. Hvis det tar ti ganger så lang tid med solkrem, får man faktor ti. Men faktor ti betyr ikke at man kan ligge ti ganger lenger i solen. For det første holder det ikke bare å påføre solkrem før man går ut i solen og la det være med det. Dessuten understreker alle hudleger at man ikke skal bruke solkrem til å forlenge tiden i solen, understreker Opheim.

Ut på dato?

– Jeg får mange spørsmål om solkremen folk kjøpte på slutten av forrige sommer kan brukes. Da pleier jeg å si at det er i orden hvis det er mer enn halvparten igjen, flasken har vært godt gjenskrudd, den har vært normalt oppbevart, og ikke ligget i et stekende bilvindu for eksempel. Men det er viktig å ta en titt på kremen. Hvis den har skilt seg, lukter eller ser rar ut: Kast den, sier direktør Lise-Nette Opheim i L'Oreal Norge.

Ifølge et nytt kosmetikkregelverk må alle nye solkremer merkes med hvor lenge de er holdbare etter åpning.

– De fleste solkremer har trolig en holdbarhet på ett år etter at de har vært åpnet, men hvis produktet er mye utsatt for sol og varme, slik at det for eksempel har skilt seg, ville jeg ikke ha brukt det igjen. Filtrene tåler det, men ikke emulsjonen. Det betyr at du ikke får jevn beskyttelse, forteller Opheim.