Solplasten - eller Power Plastic, som er Konarkas varenavn - er robust og fleksibel, og skal bli billig og uhyre enkel å produsere i store mengder. (Bilde: Konarka)
Amerikanske polymerer vil ta innersvingen på norsk silisium til solcelleproduksjon, tror markedsdirektør Daniel Patrick McGahn i Konarka Technologies Inc. (Bilde: Atle Abelsen)

Solplast utfordrer norsk silisium

  • energi

Det amerikanske firmaet Konarka Technologies Inc. har utviklet en teknologi som allerede er tatt i bruk av det amerikanske forsvaret.

De produserer tynnfilm-solceller basert på ledende polymerer, som er trykket rett på en plastduk.

Resultatet er en lite effektiv, men svært fleksibel solcelleanordning som kan brettes og rulles sammen og herjes med, og som til og med kan anvendes som for eksempel teltduk – med kamuflasjefarge, skriver tidsskriftet Elektro i siste utgave.

– En hærstyrke har stort behov for et robust og fleksibelt produkt til alt utstyr som trenger strøm og ladestrøm, sier markedsdirektør Daniel Patrick McGahn på en nanoteknologikonferanse i Boston.

Nanoteknologisk

Nanoteknologi spiller en vesentlig rolle i utvikling av Power Plastic. Konarka samarbeider med et annet firma, Evident Technologies Inc., for å dekke et større spekter av lys som kan sette fart i elektronene i solcellene.

Mens Konarka bearbeider sine polymerer i nanoskala for å optimalisere konduktivitet og andre viktige egenskaper ved materialet, baserer Evident sin teknologi på såkalte quantum dots.

Dette er ørsmå "prikker" av halvledermateriale i nanoskala med svært interessante fotoelektriske egenskaper.

– Vår polymer utnytter sollyset fra det synlige spekteret og oppover mot ultrafiolett. Isolert sett har vi en langt lavere virkningsgrad enn konvensjonelle silisiumbaserte solceller. Men, kombinert med Evidents teknologi, som ligger i den andre enden av skalaen på sollyset, kan vi oppnå en virkningsgrad som overgår selv de beste konvensjonelle solcellene, tror McGahn.

Begrenset silisium

Nå jobber andre med å forbedre effektiviteten på silisiumbaserte solceller, fra dagens 16–17 prosent, til opp over 20 prosent.

Den teoretiske grensen ligger rundt 30 prosent. Men problemet med silisiumbaserte solceller, i tillegg til at de er stive, tunge og skjøre, er at de baserer seg på en begrenset ressurs.

I dag lages solceller i praksis av avfallsprodukter fra elektronikkindustrien, som krever store mengder «wafers» (silisiumskiver).

– Vi tror vi kommer i gang med kommersiell produksjon av Power Plastic innen 2–3 år. Da vil vi kunne produsere store mengder, raskt og billig. Solcellene vil bokstavelig talt trykkes på plasten, som rulles ut i stor hastighet. Og med de skalaene vi ser for oss, vil dette bli billig, lover McGahn.