Solfaktoren kan lure deg

Solkrem kan gi falsk trygghet hvis du ikke tar de nødvendige forhåndsregler. Først og fremst skal kremen påføres i tykke lag. Tuben som har ligget på hytta siden i fjor, og den billige flasken fra sydenturen, kan du glemme. Solfaktorkrem forringes ved lagring.

– Det er alltid en viss risiko ved soling. Vi kan lett la oss lure til å ligge for lenge i solen med solfaktorkrem. Bruningsprosessen går saktere, og vi utsetter oss for mer farlig stråling – spesielt hvis kremen er gammel, sier Johan Moan, professor og forsker ved fysisk institutt på Universitetet i Oslo.

Beskyttelse

Mange forhold påvirker solkremen: Tykkelse og jevnhet under påføring, solkremens egenskaper, hudtype, luftfuktighet, temperatur, årstid og tid på dagen. UV-refleksjon fra snø og vann, og svetting virker også inn.

Så mye som 20 gram solkrem på hele kroppen mener leverandøren vi skal bruke, men det er sjelden vi er så rause. Bare hvis solkremen lagres kjølig, holder den ut holdbarhetsdatoen – vanligvis to-tre år.

Solen sender ut mange typer synlig og usynlig stråling. Den usynlige, ultrafiolette UV-strålingen er farlig for huden i store doser. Ozonlaget filtrerer bort en del, og i tillegg vil overhuden gi en viss beskyttelse. Når vi plutselig utsetter den sarte, hvite huden for store mengder sollys uten beskyttelse av klær, risikerer vi skade.

Tre stråletyper

Det finnes tre typer UV-stråling: UV-A, UV-B og UV-C. UV-B (280-320 nm) er kortbølget lys som vil absorberes i overhuden slik at lite slipper gjennom og ned i huden. Denne strålingen påvirker det øverste hudlaget slik at det dannes brunfarge og vitamin D. UV-A (320-400 nm) er mer langbølget og penetrerer dypere i hudens bindevev. Strålingen kan skade de elastiske fibrene i lærhuden og blodkarene slik at huden blir rynkete. Blodkarene utvider seg, og huden aldres før tiden. UV-C (200-290 nm) slipper i liten grad gjennom til Jorden.

Solfaktorkrem kan beskytte huden og motvirke aldring og solbrenthet. En god solkrem inneholder substanser som absorberer eller reflekterer UV-stråler slik at de ikke får gjort skade. Strålene kan stoppes fysisk eller kjemisk. Antioksidanter – for eksempel vitamin C eller E – kan også tilføres solkremen for å fange opp frie radikaler som forårsaker aldring av huden.

Blokkere

Fysiske blokkere er ugjennomsiktige og reflekterer og sprer UV-strålene. Titandioksid og sinkoksid er de mest brukte, men kalsiumkarbonat, kaolin, magnesiumoksid, jernoksid og talkum er også brukt. De kjemiske filtrene absorberer UV-stråler ved ulike bølgelengder, slik at mindre stråler går inn i huden.

Under påvirkning av UV-stråling dannes pigmenter i huden og du blir brun. Dette er en forsvarsmekanisme kroppen benytter for å beskytte de dypere hudlag mot videre stråling. Pigmentene bygges opp gradvis slik at huden etter hvert tåler mer stråling. Det brune pigmentet er melanin og produseres av spesialceller som kalles melanocytter. Samme prosess skjer når oppskårede epler mørkner.