Søker kraft-Reodorer

Even Bakke leder det nye, danskbaserte venturefondet New Energy Solutions, som har lomma fulle av penger. Han jakter på interessante prosjekter over hele Skandinavia.

- Norge er jo i en særstilling når det gjelder energi, og jeg har stor tro på at det finnes mange gode ideer her i landet som kan utvikles videre, påpeker Bakke.

Selv om Bakke er nordmann, er det lenge siden han har bodd i Norge. Som ung forlot han gamlelandet og dro til University of Colorado i USA, der han studerte mekaniske fag og kjemi. Han begynte han å jobbe i USA og ble der i 25 år. Deretter gikk turen til Sveits, hvor han har vært femten år i ABB i. En del av tiden var han direktør for forskningsavdelingen, og de siste årene ledet han ABBs program for det de kalte High Impact Projects. Dette var brede forskningsprosjekter med stor betydning for hele ABB-gruppen.

Nå er han i ferd med å skifte til en dansk arbeidsgiver, men han har ikke tenkt å flytte fra Sveits. Han vil pendle rundt i Skandinavia med base i alpelandet.

Selv om Bakke har jobbet ute det meste av livet, har ikke interessen for Norge tapt seg. Familie og hytte er med på å knytte båndene.

Sterke sammen

Allerede for over 30 år siden gikk et stort antall små danske banker sammen i investeringsselskapet Bankinvest. 47 av dem eier i dag investeringsselskapet. For fem år siden etablerte de et venturefond for bioteknologi som allerede har gitt stor avkastning. Det tre år gamle tilsvarende fondet rettet mot IT har til nå vært en skuffelse.

Da stilles det større forhåpninger til det nye venturefondet som skal investere i ny energiteknologi.

New Energy Solutions er allerede i gang i Danmark. Her har de vurdert tolv forskjellige prosjekter og kommer til å investere i to av dem. Over sommeren vil fondet ha tilgang til nesten 400 millioner kroner, og målet er å komme opp i det dobbelte.

Fra grasrota

- Mye av satsingen på ny energiteknologi i Danmark, som for alvor tok av med vindturbiner, kommer fra grasrota, sier Bakke. Det begynte med at enkeltindivider satte opp slike på egen eiendom. Overskuddskraften ble solgt til energiselskapene.

Norge burde ha et enda større potensial for vindkraft, hvis vi tenkte mer som danskene og stimulerte til privat utbygging, mener han. I tillegg bør skatteregler og andre incentiver tas i bruk for å stimulere til slik utvikling.

Danskene er også kommet i bruk av biomasse. Bønder bruker halm og gjødsel for å lage energi. Amerikanerne har også kastet seg over det området som de kaller micropower, som er kraftstasjoner på mindre enn en MW. I løpet av få år har innsatsen økt fra nesten ingen ting til over en milliard dollar årlig for å utvikle ulike teknologier i denne kategorien. Noe av årsaken til denne økningen er fremskrittene i kraftelektronikk, som gjør det enklere og billigere å konvertere mellom likestrøm og vekselstrøm, endre frekvens og utføre målinger.

Bakke tror det er det finnes slike prosjekter i Norge også, i tillegg til at han håper å høre fra folk med gode ideer til hvordan vi kan høste mer og billigere energi direkte fra solen.

Europas batteri

Bakke tror Norge har mer å by tilby på energisiden. Han ser for seg at norske vannkraftverk kan brukes som energimagasiner for europeisk overskuddskraft. I Europa varierer strømprisen sterkt over døgnet fordi det er så vanskelig å regulere kraftverkene. Ved å bruke slik overskuddskraft til å pumpe vann som har gått gjennom norske kraftverk, tilbake til magasinet, kan den regenereres om dagen når kraftprisen er høy.

Bakke synes småkraftverk er interessante og tror det er et stort potensial for å utvikle og bruke slike i Norge.

- Jeg er sikker på at det finnes en lang rekke lokale kraft-Reodorer rundt om i Norge, sier Bakke. Han tror det eksisterer mye interessant teknologi for å hente kraft ut fra alle de små elvene og bekkene som renner over alt og som kan bli til gode investeringsprosjekter.