NYHETER_BYGG

Søker det perfekte lydbilde

Veslemøy NestvoldVeslemøy NestvoldVeslemøy NestvoldVeslemøy Nestvold
24. okt. 2002 - 11:14

Minst ni av ti publikummere skal få både førsteklasses lyd- og synsopplevelser i salen når operaen i Bjørvika åpner.

Derfor jobber arkitektkontoret Snøhetta og rådgiverne bs-akustikk og Arup Acoustics med å bestemme hvilke kvaliteter salen skal ha i forhold til for eksempel etterklang kontra tydelig tale.

I nord-europeisk sammenheng velger man vanligvis å satse på en fyldig og bred orkesterklang med etterklangtid rundt 1,7 sekunder. Det vil også operaen i Norge få.

GøteborgOperaen og Semper-Operaen i Dresden er forbilder. Ulempen er at tekst og artikulering av ord blir mindre tydelig.

Sør i Europa legger man mye større vekt på taletydelighet, og dermed kortere etterklang. Et poeng er at de fleste operatekster er skrevet på italiensk, tysk og spansk.

Tidkrevende arbeid

Første fase i prosjektet gikk ut på å sikre tilstrekkelig volum for hver enkelt tilhører i salen, rundt 10 kubikkmeter luft pr. hode. Jo mer volum, dess lengre etterklang. Antallet seter er mer avhengig av politiske avgjørelser og varierer fra land til land. Operaen i Oslo får 1400 sitteplasser. Til sammenlikning har operaen i spanske Valencia, som også er under bygging, valgt 1600 som optimalt antall plasser.

Deretter er det viktig å definere hva som er en fullverdig operaplass, både med tanke på lyd- og synsinntrykk. - Vår opera får svært mange gode plasser, understreker prosjektleder Tarald Lundevall i Snøhetta arkiektkontor.

Trinn to i prosessen har vært å få volum og romkonseptet til å henge sammen. I motsetning til operaen i Gøteborg har Snøhetta valgt såkalt fullstendig partærnivå, en heving rundt parkett, i stedet for en hel parkettflate. Dels bryter det ned størrelsen, og flere får førsteradsopplevelse i operaen. I tillegg får operaen tre gallerier over partær.

Akustikerne vet at det er lurt å ha en volumøkning i toppen av rommet som fungerer som akustiske ører. Hvis man tenker seg et tverrsnitt gjennom salen, og sammenlikner dette med et hode, så er det utvekster på hver side omtrent som ørene. Økt volum gir økt etterklang, dette er grunnen til ørene, og man kan få et stort volum uten å øke takhøyden.

En varm verden

Hittil har Snøhetta og konsulentene jobbet i digitale, romlige modeller. Faren med hesteskoer eller halvsirkelformede rom er at lyden samler seg i et akustisk fokus, slik at du ikke får spredd lyden ned til tilhørerne. I og med at volumet på salen nå er gitt, gjenstår finjusteringer som vinkling på himlinger, krumninger på balkongfronter og findesign av stoler og rader.

For å få spredd lyden er utformingen av balkongfrontene særdeles viktige. En krum balkongfront vil spre lyden i mange retninger. Type krumning kan testes ut i digitale modeller.

- Etter å ha gjennomført programmering og laget en grovmodell for digital testing, er vi i gang med tester i en fysisk modell i 1:50 hos våre samarbeidspartnere i England. Der benytter vi infrarødt lys som utgir seg for å være lydbølge, hvor vi kan illudere ulike frekvensmønstre og ulike konstruksmessige valg.

Lundevall har knyttet til seg både norske, svenske og engelske konsulenter for å lage den beste sikt- og lydopplevelsen for kommende operagjengere. Tidlig i 2003 kommer modellen til Norge med tilråinger i detaljutformingen.

bs akustikk og engelske Arup Acoustics fikk kontrakten på akustisk rådgiving i operasalen. Sivilingeniør Lars V. Strand i bs akustikk forteller at de har jobbet med digitale strålegangsmodeller i over ett år for å simulere lydstråler i rommet. Dermed dannes et systematisk etterklangsforløp i modellen. For å illudere mennesker i modellen, legges det inn absorberende flater og man kan lage lydbilder både med full og halvfull sal. - For å unngå opphopning av lyd studerer vi reflekterende materialer i ulike vinkler. Dette er en viktig del av den akustiske designen av et rom.

Både gulv, balkong og bakvegg i salen vil bli kledd i tre av en lys og hard tresort, delvis limt og formet i bølger. Setene får tekstiloverflate, mens takutforming vil bli avgjort senere. Valget av tre på overflatene er ønsket om å skape en kontrast til foajeen som har et moderne og kaldere uttrykk i glass, stein, betong og stål. - Vi vil lede publikum inn i en varm verden, og gi dem en opplevelse av en klangverden.

Digitale siktlinjer

Siktlinjer er også utarbeidet detaljert for hvert enkelt sete i en digital modell. Vinkelen på parkettnivået ble blant annet justert ut i fra dette arbeidet.

Rundt 1350 plasser skal ha perfekte siktforhold. Et av kriteriene er at du som publikummer skal kunne se bakhodet på dirigenten og tre firedeler av scenegulvet. - Ytterligere to år vil gå med til å utarbeide perfekte lyd- og siktforhold. Vi kommer til å foreta en ny siktlinjeevaluering på et senere tidspunkt når akustikkarbeidet er ferdig, sier Lundvall.

Den prestisjetunge Semper-operaen har dårligere siktforhold enn hva den norske arbeidsgruppen legger opp til. Operaen i Gøteborg har meget gode siktforhold, noe som igjen har gått ut over intimiteten i operaen.

- Dette handler ikke om absolutte kvaliteter, men subjektive oppfatninger, sier Lundevall om det utfordrende arbeidet. Han viser til at operaen i Sydney er blitt verdensberømt for sin arkitektur og ikke for sin akustikk, som skal være dårlig.

En del politiske utspill i media har laget plunder i operautformingen. Men både Statsbygg, Den Norske Opera, departementet og Snøhetta er trygge på at de gjør de riktige valgene.

På GøteborgsOperaens hjemmeside www.opera.se kan publikum se hvordan siktvinklene til scenen er fra bestemte plasser ved å enten velge setenummer eller seksjoner i salen. Vår test av sete nr 3062 på bakerste balkong ga dårlig resultat, men da vi klikket på knappen "framåtlutad" fikk vi straks se litt bedre. Kanskje ikke noe å satse på for de med dårlig rygg.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.