Vegdirektør Olav Søfteland varsler gjennomgang av alle tunnelene i Vestfold etter at rapporten etter raset i Hanekleivtunnelen nå er på bordet. (Bilde: Jannicke Nilsen)
HAR PENGER NÅ: ¿ Nå har vi råd til å investere i veier. Om 20-30 år kan det bli vanskeligere, sa veidirektør Olav Søfteland like før han gikk av. Han mener at bare stamveiene må rustes opp for 230 milliarder kroner.

Søfteland går av

  • Bygg

Samferdselsdepartementet har ikke gitt Søfteland sparken, hevder han selv.

Men han kan ikke bli sittende så lenge departementet har krevd ekstern og uavhengig gransking av direktoratet.

Søfteland skulle etter planen gå av i november. Da fyllre han 70 år. Etter anmodning fra departementet, skulle han fortsette til 31. januar 2008, da ny Nasjonalt transportplan (NTP) skal være ferdig.

Kjell Bjørvig er konstituert i stillingen som veidirektør.

Les hele rapporten (11 sider).

Uvitende på toppen

I rapporten om Hanekleivulykken – som er utarbeidet av Statens vegvesens internrevisjon blir det avdekket uavklarte ansvarsforhold internt i Vegvesenet. Dette var ukjent for både Søfteland og ledernivået under han.

Samferdselsdepartementet ønsker disse forholdene belyst, og har derfor bedt om ny gransking. Dette kunne ikke Søfteland leve med, og søkte derfor om permisjon.

– Jeg har gjort dette frivillig. I praksis betyr det at jeg går av, sier Søfteland, som opplyser om at han har arbeidsrett.



Fellende

I pressemeldingen om Hanekleivrapporten, heter det at ulike oppfatninger av byggherrerollen og dermed uklare ansvarsforhold, undervurderinger og manglende bruk av dokumentasjon er de sentrale faktorene for vurderingen av det som skjedde under byggingen av E18 Hanekleivtunnelen på 1990-tallet.

Byggingen av Hanekleivtunnelen ble delvis "et offer" for omorganiseringen av Vegvesenet i 1995. Da ble Produksjon skilt ut som egen enhet – nå kjent som Mesta – og Utbygging, det vil si byggherrerollen.

Ingen oversikt

I arbeidet med Hanekleivtunnelen, ble nettopp disse enhetenes ulike roller og ansvarsfordelingen, et problem. Verken Søfteland eller andre ledere i Oslo hadde oversikt.

Heller ikke veidirektøren i Vestfold var klar over det uavklarte ansvarsforholdet mellom byggherre og utførende organisasjon.

E18-prosjektet i Nordre Vestfold ble påbegynt i 1994. Hanekleivtunnelen ble påbegynt i januar 1996 og åpnet for trafikk i 2001.

Uklart og klart

Diskusjonene under omorganiseringen av Statens vegvesen i 1995 om skillet mellom Utbygging som byggherreansvarlig og Produksjon som egen utførende enhet kan forklare de ulike oppfatningene om ansvarsforholdene.

Rapporten slår fast at styringsdokumentene som fastsetter grunnlag og rammer for omorganiseringen likevel er så klare, at det ikke burde resultert i denne organisatoriske usikkerheten.

- I praksis viste det seg likevel at omorganiseringen i 1995 førte til at sentrale aktørers forståelse av den nye organisasjonsmodellen gikk ut på at det overfor Produksjon ikke skulle utøves byggherrestyring i samme grad som overfor entreprenører, heter det i rapporten.

Dårlig sikring

Rapporten viser også til mangler knyttet til sikringsarbeidet som en av de sentrale årsaksfaktorene for raset.

- Avviket mellom forhåndsstipulert bolteantall og faktiske gjennomførte bolting er forklarlig, men det er kritikkverdig at sikring av svakhetssoner med svelleleire ikke er sikret tilstrekkelig, verken av Produksjon ved den opprinnelige tunneldrivingen eller ved ettersikringen. Det synes å bero på en undervurdering fra byggherrens side at utilstrekkelige permanentsikring fra Produksjons side ikke ble rettet opp i arbeidet med tilleggssikringen - dette til tross for at svakhetssonen var registrert, heter det i rapporten.

Omfattende arbeid

Revisjonsteamet har gjennomført et omfattende arbeid for å komme til bunns i Hanekleivtunnel-prosjektet. 23 personer med tilknytning til tunnelprosjektet - fra kontrollingeniører og geologer til prosjektleder og vegdirektør - er intervjuet, og prosjektets eksisterende, gjenværende arkivmateriell er gjennomgått.



Rapporten er tilgjengelig her.