Prosessanlegget på Snøhvit monteres. Foto fra september 2005. (Bilde: Anders J. Steensen)

Snøhvit-sprekk på 160 prosent

  • offshore

Merarbeidene på Melkøya er langt større enn hva Statoils prosjektledelse regnet med.

Modulene levert fra Europa har hatt for dårlig kvalitet, og gjenstående elektroarbeider er langt mer omfattende enn planlagt. Dette betyr lang mer gjenstående arbeid enn de 3 millioner timene som Statoil mente var igjen så sent som i august.

Budsjettsprekkene har i all hovedsak kommet på landanlegget. I plan for utbygging og drift (PUD) godkjent av Odelstinget i oktober 2001 og endelig godkjent i Stortinget i april 2002, er landanlegget budsjettert med 15 milliarder kroner.

Sprekk får konsekvenser

Hittil er overskridelsene alene kommet opp i 23,8 milliarder kroner. Prisstigningen for landanlegget er således overskredet med nærmere 160 prosent.

På grunnlag av den manglende prosjektstyring og kontroll har statoilsjef Helge Lund byttet ut prosjektledelsen. Ut går Egil Gjesteland, mens inn kommer Odd Mosbergvik. Prosjektet er overført til Margarath Øvrum i forretningsområdet Teknologi og prosjekter.





Må kjøpe gass

Opprinnelig skulle prosjektet være klart og i produksjon 1. oktober 2006. Forsinkelser i leveransene av tegninger, spesifikasjoner og dermed grunnlaget for både bygging og innkjøp av utstyr, har medført at produksjonsstarten har vært utsatt til oktober 2006, mot planlagt årsskiftet 2005 - 2006. Nå kommer ytterligere en utsettelse. Ny produksjonstart er juni 2007, mens anlegget kommer i full produksjon først 1. desember 2007, mer enn trekvart år senere enn planlagt.

Statoil har forpliktet seg til å levere gass fra 1. oktober 2006 til kunder både i USA og Spania. Med de nye forsinkelsene må Statoil kjøpe LNG på det åpne markedet for å tilfredsstille forpliktelsene både overfor kundene og rederne, som har bygget LNG-skip for seks milliarder kroner for å frakte Snøhvitgassen til markedene.



Dårlig arbeid

Statoil engasjerte Det Norske Veritas til å gjennomgå modulene og prosessanlegget etter hvert som de ankom Melkøya. Etter en nøye gjennomgang har Statoil kommet frem til at kvaliteten på arbeidene som var levert ikke var tilfredsstillende. Dette medfører betydelige merkostnader ved at langt mer arbeid må gjennomføres under arktiske forhold på Melkøya enn opprinnelig planlagt.

Særlig er elektroarbeidene på Melkøya omfattende. Da TU besøkte anlegget i august var ikke prosesstyringsanlegget installert. Erfaring viser at dette er et svært omfattende arbeid på kompliserte anlegg som Snøhvit.

Så sent som i august så Statoil seg fornøyd med arbeidet som var levert, og de regnet ikke med betydelige merkostnader i forhold til det budsjettet som var lagt frem sommeren 2004.



Prosjektstyringen sviktet

Statoil har selv gått gjennom prosjektet og funnet ut at prosjektstyringen har vært for svak. Statoil kom skjevt ut i starten fordi beslutningsunderlaget og preengineeringen gjort av Linde i München, var for dårlig.

Det var dette arbeidet som lå til grunn for beregningene som ble godkjent av Stortinget i andre kvartal 2002 mot opprinnelig planlagt i desember 2001. Bare denne forsinkelsen grunnet Bellonas anke til ESA, kostet en milliard kroner.

Allerede for tre år siden varslet Statoil om de første overskridelsene, grunnet for dårlig prosjektering i starten av prosjektet. Da ble partnerne prosjektet ovverasket, siden de mente at grunnlaget for prosjektet var meget grundig.



Usikkert om opprinnelig budsjett

Mye vann har rent i havet siden 2002. Fra opprinnelig planlagt brukt 34,2 milliarder 2001 - kroner, er prisen nå kommet opp i hele 58,3, en stigning på hele 24,1 milliarder kroner. Nå sier riktignok Statoil at den opprinnelige prisen i løpende kroner er på 39,5 milliarder. En sum de flagget allerede ved kostnadsoverskridelsen i desember 2002 på 4,8 milliarder kroner, slik at summen den gang kom opp i 45,3 milliarder. Hva partnerne i prosjektet nå sier, er derfor uvisst.

Budsjettet i PUD inklusive kostnadene for LNG-tankerne, er på 39,5 milliarder. LNG-tankerne er ikke lenger med i Statoils budsjetter, men er betalt av utenforstående redere.

TU har tidligere spurt Statoil om LNG-tankerne er inkludert i deres opprinnelige kostnadsestimat på 39,5 milliarder. Det har Statoil svart nei til. I dag sier de at det er løpende kroner og at differansen skyldes at pris og lønnsveksten har medført at summen de oppgir er det opprinnelige budsjettet.



Mer til Aker Stord

Det reviderte budsjett og utsatte oppstartstidspunktet medfører at Aker Stord må ha folkene sine gående på Melkøya i ytterligere ett år.

– Vi har en rammekontrakt med Statoil. Vi skal stille opp med folk som kan dekke Statoils behov, sier informasjonsdirektør Torbjørn Andersen i Aker. Hva budsjettsprekken medfører av ekstra inntekter for Aker, som har hovedkontrakt på installasjonsarbeidene på Melkøya, har Andersen ikke oversikt over. Men han regner med at det vil gi økte inntekter.