Da Snøhvit-anlegget ble startet opp i 2006 ble det klart at anlegget ikke fungerte som spesifisert. Det var ikke mulig å nå den planlagte produksjonskapasiteten.
Årsaken var at kjølerne i kjøletårnet. også kalt cool-boksen, ikke fungerte som de skulle.
Vibrasjoner ga lekkasjer og det var store problemer knyttet til plate-finnekjølerne som skulle bringe gassen ned til de ønskede minus 163 grader celsius.
Oppnådde full kapasitet
Statoil klarte gjennom flere mindre stanser i anlegget å bytte ut og modifisere kjøleanlegget, og kunne på gode dager nå produksjonskapasiteten på 4,5 millioner tonn LNG i året.
Ulempen var at dette krevde store mengder energi. Derfor ble de i høst gjennomført omfattende arbeider med å bytte ut de store plate-finnekjølerne og modifisert en rekke av de andre kjølerne i anlegget.
Byttet kjølerne
Blant de større operasjonene som er gjennomført er utskifting av 15 varmevekslere. To varmevekslere ble byttet ut i 2008.
Under årets stans ble ytterligere fire skiftet med en annen og mer robust type vekslere. Den sjuende og siste vurderes byttet under en planlagt revisjonsstans til neste år.
– Med for- og etterarbeider er det gjennomført over 600.000 arbeidstimer i forbindelse med stansen, noe som gjør den gjennomførte revisjonsstansen ved Hammerfest LNG like stor som alle revisjonsstansene på sokkelen til sammen, sier produksjonsdirektør Knut Henrik Dalland.
Gjennomført som planlagt
Under revisjonsstansen har inntil 1550 personer vært i sving på Melkøya. Alt arbeid som lå i de opprinnelige planene er gjennomført og anlegget starter opp som planlagt.
Statoil regner med at anlegget nå kan produsere med 100 prosent kapasitet Det skal sjekkes ved en ytelsestest ved årsskiftet.
Først med ny teknologi
Statoil i samarbeid med Linde utviklet en ny cool-boks for Snøhvit. Hovedhensikten med denne var redusert energiforbruk i forhold til den teknologien som er vanlig for LNG-anlegg.
Snøhvit var det første anlegget hvor den nye teknologien ble tatt i bruk.
Kjølerne i Snøhvit-anlegget var oppgraderte versjoner av det som var utviklet i i småskala pilotanlegg.
Utfordringene sto kø da anlegget ble bygget å satt i drift, da det viste seg at kjølerne ikke hadde korrekt temperaturfordeling og det oppsto store termiske spenninger. I sjøvannskjølerne oppsto store problemer med vibrasjoner og påfølgende lekkasjer.
