Prosessanlegget for Snøhvit på Melkøya utenfor Hammerfest. (Bilde: Anders J. Steensen)
(Bilde: ANDERS J. STEENSEN)
Når fakkelen i en periode igjen tennes for fullt på Snøhvit, vil vintermørke Hammerfest igjen lyses opp -og utsettes for sot dersom vindretningen er ugunstig.

Snøhvit-fakkelen tennes igjen

StatoilHydros problemprosjekt nummer en er Snøhvit. Problemene har stått i kø.

Det positive er at modifikasjonsarbeider som opprinnelig var planlagt til sommeren, er gjennomført nå.

Innen tirsdag 15. januar skal produksjonen i gang igjen. Det betyr massiv fakling - og en del sot- og partikkelutslipp.

2009?



Under gårsdagens seanse for finansfolket i London lovet konserndirektør Tore Torvund at Snøhvit skal starte opp i nær framtid.

Men han kunne ikke love når LNG-fabrikken vil komme i full produksjon.

– Mået er 60 prosent produksjon i 2008, men vi kan ikke regne med å nå full drift før i 2009.

Maks 60

Inntil lekkasjen oppsto i november i fjor, klarte ikke StatoilHydro å komme opp i mer enn 60 prosent produksjonskapasitet på anlegget over en kort periode.

Overskytende gass var svært synlig for Hammerfests befolkning. Gassen ble brent av i en mer enn 130 meter høy flamme på toppen av fakkeltårnet.



Gått i annen fart

Hittil har to båtlaster LNG forlatt Melkøya. Når anlegget kommer i full drift er det planlagt en båtlast hver femte dag, inntil 70 laster i året.

Total har bygget ett skip for denne farten, mens StatoilHydro har hyret inn to LNG-skip fra rederiet Høegh LNG.

– Skipene har gått inn i annen trade i påvente av regulær drift på Snøhvit. Vi vet at ved de to lastene vi har sendt ut, en ved Arctic Princess og en ved Arctic Lady, så ble det en del venting, men ikke mer en planlagt, forteller senior vice president, Fleet and Operations, Trond Evju i Høegh LNG. Han legger til at det er StatoilHydro som har ansvaret for å operere skipene.



To hovedproblemer

Det er to hovedproblemer knyttet til oppstarten av Snøhvit LNG-anlegg. Lekkasjer fra en kjøler til en av kompressorene, pluss CO 2-renseanlegget for naturgassen.

Kjøleren som hadde lekkasjen ligger inne i kjøletårnet (coolboksen) som inneholder alle kjøleelementene for å bringe naturgassen ned til minus 163 grader ved normalt trykk. Da blir naturgassen flytende (LNG). Et av de store problemene StatoilHydros folk sto overfor var å få tilgang til kjøleren, fordi kjøletårnet er fylt med isopor som isolasjon.

En av designoppgavene som må løses er å sikre tilgang til komponentene inne i kjøletårnet for vedlikehold og reparasjoner.



Framskyndet ombygging

I likhet med andre anlegg StatoilHydro har hatt med aminrensesystemer, er det vanskelig å regulere inn til ønsket renhetsgrad på gassen. Før gassen går inn i LNG-anlegget må den strippes helt for CO 2 som skjer gjennom en absorbsjonskolonne med aminer. Her har det vært problemer, men som nå er løst, gjennom at anlegget har hatt en lengre nedstengingsperiode.

– Vi har arbeidet intenst med å gjennomføre en rekke modifiseringer av anlegget nå mens det har vært nedstengt. Dette er oppgaver som opprinnelig var planlagt gjennomført ved revisjonsstansen i sommer. De gjelder aminrenseanlegget, problemer rundt kompressorer og andre komponenter i anlegget, sier informasjonssjef Sverre Kojedal til TU.no.



Et lys i mørketida

StatoilHydro planlegger oppstart så snart som mulig, senest 15. januar. Kojedal forteller at det vil bli fakling over tre stadier. I første omgang når det slippes LNG inn på anlegget for å kjøle ned en del komponenter. Da vil det fakles med en ren flamme uten sot fra høytrykksfakkelen. Denne perioden vil vare i 3 – 4 dager. I neste steg vil det slippes på gass fra brønnene. I denne perioden vil det følge med tyngre komponenter og det vil bli stor fakling med muligheter for sot. Dette vil strekke seg over en periode på 10 – 12 dager.

I neste fase er både LNG og LPG (propan, butan, kondensat) kommet i gang og avhengig av driftstekniske forhold vil det brennes av ren gass i fakkelen. Dette vil være en kort tid.

– Vi håper å redusere faklingen betydelig når vi når 1. februar, dersom de tiltakene vi nå har fått gjennomført virker, sier Sverre Kojedal.