(Bilde: ANDERS J. STEENSEN)
(Bilde: ANDERS J. STEENSEN)
(Bilde: STATOIL)
(Bilde: STATOIL)
(Bilde: EILIV LEREN/StatoilHydro)
(Bilde: HARALD PETTERSEN)

Snøhvit er Nord-Norges største industriprosjekt

Naturgassen fra feltene Snøhvit, Albatross og Askeladd føres til mottaks- og prosesseringsanlegg på Melkøya utenfor Hammerfest. LNG-anlegget (Liquified Natural Gas) er verdens mest energieffektive.

Det innebærer betydelige utslippsreduksjoner i forhold til sammenlignbare anlegg.



Fem års utbygging

Etter fem års utbygging ble anlegget satt i drift 13. september. Selve kjernen er et kjøleanlegg bygget på teknologi utviklet i et samarbeid mellom Statoil og Linde. Det tyske industrikonsernet har også vært hovedkontraktør under utbyggingsfasen.

21. august ble brønnene på Snøhvit-feltet i Barentshavet åpnet, og gassen strømmet gjennom den 143 kilometer lange rørledningen til anlegget på Melkøya. Det er rundt ett år senere enn opprinnelig planlagt. Investeringsanslaget da prosjektet ble igangsatt var på 39,5 milliarder kroner, mens endelig prislapp ble 58,3 milliarder kroner.

Rettighetshaverne er StatoilHydro (33,53 %), Petoro (30,00 %) Total E&P Norge (18,40 %), Gaz de France (12,00 %), Hess Norge (3,26 %) og RWE-DEA (2,81 %).



Lagres i to tanker

På Melkøya går naturgassen videre inn i en kjøleprosess der den gradvis kjøles ned til minus 163 grader celsius. I den prosessen omdannes gassen til væske, LNG. Den flytende naturgassen blir mellomlagret i to store tanker.

I landanlegget skilles brønnstrømmen i naturgass, vann og kondensat. Gasstrømmen blir videre renset for urenheter som CO 2 og kvikksølv. CO 2-en sendes deretter ut til feltet igjen og reinjiseres i undergrunnen for deponering.

700 000 tonn CO 2 skal hvert år fjernes fra brønnstrømmen og føres tilbake til egnet reservoar på feltet.



Mest gass til USA

Naturgassen fra Snøhvit er StatoilHydros inngangsbillett til et raskt voksende gassmarked i USA. Årlig skal det skipes 2,4 milliarder kubikkmeter nedkjølt flytende gass til mottaksterminalen Cove Point på den amerikanske østkysten.

Spania er et annet viktig marked, 1,6 milliarder kubikkmeter gass fra Snøhvit skal skipes dit hvert år.

De franske lisenspartnerne Gaz de France og Total ivaretar sine gassandeler på 1,7 milliarder standard kubikkmeter per år. En intensjonsavtale sikrer StatoilHydro økt kapasitetstilgang ved Cove Point-terminalen i en periode på 20 år.



143 km fra land

Snøhvit er det første feltet på norsk sokkel som fjernstyres fra land. Hele verdikjeden fra brønn til utskipning styres fra kontrollrommet på Melkøya. Her styrer driftsoperatørene aktivitetene i produksjonsutstyret på havbunnen, flerfaserørledningen og LNG-anlegget på land. Systemene overvåkes via en 12 meter bred datavegg.

Selve hovedrørledningen til land er 143 kilometer lang og dermed verdens lengste transportrør for uprosessert brønnstrøm, såkalt flerfase. Flerfasestrømmen fra Snøhvit inneholder gass, kondensat og vann samt monoetylenglykol (MEG).

MEG tilsettes ved brønnene for å hindre dannelse av isplugger som ellers kan forårsake forstoppelser i rørledningene.

Trykket i brønnene på Snøhvit driver strømmen inn til landanlegget. Overvåking og kontroll av væskemengden i hovedrørledningen til enhver tid har vært én av hovedutfordringene under teknologiutviklingen.



Styres via kabel

Landanlegget kommuniserer med feltsenteret gjennom kontrollkabelen – også kalt navlestrengen – som strekker seg i 144 kilometers lengde langs havbunnen.

Navlestrengen består av to fiberoptiske kabler, to høyspentkabler for elektrisk kraft, to rør for hydraulikk og ett rør for kjemikalieinjeksjon. Gjennom fibrene går signalene som styrer ventiler og måleenheter ute på feltet.

Teknologien bak navlestrengen ble utviklet av Statoil i samarbeid med Nexans. Kabelen er spunnet i én lengde og er verdens lengste i sitt slag.



Lokal kompetanseutbygging

Snøhvit-utbyggingen bidrar til lokal kompetanseoppbygging og verdiskaping med 450-500 nye arbeidsplasser som er skapt i Hammerfest. Rundt 180 av disse er permanente jobber i driftsorganisasjonen på Melkøya. I prosjektfasen har utbyggingen ført til nyetablering av bedrifter i Hammerfest og omegn.

StatoilHydro vil ha anlegget på Melkøya i drift i 25–30 år. Hvert år vil det være lokale og regionale leveranser for om lag 305 millioner kroner. Ved utgangen av juni 2007 var disse leveransene verdt 3,4 milliarder kroner.

Det er nesten seks ganger mer enn det som ble antatt i konsekvensutredningen for byggingen av anlegget.