Snikende miljøgifter

  • energi

For mange av disse er de helsemessige langtidsvirkningene lite utforsket. Vi vet like lite om dem som vi visste om virkningene av PCB for 30 år siden. Kanskje vil de nye miljøbombene ramme etterkommerne våre først om flere tiår.

I Norge er om lag 10.000 kjemiske stoffer i bruk. Over 90 kjemikalier står på norske myndigheters OBS-liste – og de er bare noen av stoffene som kan representere særlige helse- og miljøproblemer på nasjonalt nivå. I tillegg til OBS-listen fins det en prioritetsliste. Kjemikaliene på denne listen skal reduseres eller fases ut på kort sikt.

Klær og datautstyr

En av stoffgruppene på prioritetslisten er bromerte flammehemmere. Flere forskningsrapporter indikerer at de fleste varianter av disse stoffene er svært helsefarlige. De finnes overalt rundt oss i blant annet møbler, klær, datautstyr og hjemmeelektronikk, og de lagrer seg opp i kroppen vår.

En fersk, norsk undersøkelse viser at konsentrasjonen av dem i menneskeblod og morsmelk øker faretruende hurtig. Norske myndighetenes mål er å redusere bruken av stoffene vesentlig innen 2010. Men er det tidsnok?

Foruroligende

– Hvis ikke bruken av bromerte flammehemmere reduseres, vil vi nå PCB-nivå om ti års tid. Det er en foruroligende utvikling. Kjemikaliene ligner på PCB både miljømessig og toksikologisk, sier forskningssjef Georg Becher ved Statens Institutt for Folkehelse (Folkehelsa) til Teknisk Ukeblad.

Kjemikaliene kan på lang sikt skade lever, nervesystemet, hjernen, reproduksjonsevnen og gi innlæringsproblemer, men hittil er skadevirkningene lite dokumentert. Tidligere i år påviste Uppsalas Universitet at en variant av stoffet dekaBDE gir hjerneskader hos mus.

Kjemikaliene tilsettes blant annet elektroniske kretskort, plastprodukter og syntetiske tekstiler for å hindre brann. Du finner dem i printere, fjernsyn, bildeler, bygningsmaterialer, emballasje, maling og møbler. Få restriksjoner er hittil innført for å begrense bruken.

Like farlig som PCB?

– Bromerte flammehemmere kan være en miljøbombe på linje med PCB, sier den svenske zoologen Sven Burreau til Teknisk Ukeblad. Burreau har forsket på stoffene ved Stockholms Universitet i fem år.

Giften spres trolig til miljøet i Norge fra avfallsplasser. Langtransport med luftstrømmer er også en sannsynlig tilførsel. Stoffet brytes i liten grad ned, og det kan tilføres jord, luft eller vann. Bromholdige dioksiner kan dannes hvis materialet utsettes for sollys eller tar fyr.

Mennesker får hovedsakelig stoffene inn med maten. I tillegg kan vi få giften i oss i arbeidsmiljø og hjem hvor bromerte flammehemmere lekker ut i luften fra datamaskiner, fjernsynsapparater og andre produkter.

Øker mest i spedbarn

Hos nordmenn har den samlede konsentrasjonen i blodet av de bromerte flammehemmerne tetrabrombisfenol A (TBBA) og polybromert difenyleter (PBDE) økt med hele 600 prosent i løpet av 22 år, viser en fersk undersøkelse fra Folkehelsa. I samme periode er konsentrasjonen av andre sammenlignbare miljøgifter som PCB og DDT redusert.

Økningen i spedbarnsblod er to og en halv ganger høyere enn gjennomsnittet for andre aldersgrupper. En tilsvarende utvikling er avdekket i Sverige. I den norske undersøkelsen ble utviklingen av PBDE-konsentrasjonen i blodserum fra nordmenn i perioden 1977-1998 undersøkt.

Advarer

Georg Becher ved Folkehelsa mener at kjemikaliene kan gi flere alvorlige helseskader. Stoffene har en hormonhermende effekt og kan påvirke reproduksjonsevnen. Dyreforsøk viser at læreevnen også påvirkes, sier forskningssjefen.

Den høyere konsentrasjonen av giftstoffene i spedbarn kan skyldes morsmelken. Svenske undersøkelser har tidligere påvist at konsentrasjonen av enkelte PBDE-varianter i morsmelk var 50 ganger høyere i 1997 enn i 1972. Fra 1997 til 2000 har nivået gått noe ned igjen.

Utsatte yrker

Spesielt to yrkesgrupper er i faresonen, viser undersøkelsen til Folkehelsa. Høyest konsentrasjon av bromerte flammehemmere i blodet hadde nordmenn som jobber med produksjon av elektronikkort og på anlegg der PC-utstyr resirkuleres.

Enkelte bromerte flammehemmerne fantes i en konsentrasjon på opp til 10 nanogram pr. gram fett hos disse arbeidergruppene. Plasmaprøvene ble sammenlignet med prøver fra en kontrollgruppe.

Bruken øker

Produksjonen av polybromert bifenyl (PBB) er nå så godt som slutt, etter at de første begrensningene ble innført i EU i 1983. Men fortsatt er rundt 70 andre varianter av bromerte flammehemmere i produksjon. Bruken er doblet fra 150.000 tonn i 1990 til 300.000 tonn i 2000.

Norsk plastindustri bruker om lag 50-100 tonn bromerte flammehemmere i året. I 1998 sirkulerte 400-620 tonn i Norge, ifølge en miljøstrømsanalyse fra Statens forurensingstilsyn (SFT).

– Mye tyder på at utslipp av disse stoffene utgjør et alvorlig miljøproblem, sier saksbehandler Vibeke Sømnes ved SFT.

Gift i fisk

Industrien har tidligere hevdet at PBDE med mange bromatomer – høybromert – ikke kan tas opp av fisk og dyr fordi molekylene er for store. Men Sven Burreau og hans kolleger ved Stockholms Universitet fant nylig giftstoffet i laks og sild i Østersjøen og utenfor Island, samt i gjedde, abbor og mort på øygruppa Åland.

– Alle fiskearter som ble undersøkt tok opp både høy- og lavbromert PBDE, sier Burreau.

De svenske forskerne fant at enkelte varianter av PBDE biomagnifiseres. Det vil si at de får en høyere konsentrasjon i dyr høyere opp i næringskjeden. Dette gjelder også en av de mest brukte flammehemmerne – dekaBDE. Årsaken kan være at stoffene er fettløselige.

Mjøsa og Bjørnøya

Svært høye konsentrasjoner av PBDE er målt i lever fra lake i Mjøsa og i arktisk røye fra Ellasjøen på Bjørnøya. Norsk Institutt for Vannforskning (Niva) og Norsk institutt for luftforskning (Nilu) har registrert moderate konsentrasjoner i torskelever i Hordaland, Lofoten og Frierfjorden.

– Vi fant ikke betenkelig høye konsentrasjoner, men vi vet ikke hvordan det ser ut i de mange norske fjordene. Det er høyst berettiget å ta flere analyser på flere andre steder, sier forsker Jon Knutzen ved Niva.

Flere analyser skal utføres i Norge neste år i forbindelse med et internasjonal miljøsamarbeid.