KORT: Tiden er knapp for å få alle passasjerene over på de elektroniske Flexus- kortene fra leverandøren Thales billettsystem før nyttår. (Bilde: Espen Zachariassen)

Snaut med tid til å droppe papirbillettene

  • IT

Flexus

  • Elektronisk billettsystem for buss, trikk, t-bane og tog i Oslo og Akershus.
  • Levert av franske Thales.
  • Planlagt siden 80-tallet og preget av forsinkelser og kostnadssprekk.
  • Hovedproblemet var at de tre samarbeidende kollektivselskapene bestilte hvert sitt billettsystem som det tok tid å få samordnet.
  • Foreløpig sluttsum 600 millioner kroner.


Ved nyttår forsvinner de papirbaserte periodebillettene for dem som reiser kollektivt i Oslo og Akershus.

Årsaken er at kollektivselskapet Ruter stopper papirsalget og kun tilbyr de elektroniske Flexus-billettene.





Sprekk

Det nye elektroniske billettsystemet har begynt å komme på plass etter langvarige problemer og kostnadssprekker.

Hovedproblemet var at de tre samarbeidende kollektivselskapene bestilte hvert sitt billettsystem som det tok tid å få samordnet.

Stopp

Nå er tiden kommet for å avskrive papirbillettene.

– Vi starter med periodebillettene. Etter hver vil alt papirbilletter forsvinne og erstattes av de elektroniske, sier informasjonssjef Gry Isberg hos Ruter til Teknisk Ukeblad.





Lokkes vekk

– Siden påsketider har vi hatt en kampanje gående for å informere om at periodebillettene kun blir å få som elektroniske reisekort fra nyttår. Hver uke går om lag 16 000 personer over til Flexus, og så langt har nesten halvparten byttet, sier Isberg.

Ifølge selskapets egne anslag er det mellom 650 000 og 700 000 mennesker som benytter t-bane, trikk og buss i Oslo og Akershus. Det store flertallet benytter periodebillett.

Snaut fire måneder før årets slutt har 240 000 gått over til elektronisk billett. En grov beregning viser da at drøyt 400 000 passasjerer skal lokkes vekk fra papir innen nyttår.





Kun elektronisk

Med et utskiftingstempo på 16 000 hver uke, har drøyt 270 000 byttet på de 17 ukene som gjenstår.

Og at 140 000 ennå ikke har byttet når vi går inn i det nye året.

Med Ruters oppgitte tempo, risikerer selskapet å bla kalenderen frem til mars før alle stamkundene har gått over til e-billetten.





Ingen etternølere

– Hvor realistisk er det at alle har blitt papirløse i løpet av fire måneder?

– Ved utgangen av året skal vi kun ha elektroniske periodebilletter. Vi har hele tiden informanter ute, som gir de reisende klar beskjed om at de bør bytte nå, svarer informasjonssjefen.

Ruter har ingen planer om å la etternølere leve videre på papir. De blir henvist til enkeltbilletter eller flerreisekort.





Mangler kontrollmaskiner

Mens stadig flere passasjerer benytter Flexuskort, er det smått med utstyr til å kontrollere at folk har betalt for reisen.

Når kontrollørene danner en mur ved utgangen av en T-banestasjon i Oslo, er det ikke uvanlig at passasjerer med elektronisk kort blir vinket forbi.

Gry Isberg Ruter infosjef
Når kontrollørene danner en mur ved utgangen av en T-banestasjon i Oslo, er det ikke uvanlig at passasjerer med elektronisk kort blir vinket forbi. Informasjonssjef Gry Isberg hos Ruter legger ikke skjul på at mangelfulle kontrollmaskiner er et problem. Ruter





Et problem

Årsaken er at mannskapet ikke har nok utstyr til å sjekke om billetten er gyldig. Det bekrefter Ruter overfor Teknisk Ukeblad.

– Det har vært et problem at det ikke har vært nok kontrollenheter, sier informasjonssjef Gry Isberg.

Nå er det bestilt flere.

– 175 nye bærbare kontrollenheter er bestilt. Disse blir klare nå i høst, sier Isberg.

Hvilke konsekvenser medfører de mangelfulle kontrollene?

– Det sier seg selv at dersom ikke kontrollørene får kontrollert om en kunde reiser på gyldig billett, kan dette oppfattes negativt av de øvrige kundene. Det er vanskelig å anslå hva det rent økonomisk kan utgjøre. Det viktigste for oss er nå at det er bestilt og leveres betydelig flere kontrollenheter slik at kontrollene kan gjennomføres slik de skal, svarer informasjonssjefen.





Doblet regning og tapte inntekter





TUNGVINT: Det nye systemet i Bergen må kjøres delvis manuelt og forårsaker kø og ventetid. Atb





Hovedstaden er ikke alene om å slite med elektroniske billettutfordringer.

I Bergen er overgangen til elektronisk billettering med selvbetjent avlesing blitt kostbar. Prosjektet var beregnet til 90 millioner kroner, mens regningen er oppe i 187 millioner kroner.

Det selvbetjente Fleksikortet var ikke på plass i tide til oppstarten denne måneden. Dermed må sjåførene foreta manuell billettkontroll, slik at bussene blir forsinket. I tillegg opplever folk at det er tungvint og komplisert å kjøpe billetter på automatene, skriver bt.no.





I Stavanger ble e-billetten innført for snaut fem år siden. Oppstartsproblemer førte til at passasjerer fikk reise gratis i påvente av at systemet skulle fungere som planlagt. Konsekvensen var tapte billettinntekter.

Trafikkselskapet Rogaland Kollektivtrafikk har i ettertid oppsummert med at man burde brukt mer ressurser på opplæring av sjåførene før de det elektroniske billettkortet ble tatt i bruk.

I tillegg ble ikke det nye systemet testet tilstrekkelig før utrullingen.





I Trondheim og resten av Sør-Trøndelag var utfordringene små i forhold til de andre byenes erfaringer. Folk var litt i villrede over hvor de skulle skaffe seg de elektroniske billettene. Rent praktisk fikk sjåførene rikelig med opplæring i forkant.

Selskapet Atb administrerer kollektivtrafikken i trøndelagsfylkene og ser behovet for at det skal bli enklere å kjøpe billett på nettet. En mobilløsning er på tegnebrettet, ifølge bt.no.