Snart spesialist

Telenor legger listen høyt i jakten på fremtidens strategimedarbeidere, så høyt at de må sørge for å utdanne dem selv. Medarbeiderne skal beherske den økende teknologiske og strategiske kompleksitet i dagens og morgendagens telekommarked.

For å bli en god aktør i slike omgivelser, vil man ha talenter med innsikt på tvers av tradisjonelle faggrenser. Teknologene må kunne økonomi og organisasjon; økonomene må kunne forstå teknologien de arbeider med, og medieviterne trenger innsikt i teknologi for å lage tjenester.

Mer enn Erlang

Før stilte kandidatene med Ohms lov i bagasjen fra gymnaset, begynte på NTH eller en av våre tekniske skoler og lærte seg litt om teletrafikkteori, Erlang og svitsjeutstyr, for så å peile seg inn mot en karriere i Televerket, Elektrisk Bureau eller Standard Telefon og Kabelfabrikk.

For dagens potensielle telekomingeniører ser bildet noe annerledes ut. Televerdenen er blitt vesentlig mer komplisert. Det gjelder både markedsutfordringer, mange nye tjenester, ikke minst på mobilsiden, og selvsagt ny teknologiutvikling i stadig raskere takt, både hva maskin- og programvare angår.

Hjelp fra NTNU

Telenor Corporate University kontaktet i fjor vår NTNU for å få hjelp til å utdanne det de kaller Future Multibranch Innovators. De første 13 kandidatene er nå i gang med sitt Master of Telecommunications Strategy (MTS) studium.

Studiet er bygd opp som en virtuell bedrift med forretningside innen et av Telenors strategisk viktige områder. Kandidatene skal utarbeide forretningsplaner, spesifisere teknologiene, gjennomføre markedsanalyser, foreta risikovurderinger og undersøke de finansielle mulighetene.

– Vår oppgave er å skape et godt læringsmiljø og evaluering i kombinasjon med faglig påfyll og prosjektarbeid, sier professor Finn Arve Aagesen, som er programleder for MTS-programmet.

Programmet kan da også by på en imponerende liste lærere og veiledere med lang erfaring både fra næringslivet og fra akademiske miljøer.

Omfattende undervisning

Studiet omfatter 300 timer undervisning innen fem hovedområder: Kommunikasjonsteknologi, forretningsstrategi, finansiell økonomi, beslutningsteori og markedsteori. Videre gis 200 timer gjesteforelesninger, gruppearbeid, tekniske besøk og prosjektkoordinering.

Unni Halleraker er en av de 13 studentene og studentenes representant i programstyret. – Meget interessant og utfordrende, er hennes oppsummering av inntrykkene så langt. – Jeg er også imponert over lærernes evne til å takle denne meget komplekse gruppe elever, hvor vi finner alt fra siviløkonomer og sivilingeniører til antropologer. I undervisningssituasjonen møter de dermed elever med kunnskapsnivå fra ekspert til tilnærmet null. Det finnes heller ikke lærebøker for en slik undervisningssituasjon, sier hun.

Prosjektarbeid

Sentralt i studiet står prosjektarbeidet, hvor det er satt av 900 timer. For inneværende år vil dette dreie seg om intelligente transportsystemer hvor det er valgt problembasert læring som metode.

Allerede i januar 2001 skal kandidatene avlegge en skriftlig prøve relatert til undervisningstimene. Denne vil telle 30 prosent. En skriftlig prosjektrapport teller 35 prosent, mens den muntlige eksaminasjonen veier 25 prosent. Hver enkelts innsats og medvirkning i prosjektarbeidet teller 10 prosent.

Hver av disse komponentene gis en karakter fra 0 til 10. Helt til slutt vektes det hele, og vitnemålet stemples med A eller B, og forhåpentlig ingen med F (fail).