Søppelkasser er i ferd med å bli en mindre synlig del av Bergen sentrum. Her er det interkommunale renovasjonsselskapet BIR i ferd med å åpne søppelsug i hele sentrum.
Det gjør etter hvert Bergen til verdens første by med et avfallssug som dekker hele sentrumskjernen. Eller Bossnett, som bergenserne kaller det.
Ørjan Mjøs, utbyggingsansvarlig i BIR Nett, kaller det en diger sentralstøvsuger. Her skal avfallet under bakken, og fraktes vekk i rør til en oppsamlingsterminal.
Foruten et penere bybilde, sørger det for fjerning av problemer med lukt og skadedyr.
Prosjektet ble vedtatt i 2008, og etter mange år med graving i sentrumsgatene nærmer første trinn seg åpning.
Forsker: Forsker: Kildesortering hjelper ikke miljøet
Fjerner søppelkassene
I stedet for søppelspann får sentrumsboerne utdelt RFID-kort. Disse leses av på nedkastene, hvor restavfall går i ett nedkast og papir og plast i et annet. Målet er at de fleste husholdninger skal ha et nedkast innen en hundremetersradius.
Det vil neppe bli helt fritt for søppelkasser med det første, ettersom nettet i utgangspunktet ikke bygges ut til næringsbygg. Næringsbyggeiere må i tilfelle betale for å få rør trukket frem og nedkast montert.
Alternativt kan bedriftskunder benytte eksisterende nedkast dersom det er kapasitet til det.
Nytt Dubai-prosjekt: Dette bygget skal slå fem verdensrekorder
Flere separate nett
Bossnett består av flere individuelle rørnett. Det er gravd ned stålrør med indre diameter på 508 mm langs alle traséene. Godstykkelsen på rørene og ytre beskyttelse varierer utifra belastning og miljø.
Når systemet kjører, suges luft inn i enden. Det hele drives av ni vifter på 90 kilowatt fordelt over to fysiske nett, som får vindhastigheten opp i 80 km/t. Avfallet flyttes med halve hastigheten.
Avfallet tømmes etter tur. Når restavfallet suges, åpnes ventilen i første tank. Denne tømmes, og stenges. Deretter åpnes ventilen i neste tank, som tømmes og stenges. Dette gjentas til alle tanker er tømt.
Når alt restavfallet er sugd avgårde, gjentas prosessen for papir- og plastavfallet. Dette skjer to ganger om dagen. Det er til enhver tid bare en type avfall i rørene samtidig.
Når avfall kastes i et nedkast, går det ikke rett i suget. Det oppbevares det i en tank under bakken, og denne tømmes ikke før den er kvartfull. Avfall lagres ikke mer enn to dager i strekk. Når så avfallssuget starter opp, åpnes en og en ventil i nettet, og avfallet suges vekk i tur og orden.
Les også: En av verdens travleste flyplasser synker og slår sprekker
Gravd ned
Tankene er gravd ned under bakkeplan, slik at lukt og skadedyr unngås. Størrelsen på tankene avhenger av hvor mange husstander de skal dekke.
De største som er installert er på 7,7 kubikkmeter hver, og kan dekke omtrent 170 husstander. Disse har en siloskrue i bunnen, som gjør det mulig å «skru» avfallet inn i rørnettet. Dette sørger for bedre utnyttelse av lagringskapasiteten i tanken.
Disse plasseres i prefabrikerte betongkummer som veier omtrent 70 tonn. Større tanker er mulig, men må plasstøpes. Det åpner for tanker som kan ta unna avfall for mer enn 300 husholdninger.
Saker i kø: Saker i kø: Krangler om varmepumper over hele landet
Går til avfallsenergi
Når avfallet suges vekk, ender det i opp i terminalen, hvor en syklon bremser luften slik at avfallet faller ut. Her går avfallet inn i en komprimator.
Når containeren er full, fraktes den videre til fjernvarmeanlegget til BIR Avfallsenergi et stykke sør for sentrum. Herfra distribueres varmt vann til oppvarming til sentrum og andre områder via fjernvarmenettet til BKK Varme.
Luften går videre til partikkelrensing, og slippes ut. Om det blir luktproblemer, kan kullfilter monteres på luftutkastet.
Det er én syklon for restavfall, og én for papir og plast. Siden alt går i samme rør, kobles røret om, avhengig av hva slags avfall som suges.
Den første terminalen er plassert i Jekteviken ved Puddefjorden. Bygget inneholder i praksis to terminaler, ettersom to separate nett ender her.
Anlegget er levert av Envac Norge, som er et heleid datterselskap av svenske Envac AB. I tillegg til å stå for den tekniske løsningen har Envac også kontrakt på vedlikehold og drift av anlegget i ti år.
Envac leverer slike systemer mange andre steder, for eksempel i Barcelona og Tromsø.
For Bergen er det unikt at det er lagt ned nett som dekker en eksisterende bykjerne, og at avfallet samles i terminaler utenfor den sentrale bykjernen i stedet for lokale oppsamlingsplasser.
Les også: Dette skal bli verdens dypeste svømmebasseng
Utfordrende å bygge
Å grave ned rør i hele byen har ikke vært uten utfordringer.
Ettersom nettet er gravd ned i gater hvor det allerede går en hel del rør, er det svært trangt, med vann, avløp og annet liggende tett i tett.
Enkelte steder har det heller ikke vært anledning til å grave ned rør i gater, noe som er løst ved å grave ned rør mellom de bærende fundamentene i bygningene.
For å sikre lavest mulig pris, har BIR Nett, BKK Varme, BKK Nett, og Vann- og avløpsetaten gått sammen i den såkalte «Graveklubben». Det har sikret samordnet graving i byens gater. At alle skal legge rør og ledninger i samme grøft, har imidlertid også gjort det trangt.
– Du kan ikke opprettholde noen normer med omfyllingsmasser fordi det er så tett mellom rørene, sier Mjøs.
Det har også vært en utfordring å forsere høyder. Mjøs forklarer at rørene ikke kan suge brattere stigninger enn fem grader. Det har gjort det nødvendig å bore seg nedover i fjell for å koble seg på nettet lengre nede enkelte steder.
Før den første Bossnett-terminalen skulle bygges, var det også nødvendig å sanere grunnen på eiendommen, som var svært forurenset med olje og tjære etter tidligere tiders gassverk. Det var også en utfordring med utslipp av hydrogensulfid i den prosessen.
Les også: 750 meter høy bygning i havet skal kunne huse 25.000 mennesker
Første etappe
I første omgang settes Bossnett i drift fra Nordnes til nordre del av Nygårdshøyden. Dette vil dekke 3000 husstander. Dette åpnes i løpet av høsten. Nettet skal så utvides, og dekke rundt 10 000 husstander totalt.
Nettet som settes i drift i høst er første del av det som kalles «blått nett». Den andre delen av dette nettet vil være et separat nett som ender i samme bossnetterminal. Når andre del av blått nett utvides videre, vil nye husstander kunne kobles på underveis. Dette skjer etter planen neste år.
Samtidig begynner ferdigstilling av «grønt nett» på østsiden av sentrum.
Dette blir som blått nett to separate Bossnett som ender i en egen Bossnett-terminal plassert på Nygårdstangen, rett ved jernbanestasjonen. Det er allerede lagt ned rundt 4000 meter med rør i dette nettet, som planlegges å igangsettes høsten 2017.
Deretter skal «rødt nett» bygges ut nordover mot Sandviken. Her vurderes det å bruke andre løsninger enn bossnett, ettersom det er mange bratte områder der. Det brukes ikke ressurser på dette nettet før traseen til Bybanen nordover i Bergen er fastsatt.
Brukerne faktureres for hver gang de åpner luken for restavfall, men et visst antall åpninger omtrent tilsvarende mengden i en standard 140 liters søppeldunk er inkludert. Bruk utover dette vil utøse ekstrafakturering. Nøyaktig hvor mye dette blir, er ikke endelig avgjort.
Det ble imidlertid også lagt til grunn at minst 50 prosent av næringslivskundene skulle benytte nettet. Siden prisene for bruk ikke er fastsatt, har dette ikke kommet i gang.
Første del av nettet åpnes for publikum i løpet av høsten.
Les også: Det skulle bli verdens høyeste bygg. Nå brukes fundamentet som fiskefarm
