Helt siden tusenårsskiftet har det vært snakket om systemet som kan redusere utrykningstiden med 40 prosent i distriktene og 60 prosent i byene – noe som kan redde 2500 europeiske liv i året.
Ecall kalles det.
Systemet går ut på at en fastmontert mobilenhet i bilen ringer opp nødsentralene når kollisjonsputa blåses opp. Ved hjelp av GPS angir den stedet og oppretter en taleforbindelse der bilføreren og eventuelle passasjerer kan kommunisere med sentralen.
EU vil kreve Ecall i alle nye biler som typegodkjennes i EU og EØS-området etter oktober 2015. Nasjonal transportplan her i Norge omtaler derfor systemet som et av flere teknologiske tiltak for å øke trafikksikkerheten.
Les også: – Ingen skal dø eller skades i en Volvo 2020-modell
Hastverk
EU-prosjektet har i årenes løp vært preget av utalllige forsinkelser, og nå er det igjen travelt dersom man skal rekke fristen.
I innspurten mot innføringen av Ecall leder nordmannen Egil Bovim en nyopprettet europeisk innsatsgruppe som skal sørge for at oppringningene gjøres på samme måte for alle biler.
Flere biltyper har i dag installert systemer for automatiske nødoppringninger. Volvo har for eksempel et opplegg der bilen ringer opp bilfabrikanten, som så igjen varsler nødsentralen. Såkalt tredjeparts Ecall innebærer at bilen ringer den sentralen som tjenesteleverandøren har kontrakt med, som så vurderer situasjonen og gir samtalen videre til riktig nødmeldesentral.
– Det er bare tiden og veien. Men jeg er ikke så forferdelig bekymret, sier Egil Bovim, til vanlig direktør i Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (Kokom).
Blant annet krever man at det opprettes en taleforbindelse direkte til bilen.
– Vi er helt avhengige av dette. Slik kan folk på stedet få livsviktig veiledning om førstehjelp mens de venter på helsepersonell, sier Bovim.
Les også: Elbilsjef går imot laderutbygging i Oslo
Frykter feil
Taleforbindelsen er også viktig for å unngå falske nødmeldinger. I noen tilfeller kan man se for seg at nødsamtalen utløses ved en feil eller et uhell. Dette kan avklares raskt med personene i bilen.
– Vi har også såkalte «silent calls», at man ikke hører noe som helst. I disse tilfellene kan GPS-en avklare om bilen fortsatt er i bevegelse, eller om det har skjedd en alvorlig ulykke, påpeker Bovim.
Det er også utfordrende at man manuelt skal kunne utløse et nødanrop når andre biler er involvert i ulykker.
– Man kan se for seg at det skjer en ulykke i Sandvika i rushtiden. To biler utløser systemet automatisk, samtidig som 3000 på vei hjem trykker på den manuelle knappen.
Les også: Vegvesenet brukte mer på konsulenter enn på asfalt
Krever lite opplæring
Bovim tror at de norske nødsentralene er klare for innføringen av Ecall.
– Dette krever ikke mye opplæring for operatørene. Og alt de må ha er et modem som kan ta i mot og registrere datasignalene fra bilene, sier han.
I Nasjonal transportplan peker regjeringen på at innføringen av Ecall forusetter at hensynet til personvernet ivaretas. Datatilsynet har vært aktivt involvert i arbeidet for å sikre personvern og trygg overføring av helsedata.
– Vi har vært bekymret for tredjepartsløsninger der bilfabrikantene ringer nødsentralen og ber om ambulanse. Vi ønsker å snakke med folk i bilen uten at andre hører det. Det kan være konfidensielle ting som blir diskutert, sier Bovim.
Les også: Styrer trafikklys med bilistenes bluetooth
Skeptiske bilfabrikanter
Denne sommeren vil EU vedta lovverket som sier hvilke spesfikke funksjoner Ecall skal ha i de enkelte bilene. Bilfabrikantene begynner å få dårlig tid frem til 2015.
– Industrien tror det vil bli vanskelig å rekke dette, bekrefter kommunikasjonsdirektør Cara McLaughlin i Den europeiske organisasjonen for bilprodusenter (Acea).
Organisasjonen krever at fabrikantene må få 36 måneder på seg fra kravspesifikasjonen er klar, noe som er ventet tidligst i begynnelsen 2014.
– Siden dette har med sikkerhet å gjøre, krever det grundig kvalitetssikring. Blant annet må det testes under vinterlige forhold, påpeker McLaughlin.
Hun viser til at det ikke er skikkelige vinterforhold på den sørlige halvkule, som kan sammenlignes med den kulden man opplever i deler av Europa, og at det gjør at man må ha ekstra tid på seg.
Organisasjonen har også påpekt at nødsentralene må ha en teknologi som gjør at bilenes systemer kan fungere ut levetiden til bilen, i minst 15 år.
Les også: Kuga over hele kula
