Aachen, Tyskland: Se for deg at du setter deg i bilen, forteller den hvor du skal, og så tar deg en høneblund på vei til jobb.
Det kan bli helt vanlig i fremtidens biler. Men veien dit er lang. Kanskje kommer vi ikke dit i det hele tatt i overskuelig fremtid.
Det sier professor Pim van der Jagt, teknisk leder i Ford Research & Advanced Engineering, til Teknisk Ukeblad. Han jobber ved Fords forskningssenter i Aachen i Tyskland, hvor bilfabrikanten utvikler autonomi- og assistansesystemer for biler.
– Det er lenge til du kan gå til en bilforhandler og be om en bil som kan kjøre seg helt selv. Kanskje vil du aldri få slike biler.
Han ser imidlertid for seg at vi i løpet av de neste ti årene kommer til å få en rekke systemer som gjør at du kan overlate stadig mer av kjøringen til bilen.
Det er for eksempel realistisk at du vil kunne slippe rattet og tenke på annet når du kjører på motorveien, eller står i kø.
Dette er ikke så vanskelig å få til, og en tidlig utgave av dette er adaptiv cruise control, som justerer hastigheten basert på bilen foran deg. I teorien trenger bilen bare å vite hva som skjer foran og bak, og kunne holde kjørefeltet sitt.
Trosser virkningsgraden: Trosser virkningsgraden: Derfor produserer japanerne hydrogenbiler
Tror på raskere utvikling
Tesla jobber som resten av bilbransjen med selvkjørende biler, og tror at slike systemer ligger nærmere i tid enn det van der Jagt ser for seg.
Elon Musk sa denne uken at deres autopilot-funksjon til Model S kommer til å lanseres kanskje så tidlig som om en måned, i et intervju med den danske nettavisen Børsen.
Det vil sette bilen i stand til å ta seg av kjøringen på motorveier.
Mer oppsiktsvekkende er det at Musk anslår at de vil komme med helt autonome biler i løpet av tre år. Han sier ikke at Tesla vil lansere en slik bil da. Han tror lovverket ikke vil tillate det før om fire til seks år.
Han ser likefullt for seg at teknologien er på plass om rundt tre år.
Les også: Bli med inn i denne helt unike Tesla-en
Jobber fra flere kanter
Bilbransjen opererer med fem nivåer av autonom kjøring, hvor høyeste nivå representerer helt autonome biler som opererer på egen hånd.
Klassiske biler er nivå 0, mens mer moderne biler er på nivå 1, med førerassistentsystemer. I dag er bransjen i ferd med å krysse over til nivå 2, som er delvis autonomi. Neste steg er nivå 3, med situasjonsbasert autonomi, altså for eksempel selvkjøring på motorveier og i kø. Nivå 4 representerer stor grad av selvkjøring, hvor føreren kan overlate store deler av kjøringen til bilen.
Mange bilfabrikanter jobber med teknologi til selvkjørende biler. Også Google har et stort prosjekt, med selvkjørende biler på veiene i California. Ryktene sier at Apple også jobber med dette.
Ford har to grupper som jobber med autonome biler i dag. Ikke bare på grunn av en mulig fremtidig selvkjørende bil, men som en del av teknologiutviklingen som trengs nå.
Ett team jobber med å utvikle autonome biler fra toppen og ned, mens et annet team jobber med jobber med å utvikle sensorer for autonome enkeltfunksjoner og assistentsystemer.
Bilfabrikanten utvikler sine autonome sikkerhetssystemer i Aachen, hovedsakelig for kjøretøy som selges i Europa. Her er det først og fremst algoritmer og programmering som gjøres. Sensorer, som kamera og LIDAR-systemer, kjøpes inn og tilpasses.
Ford utvikler blant annet et tidlig varslingssystem, som tar i bruk infrarødt kamera for å detektere mennesker og dyr langs veien, og bruker lyskastere for å belyse dem. Føreren får også et tidlig varsel i bilen, slik at for eksempel vilt langs eller i veien oppdages flere sekunder tidligere enn man ville gjort uten et slikt system.
Dette, og mange andre av dagens autonome systemer, er å betrakte som brikker i utviklingen av fremtidens selvkjørende biler.
Les også: Google skylder på mennesker etter kollisjoner med selvkjørende biler
Fremtiden er selvkjørt
Tesla-gründer Elon Musk har tidligere uttalt at han tror selvkjørende biler vil ta over, men at det kan ta så mye som 20 år.
Van der Jagt vil ikke tippe hvor lang tid det tar, men det skjer i alle fall ikke de neste ti årene.
Det er behovet for bedre sikkerhetssystemer som driver denne utviklingen. I dag kan biler stanse av seg selv for å unngå kollisjoner, og varsle om at du er i ferd med å havne utenfor veien.
Det er imidlertid svært liten grad av selvkjøring involvert. Selv automatisk oppbremsing kan du aktivt hindre i biler med slike systemer. Det fordi systemene fortsatt ikke er avanserte nok til å vurdere om du gjør alternative manøvre for å unngå en kollisjon.
Det kan også oppstå andre samtidige hendelser som kan føre til at en kollisjon med bilen foran er det minste av to onder. Om en lastebil ligger svært tett bak deg, er det ikke sikkert at du ønsker å bråbremse.
Dermed er det ingenting som vil hindre deg i å aktivt kjøre ned en fotgjenger om du går inn for det, selv om bilen har fotgjengerdeteksjon og autobrems. Føreren har fremdeles siste ord, men slik trenger det ikke å bli i fremtiden.
Se bildene: Se bildene: Verdens første selvkjørende lastebil
Kan bli et krav
– Du kan ikke la en person styre en to-tonns dødsmaskin, sa Musk på Nvidias årlige konferanse for utviklere mars i år, ifølge The Verge.
Det kan tenkes at dine vurderinger vil vektlegges mindre i fremtidige biler. Van der Jagt ser for seg at mange autonome systemer vil bli et krav i fremtiden, og at det ikke vil være mulig å deaktivere dem.
Allerede i dag er det ikke uvanlig at du ikke kan deaktivere stabilitetskontrollen i en ny bil. I alle fall ikke uten spesiell kunnskap.
Allerede de kommende årene kan vi vente å se raskere utvikling her. Van der Jagt har tidligere sagt til Financial Times at de jobber med et system som kan overvåke førerens helsetilstand. Om personen for eksempel er i ferd med å få et hjerteinfarkt, kan bilen kjøre til siden og stanse opp på en trygg måte.
Et slikt system kan være på plass før det har gått fem år. Når det kommersialiseres og settes i biler er imidlertid usikkert.
Les også: I dag ruller BMW ut denne el-lastebilen
Tar seg av 60 prosent av kjøringen
– Vi kan se for oss at kanskje 60 prosent av kjøringen er autonom om ti år. Spørsmålet er hva vi vil overlate til datamaskiner, og hva som skal overlates til sjåføren. Om en situasjon oppstår, må vi også avgjøre når bilen skal be føreren ta over, og hvor lang tid føreren skal få på å forberede seg på å ta kontroll, sier van der Jagt til Teknisk Ukeblad.
Det vil ikke være mulig å sette seg tilbake og ta en høneblund på vei til jobb før bilen selv kan vurdere alle situasjoner som kan oppstå, og utføre de nødvendige nødprosedyrene helt av seg selv.
Om du for eksempel sitter og leser avisen, vil du trenge relativt lang tid på å avslutte aktiviteten din og flytte fokus til situasjonen som er i ferd med å oppstå.
Dermed må bilen ha full oversikt over alle situasjoner. Det vil for eksempel kreve at bilen kan danne seg et bilde av omgivelsene, og håndtere uforutsette hendelser.
I dag er det mulig å lage systemer som varsler bilen om at det er kø lenger fremme, eller at det er glatt. Van der Jagt sier at den må kunne fungere helt uavhengig av dette.
Det vil også kreve svært høyoppløste kart og spesielt god posisjonering.
Ford jobber i dag med å få bilene til å lage 3D-kart av omgivelsene sine. For at bilene skal kunne kjøre på egen hånd trengs det en rekke teknologier.
Les også: Norsk patent skal hindre at bilen blir hacket
Må ha kunstig intelligens
– Det er veldig vanskelig å få en bil til å ta hensyn til alt som kan oppstå, sier van der Jagt. Bilene må oppnå et visst nivå av kunstig intelligens.
Han trekker frem en av deres egne testbiler, som kan misforstå en buss i en busslomme som en hindring i kjørefeltet dersom et hjul stikker litt ut i bilens kjørefelt.
En person ville bare lagt seg litt ut, og kanskje ikke engang bremset opp. I dag vil bilene potensielt tolke veldig mange situasjoner som farer eller hindringer, og stoppe opp. Til irritasjon for andre bilister, forteller van der Jagt.
Nye situasjoner som ikke er planlagt og programmert, er det slett ikke sikkert at bilene vil kunne håndtere på lang tid, men det gjøres forskning også på dette området.
Toyota er en av bilprodusentene som jobber med dette. De kunngjorde nylig at de skal investere 50 millioner dollar over fem år for å utvikle kunstig intelligens for biler. Dette gjør de i samarbeid med Stanford University og MIT, hvor det skal etableres forskningssentere.
Et av de uttalte målene er å sette kjøretøyet i stand til å gjøre en vurdering av omgivelsene.
Det er flere andre prosjekter som ser på dette, blant annet i England, forteller van der Jagt.
Les også:
Selvkjørende bilflåter
De første autonome bilene blir trolig flåtetjenester, tror van der Jagt. Disse vil kunne kjøre forhåndsbestemte ruter, for eksempel transportetapper.
En kan for eksempel se for seg autonome drosjer som kjører mellom bysentrum og flyplass. De vil ikke kunne kjøre utenom den forhåndsdefinerte ruten, og det vil kanskje kreve at det gjøres endringer i infrastrukturen på rutene.
Målet er imidlertid å kunne ta i bruk en slik flåtetjeneste uten at det kreves noen endringer i dagens infrastruktur.
Dette vil kreve avansert teknologi, ettersom det må kunne håndtere forskjellige værforhold.
Det er også spørsmål om lovgiving. Hvem er egentlig ansvarlig om en autonom bil kolliderer eller kjører på noen?
– Lovgivingen er tilpasset dette noen få steder, blant annet enkelte steder i USA, sier van der Jagt. Disse stedene kan man i teorien starte opp selvkjørende shuttletjenester i dag.
Det er også et spørsmål om vi egentlig ønsker biler som kjører helt av seg selv. Det vil absolutt være aktuelt på kjedelige veistrekker, men mange vil nok ønske friheten og kunne ta kontroll på bilen selv.
Les også: Kun 600 biler ekstra skaper køen på E18
