BYGG

Smykkeskrinet fikk arkitektpris

SKILLER SEG UT: Smykkeskrinet skiller seg ut fra de øvrige byggene uten å virke malplassert i en gate med langt over hundre år gamle bygg.
SKILLER SEG UT: Smykkeskrinet skiller seg ut fra de øvrige byggene uten å virke malplassert i en gate med langt over hundre år gamle bygg. Bilde: Joachim Seehusen
Joachim Seehusen
18. mars 2010 - 11:31

Smykkeskrinet er det klingende navnet arkitekt Cathrine Vigander fra Element Arkitekter har gitt konferansesenteret til Utdanningsforbundet.

Se våre bilder av bygget:

For sjette gang

Prosessen gikk så smertefritt at Utdanningsforbundet nå er gitt Byggherreprisen av bransjeorganisasjonen Arkitektbedriftene. Siden den ble stiftet i 1990 er den kun delt ut seks ganger, av ti mulige.

– Det er ikke alltid vi har hatt verdige kandidater til tross for at byggherren er den aktøren i et byggeprosjekt som betyr mest for om det blir en suksess, sier Harald Eriksen, administrerende direktør i Arkitektbedriftene.

Bevaringsverdig

Vigander forteller at byggene på begge sider stammer fra 1870-årene og er bevaringsverdige.

– Vi involverte byantikvaren tidlig i prosessen, det hjalp. Vi har tilpasset til høyden i gatebildet og det var overholdet ingen problemer. Tomten i Osterhaus gate har aldri tidligere vært bebygget.

Element Arkitekter, Cathrine Vigander
ARKITEKTEN: Cathrine Vigander jobber i Element Arkitekter, et firma med kun tre og en halv ansatt. De har presentert et vakkert bygg som fortjener navnet smykkeskrinet. Joachim Seehusen

Tillit og respekt

Element arkitekter ble invitert til konkurranse sammen med to andre seleskaper.

– Vi ble invitert fordi vi tidligere har arbeidet med huller i gatebildet, eller husrekker. Byggherren betyr alt for vår faglige integritet, det er viktig å ha en byggherre som viser oss og alle andre rådgivere tillit og respekt, sier Vigander.

Den tilliten har ført til at Smykkeskrinet skiller seg klart ut med glassfase dekorert med symboler, lys grå betong og tre innvendig.

Energieffektivt

På energisiden er det benytte grunnvarme. Ti brønner er boret 180 til 200 meter ned i grunnen. Varmen som genereres om sommeren pumpes ned, og hentes opp igjen vinterstid.

Bygget skal ikke bruke mer enn en tredjedel av energien et tilsvarende bygg med tradisjonelle løsninger ville brukt.

– En del strøm gir tre til fire deler varme, sier Jan-Petter Dybdahl som har prosjektert varmepumpeløsningen.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.