Byggeplass (Bilde: Mona Sprenger)
Conny Mossefin, som har dannet aksjonsgruppe mot den nye Grefsen Stasjonsby i Oslo. (Bilde: Mona Sprenger)
lekeplass på Nyborg skole i Trondheim. I bakgrunn byggeaktivitet. (Bilde: Mona Sprenger)
barn som leker på byggeplass (Bilde: Mona Sprenger)
RASKT OG BILLIG: rekke eksperter mener fokus på pris og hurtighet i offentlige anbudsrunder går ut over inneklimaet. (Bilde: Mona Sprenger)
Foto av Disen skole og byggeaktivitet (Bilde: Mona Sprenger)
Conny Mossefin, aksjonist mot Grefsen Stasjonsby (Bilde: Mona Sprenger)
Rådgivere i Rådmannens fagstab i Trondheim kommune, Vidar Kvamstad og Steinar Johnsen. (Bilde: Mona Sprenger)
Byggeplass (Bilde: Mona Sprenger)
Rådgivere i Rådmannens fagstab i Trondheim kommune Vidar Kvamstad og Steinar Johnsen. (Bilde: Mona Sprenger)

Smertefull vekst for Oslo by

  • Bygg

– Oslo har en mye mer liberal utbyggingspolitikk enn andre byer i Norge, sier forskningssjef Einar Leknes ved forskningssenteret Iris, tidligere Rogalandsforskning, som har analysert det langsiktige planarbeidet i norske storbyer.

– Markedet styrer

Byggeaktiviteten i Oslo er rekordhøy og folk strømmer til hovedstaden med flyttelassene sine. 1. juli i år hadde Oslo 544 073 innbyggere 1. juli, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Det er 5 662 flere hoder enn for et halvt år siden. Men det koster: Barnehagekøene er endeløse, skolene er smekkfulle og mange fortviler.

– I Oslo har holdningen vært at markedet skal styre utbyggingen. I motsetning til Trondheim kommune som styrer boligbyggingen strengt, og holder igjen i områder hvor det kan bli mangel på barnehager og skoleplasser, sier Leknes, som mener at Oslos voksesmerter skyldes en villet høyrepolitikk.

Historisk vekst

Byggeaktiviteten i hele Norge er ifølge Byggenæringens Landsforening rekordhøy. I løpet av 2006 vil det bli påbegynt 34 000 nye boliger. Det er 7,5 prosent økning. I Oslo ligger det i år an til at det blir bygget 6 000 nye boliger. Flere store prosjekter har fått klarsignal, mens andre venter på kommunens endelige velsignelse.

– Totalt har byen fått 11 023 nye innbyggere det siste året. Det tilsvarer en vekst på 2,1 prosent. En så stor vekst tror jeg Oslo aldri har hatt, muligens med unntak av 1946 da alle kom tilbake til byen etter krigen, sier Geir Thorsnæs, som jobber med befolkningsstatistikk i Oslo kommune. Han kan vanskelig se for seg at denne veksten ville vært mulig uten en betydelig boligutbygging.



Barnehagekøer

Årsaken til veksten er blant annet økt innvandring, babyboom og rekordlav utvandring. I tillegg blir barnefamilier værende i sentrum mye lengre. Det merkes på barnehagekøene:

– Vi bygger barnehager det remmer og tøy kan holde, men klarer ikke å holde tritt med befolkningsøkningen. I fjor hadde vi full barnehagedekning i Gamle Oslo. I år står det mellom 500 og 600 i kø, sier daglig leder i Omsorgsbygg Oslo KF, Jan-Egil Claussen.

Han tørr ikke love full barnehagedekning innen utgangen av 2007, men understreker at de gjør så godt de kan.



Overfylte skoler

Også i skoleverket et frustrasjonen stor:

– Situasjonen er kjempeproblematisk. Skolene er overfylte. Oslo kommune har regulert til boliger uten å ta hensyn til konsekvenser for skolene. Kommunen har kommet på hæla, sier leder i Utdanningsforbundet i Oslo Terje Vilno. Han understreker at det tar tid å regulere nye tomter til skoler.

– De må også bygges.



Ikke tut og kjør

Byråd i Oslo kommune Grete Horntvedt (Høyre) aviser derimot at kommunen fører en for liberal politikk.

– Det er ikke slik at Oslo kommune bare lar utbyggerne bestemme, og at det er tut og kjør. Vi mener at det er feil at utbyggere skal pålegges å bygge ut offentlig infrastruktur. Det er også feil å pålegge rekkefølgekrav. Vi, som kommune, plikter å sørge for en sosial infrastruktur, sier byråden.



Aviser voksesmerter

Horntvedt medgir at det ikke er enkelt å oppfylle regjeringens krav om full barnehagedekning.

– I Oslo kommune må utbygger som bygger flere enn 100 leiligheter sørge for barnehageplasser. Vi vurderer nå å kjøpe en gammel fabrikk som vi kan gjøre om til barnehage.

– Men i flere bydeler er skolene stappfulle, kunne ikke det vært forhindret?

– Selv om det forventes at skolene skal bli fulle, har vi plass til flere bygg på skoletomtene. Det finnes skoler som fremdeles har ledige plasser. Vi har tid på oss. Vi kan ikke ha tomme skolebygg stående i påvente av nye boligområder.

– Har Oslo voksesmerter?

– Jeg vil ikke kalle det voksesmerter. Vi har et veldig sterkt utbyggingsønske. Ja, vi har en utfordring, men den takler vi, mener Horntvedt.





Kjemper mot Grefsen stasjonsby

På Grefsen planlegges et boligprosjekt med flere innbyggere enn Hemsedal kommune, til tross for at skolene i området er stappfulle og bilene står i kø. Nå aksjonerer naboene mot omfanget av nye Grefsen Stasjonsby.

– Vi har samlet inn over 1 000 underskrifter mot Grefsen Stasjonsby. Vi opplever at det her mangler det en helhetlig planlegging. Utbyggerne har utrolig stor makt, politikerne er for liberale og har for dårlig evne til å planlegge, sier Conny Mossefin, som sammen med andre naboer har dannet en "ad-hoc" aksjonsgruppe.

Mangelfull

Langs Ring 3 reklameres det med store bannere for Grefsen Stasjonsby – lykkelige mennesker smiler mot deg og det lokkes med et godt naboskap. Men beboerne i bydelen er langt fra begeistret for gigantprosjektet på om lag 900 nye leiligheter. Mellom Grefsen stasjon og Storo skal det blant annet bygges fire høyhus på 14 etasjer og flere 10-11-etasjers blokker.

– Vi oppfatter konsekvensutredningen og utbyggers saksfremlegg som utilfredstillende og mangelfull. I tillegg mener vi det mangler informasjon om byggeprosjektets påvirkning på nærmiljøet generelt, sier Mossefin.



Trafikkstøy

Etableringen av BI i Nydalen har bidratt til en voldsom byggeaktivitet i området Nydalen, Grefsen og Sagene. Mossefin er tobarnsmor og har bodd i Grefsen bydel i 18 år. Hun har fulgt utviklingen nøye og merker nå konsekvensene i hverdagen.

– Først de siste tre årene har vi vært plaget av støy. Det er bare å ta seg en tur ut i rushen så ser man at utfartsårene fra Nydalen er sprengt. Trafikken på Ring 3 har økt fra 33 300 biler i 1998, til 61 400 biler i 2006. Med 900 leiligheter til i området blir situasjonen neppe bedre, sier hun.

Aksjonsgruppen har fått byutviklingskomiteen til å utsette behandlingen av Grefsen Stasjonsby to ganger, og nå håper Mossefin at prosjektets omfang blir revurdert.



Voldsom utfordring

Det er ikke bare på veiene at det er trangt om plassen i disse bydelene. Det har vært et uttalt politisk mål at Nydalen ikke skal bli en død bydel etter mørkets frembrudd og her har politikerne lykkes:

– Hit flytter barnefamiliene og det har skapt en stor utfordring for det kommunale tilbudet. Skolesituasjonen er prekær, sier leder av bydelsutvalget i Nordre Aker Bydel, Egil Ihlen. Etter en rask summering kommer han fram til at det minst har blitt bygd 1 800 nye boliger den siste tiden.

– I tillegg kommer Stasjonsbyen.



På trynet

I følge prognosetall fra Oslo kommune vil det bli 2 600 flere barneskoleelever i Oslo innen år 2015, med et særlig trykk på Grefsen, Nydalen og Sagene.

– Det er en voldsom utfordring å følge med på hva som skjer, sier Ihlen.

Det bekrefter også kultur og nærmiljøsjef i Sagene bydel, Morten Nordlie:

– Datagrunnlaget har vært helt på trynet. Det har ikke vært lett å lese hvor mange skoleplasser det vil bli behov for. Selv om det ikke er enkelt å se inn i glasskulen, burde prognosematerialet vært bedre, mener han.

Også i Sagene bydel er skolene overfylte, men Nordlie mener ikke at det er realistisk med utbyggingspause til det finnes skoledekning.

– Nei, men vi krysser nå fingrene for at det skal komme en løsning i skolebruksplanen som vil bli lagt frem i oktober. I så fall er det snakk om å finne en tomt og bygge en ny skole.





Holder stramme tøyler

TRONDHEIM: Utbyggerne frustrerer, men strenge kommunale krav gir resultater. I Trondheim er snart barnehagekøen historie.

– Vi er stolte over at vi i 2006 oppnår full barnehagedekning. Vi har bygget i et svært høyt omfang og tempo. Det betyr derimot ikke at jobben er gjort. Mange av barnehagene vi har bygget er midlertidige. Vi vil derfor ha like mye trykk i 2007, sier Håkon Grimstad, kommunaldirektør i Trondheim kommune.



Må se helheten

I likhet med Oslo vokser Trondheim. Byen har passert 160 000 innbyggere og nye boliger skyter opp som paddehatter. De siste årene har trønderhovedstaden fått flere nye bydeler uten at det har ført til sprengte skoler og lengre barnehagekøer.

– Byutvikling handler om å se helheten. Vi må se de helhetlige konsekvensene av det vi gjør. Bygger vi ut boligområder må vi også vurdere vei, skole, barnehage og behovet for grøntområder, sier Grimstad, som understreker at dette krever politisk vilje og at alt heller ikke i Trondheim er rosenrødt.

– Vi opplever også voksesmerter. Årsaken til at vi nå har et så høyt trykk på barnehageutbygging er at vi ikke gjorde en god nok jobb på 90-tallet.



Strengest i Trondheim

Trondheim kommune er, i følge forskningssjef Einar Leknes ved forskningssenteret Iris, den storbyen i Norge som styrer boligutbyggingen strengest. Kommunen krever at utbyggere som skal bygge flere enn 50 boliger må avsette tomt til barnehage. Hvis de skal bygge flere enn åtte familieboliger, må de garantere for skolekapasiteten.

– Det er et utrolig lavt tall, men vi må kunne summere den samlede byggeaktiviteten i de ulike bydelene for å ha oversikt, sier rådgiver i Rådmannens fagstab Steinar Johnsen, som medgir at mange utbyggere oppfatter kommunen som restriktiv.



– Utbyggere uffer seg

Det er kollega Vidar Kvamstad enig i:

– Mange utbyggere er oppgitte over Trondheim kommunes krav. De uffer seg over at de må ta hensyn til skoleplasser og barnehager, sier rådgiver Kvamstad, som mener at kommunen ikke er så streng. Så langt har bare en utbygging blitt stanset, men kommunen har satt en stopp for all utbygging i bydelen Persaunet.

– Først må det komme på plass en midlertidig skole.



– Finansielt rally

Rådgiverne tviler derimot på at det ville blitt satt av mange tomter til barnhager, hvis ikke kommunen hadde stilt så klare krav.

– Vi har bare opplevd to ganger at utbyggere har sagt at her vil det flytte inn småbarnsfamilier med behov for barnehage og skoleplasser. Alle bygger for studenter og eldre, ikke for småbarnsfamilier. Hvis vi ikke hadde stilt krav, ville det ikke blitt lagt til rette for barn i det hele tatt, sier Kvamstad.

Johnsen supplerer:

– De store etablerte har vi stort sett et greit forhold til, så bildet er ikke helt svarthvitt. Boligbygging har de siste årene blitt et finansielt rally. Det har dukket opp flere nye eiendomsfirma, som aldri har drevet med boligbygging før.



En lærepenge

Kvamstad og Johnsen arbeider begge i avdelingen Oppvekst og utdanning, som har et nært samarbeid med avdelingen for Byutvikling. Dette samarbeidet har blitt mye tettere enn tidligere, ikke minst når det gjelder barnehageutbyggingen.

– Det begynte på 90-tallet, da fikk vi oss en lærepenge. Utgangspunktet var en krisesak. Fire skoler skulle legges ned, da begynte vi å snakke sammen, forteller Johnsen, som mener at i dag er dette samarbeidet svært viktig for å kunne styre boligplanleggingen på best mulig måte.

– Vi samarbeider også tett med planavdelingen og bruker befolkningstallene og prognosetallene flittig. Det har spart oss for feilinvesteringer i areal i størrelsesorden 50 til 100 millioner kroner. Feilinvestert areal gir også enorme driftsutgifter, sier Johnsen. Han er glad for at god planlegging har gjort det mulig for over 90 prosent av Trondheims elever å gå til skolen sin.

– Over 90 prosent har også egen arbeidsplass og behøver ikke å skifte klasserom mellom de ulike timene. Vi prioriterer nå rehabilitering av eksisterende skolebygninger fremfor utvidelse.