Tidenes første kvinnelige Reodor strålte da hun fikk overrakt prisen på Nyskapingskonferansen i Kristiansand tidligere i høst, med datteren Maria (5 1/2) stolt i hælene. – Helt utrolig å få den anerkjennelsen! Av og til er det ensomt å tro på din egen idé. Enormt mye arbeid ligger bak, sier dr. med. Hanne Storm.
I forskningsfløyen ved det nye Rikshospitalet i Oslo har hun sitt knøttlille kontor, som hun deler med en kollega. Lite vitner om at Frogner-jenta herfra styrer den kliniske testingen og siste finpuss av smertedetektoren hun har utviklet. Detektoren skal bidra til å lindre smerten til de aller mest sårbare blant oss. Mange års tålmodig forskning på hudledningsevne og andre fysiologiske måleparametre for å registrere smerte ligger bak oppfinnelsen, som ga henne Reodor-prisen 2000 – idé- og nyskapingsprisen til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND).
Nå har medisineren etablert selskapet Med-Storm Innovation as og fått en fysiker, en programmerer og en kombinert sivilingeniør og økonom med på laget. For pengepremien på 100.000 kroner håper hun å ta med seg de tre kollegene på studietur.
Tverrfaglig suksess
Sammen skal de videreutvikle smertedetektoren til et kommersielt produkt for det globale helsemarkedet. Med-Storm Innovation er et godt eksempel på at tverrfaglig samarbeid kan være nøkkelen til suksess: – Fysikeren greier ikke å stille et eneste medisinsk spørsmål. Jeg forstår ikke noe av det som foregår inne i måleapparatene. Og uten en økonom ville vi måtte bruke en formue på å leie noen til å skrive en forretningsplan. Vi er helt avhengige av hverandre, fremholder Storm.
Målesystemet bygger på kjent teknologi fra Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo. Hanne Storm kontaktet fysiker Asbjørn Fremming. Sammen har de gjort måleutstyret mer brukervennlig, og de utvikler nå et sanntids måleapparat for hudens ledningsevne. Storm har søkt om patent på et overvåkningsapparat for hudens ledningsevne.
Presist om smerte
Apparatet ser ut som et EKG-apparat – elektrokardiograf som brukes til å kartlegge rytmeforstyrrelser i hjertet. Storms metode er en stresstest som bygger på løgndetektorens prinsipper, bare adskillig mer presis. Elektroder festet på huden måler pasientens hudledningsevne, eller konduktans, i den sympatiske delen av nervesystemet vårt. Ved stress og smerte vil nervestimuli aktivere svettekjertlene. Svettekanalen fylles med væske, og hudledningsevnen øker. Når svetten fordamper, faller hudledningsevnen.
Det dreier seg om såkalt emosjonell svette som resultat av en stress- eller smertereaksjon – ikke om svette forårsaket av høy temperatur.
Den skreddersydde programvaren analyserer og presenterer “smertekurven” på en skjerm. Intervallet mellom og høyden på bølgetoppene forteller om pasientens opplevelse av smerte. Metoden viser umiddelbar respons på smertestimuli, og avtar tilsvarende raskt når smertestimulien opphører.
Tryggere behandling
Smertedetektoren varsler stress- og smertepåkjenningen til pasienter som er ute av stand til å selv fortelle hvordan de har det: For tidlig fødte barn, spedbarn, pasienter i narkose eller respirator. Helsepersonell får bedre innblikk i hvordan disse pasientene har det, og kan lettere skreddersy doseringen av smertestillende medikamenter eller anestesimidler.
Forskningsversjonen av måleapparatet er allerede i bruk ved Rikshospitalet og ved et sykehus i USA. Blodtrykk og puls har hittil vært de avgjørende parametrene som helsepersonell har hatt å støtte seg til i behandlingen av disse sårbare pasientene. – Hudens ledningsevne er et mer presist mål på smerte. Blodtrykk og puls kan variere, for eksempel som følge av sirkulasjonsforandringer eller medisiner mot hjerte eller blodtrykk, forteller Storm.
Helt til 1970-tallet trodde man at for tidlig fødte barn ikke kunne føle smerte. De ble operert uten narkose. I dag er synet tvert om. Man tror for eksempel at stress øker barnas sjanser for å få hjerneblødning, og er derfor opptatt av å forstyrre barnas naturlige rytme minst mulig.
Fascinert av stress
Hanne Storm har vært tilknyttet Pedriatrisk forskningsinstitutt siden studietiden ved Universitetet i Oslo. Utgangspunktet var interessen for opioider – kroppens naturlige morfinstoffer, eller smertelindrere. – Jeg ville vite mer om hvordan stress og smerte i menneskers liv påvirker immunsystemet vårt, sier Storm.
Etter medisinsk embetseksamen og turnustjeneste på Eidsvoll og i Nittedal, valgte hun for alvor å fordype seg i stoffet. Først tok hun doktorgrad på krybbedødproblematikk. De siste fem–seks årene har arbeidet med smertedetektoren tatt all hennes profesjonelle oppmerksomhet.
På hjemmebane står datteren i sentrum. Ektemannen har vært en god støtte i arbeidet med å etablere eget selskap og kommersialisere ideen.
– Det blir ikke tid til så mye annet. Jeg tror jeg blir bare kjedeligere og kjedeligere, sier hun leende, så krøllene bølger seg nedover skuldrene. Men hun liker å benytte seg av kunst- og kulturlivet i Oslo, er glad i å seile og gå på ski.
Forsker på heltid
Hanne Storm er engasjert og oppglødd når hun snakker om arbeidet sitt. – Som lege handler det mer om å reprodusere ting du lærte i studiet, og bruke det på ulike problemstillinger. Forskeren har større frihet. Jeg synes det er kjempespennende å grave meg ned i interessante problemstillinger, lete etter svar, og forhåpentlig finne noen.
To ganger har hun vært intervjuet av Reuters’ internasjonale helsemagasin, som følge artikler den norske medisineren har publisert i velrenommerte medisinske fagtidsskrift. Men det måtte en Reodor-pris til før norske journalister tok henne i tale.
– Du aner ikke hvor mye arbeid som ligger bak kommersialisering av forskning før du har prøvd selv, bedyrer hun. I tillegg til klinisk testing og design av selve apparatet, skal firmaet bygges opp, forretningsstrategi stakes ut og finansiering sikres. – Det er helt umulig å få til dette helt alene, understreker hun.
Gründeren mener det offentlige virkemiddelapparatet har vært helt uunnværlig i oppstarten av Med-Storm Innovation. Først og fremst har SND finansiert utviklingsfasen. I tillegg Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO) og Norges forskningsråd (NFR) bidratt.
Ut i verden
Med-Storm Innovations mål er å ha ferdig en prototyp av måleapparatet innen et år. En variant med tilleggsfunksjoner som alarm og automatisk injeksjonspumpe vil trolig komme på markedet innen et par år. Flextronics skal være med på å designe og produsere apparatene. Målet på sikt er at hudledningsparameteren inngår i standard overvåkningsapparat.
Om den hvite legefrakken snart må vike for en korrekt forretningskledelig drakt, vet hun ennå ikke: – Det er vanskelig å vite i dag hvordan dette kan kombineres. Jeg har jo aldri gjort dette før!
Kamp for kvinner
Hun påstår at hun var mer idealistisk før, den gang motivasjonen i utdanning og yrke var å gjøre nytte for seg. – I dag er det spenningen i selve faget som er drivkraften. Du glemmer av og til nytteaspektet og konsenterer deg om din egen problemstilling, og om elektrodene virker som de skal, innrømmer hun.
Det har til tider vært tøft å være kvinne i et mannsdominert akademisk konkurransemiljø, vedgår Storm: – Når så mange ambisiøse mennesker skal konkurrere om veldig få ressurser, kan det utvikle seg et maktspill, der kvinner – som ofte ikke har så stort behov for å markere seg – blir et offer. Etter så mange år vet jeg mer om hvordan disse mekanismene fungerer, og kan lettere si fra når jeg føler at det er behov for det. Det føles ikke helt naturlig for meg, men det er av og til nødvendig, sier årets Reodor-kvinne.
