I SMELTEVERKET: Da Kristin Holmeide kom til Kurri Kurri, oppdaget hun at hun liker å jobbe med driftsstøtte. (Bilde: Hydro)
ULIKT: Australiere har dårligere datakunnskaper enn nordmenn, er Kristin Holmeides inntrykk. (Bilde: Hydro)

Smelteverksjente i smeltedigelen

  • Karriere

Nordmenn med spennende jobber

Dette er en artikkel i en serie om norske teknologer i inn- og utland med attraktive, uvanlige og morsomme jobber.

Etter siste sivilingeniøreksamen i kybernetikk ved NTNU ble 27-åringen fra Oslo trainee i Hydro.

I løpet av traineeperioden hadde hun et seks måneder langt opphold på aluminiumsverket i Kurri Kurri i smeltedigelen Australia. Da hun fikk tilbud om å bli der ett år ekstra, tok hun utfordringen og takket ja.

– Jeg skulle egentlig til verket i Årdal etter traineeoppholdet her, men nølte ikke da jeg fikk tilbud om å bli. Jeg har kontrakt om å jobbe her ut dette året, men kan godt tenke meg å fortsette her hvis muligheten skulle by seg. Men å returnere til Norge er også aktuelt. Jeg har fått meg australsk kjæreste, og han er ikke avvisende til å flytte til Norge, sier hun.

Hva gjør du?

– Jobben er todelt. Jeg jobber i prosesstyringsgruppa, der jeg bistår driftsingeniørene i arbeidet med driften. I tillegg jobber jeg med å spesifisere utviklingen videre på sikt, noe som er mer forskningsorientert arbeid. Før jeg kom hit jobbet jeg blant annet ved Hydros forskningssenter på Herøya i Porsgrunn. Men i løpet av oppholdet her har jeg oppdaget at jeg trives best med driftsorientert arbeid, forteller hun.

Hvordan er australsk arbeidsliv?

– Dette er et spennende og dynamisk sted å jobbe. Stemningen på jobb er god. Australiere er hyggelige, pratsomme og omgjengelige. De er litt konservative. Det skal mye overtaling til for å få gjennom endringer. Nordmenn som kommer hit, tror det er enkelt å få endret ting. Men her vil folk helst gjøre tingene slik de er vant til å gjøre dem. Å rulle ut nye ting er ikke så enkelt. Jeg har inntrykk til at de ansatte her synes nordmenn er vimsete og uorganiserte. Smelteverket var tidligere tyskeid, og de ansatte er vant til tysk ledelse og tysk organisering. Australiere jobber like effektivt som nordmenn. Der er det ingen forskjell. De jobber gjerne litt ekstra hvis det trengs. Også for meg blir arbeidsdagene fort lange. Jeg står opp 05.30 og jobber fra 07.00, men er ofte ikke ferdig før 17.00. Da er jeg hjemme litt før seks. Det blir mindre fritid her enn i Norge, sier hun.

Ja, hva med livet utenom jobben?

– Hydros opplegg ved ankomst fungerte meget godt. Jeg ble hentet på flyplassen, og kjørt til leiligheten. Der var det til og med kjøpt inn mat, som sto klart i kjøleskapet. Hydro formidlet leilighet. Hjemmefra fikk jeg kikke på et utvalg leiligheter, og valgte en av dem. Jeg bor i kystbyen Newcastle, som ligger 45 minutters kjøretur unna Kurri Kurri. Jeg syntes det tok tid å skaffe meg et sosialt miljø. Å få venner var vanskeligere enn jeg trodde. Det ble noen kjedelige kvelder i begynnelsen. Etter hvert flyttet jeg sammen med en annen norsk trainee, og delte leilighet med henne til hun dro hjem etter ett år. Etter hvert begynte jeg med dykking i en dykkerklubb. Det blir litt feriefølelse over det, men nå trives jeg kjempegodt også sosialt, sier hun.

Blir du rik?

– Jeg skal ha den samme kjøpekraften her som i Norge. Lønna blir derfor justert litt ned i forhold til den jeg ville fått hjemme. På den annen side får jeg enkelte tillegg som jeg ikke ville fått hjemme. Bolig blir også dekket av Hydro, sier hun.

Tjener dette karrieren din?

– Jeg tror det er positivt for CV-en. Å jobbe i utlandet er nok ikke så spesielt som det var før, men det bidrar til at man skiller seg ut i søkerbunken. Man viser at man kan tilpasse seg en annen kultur og et annet miljø. Det eneste negative kan være at jeg ikke får så stort nettverk i Norge. Til gjengjeld får jeg stort nettverk i Hydro, som er en arbeidsgiver med mange muligheter. Svært mange Hydro-folk i Norge kommer på besøk hit. I perioder er det nesten alltid noen hjemmefra her på besøk, sier Holmeide.