MÅNEHORISONT: Dette bildet av månens overflate ble tatt fra SMART-1 2. september, en av de siste gangene den gikk i bane rundt månen før nedslaget. (Bilde: ESA / Space-X)
DOBBELKRATER: Kameraet ombord i SMART-1 har gitt svært detaljerte bilder av månens overflate. (Bilde: ESA / Space-X)

Smell med suksess

Etter tre år og 100 millioner kilometer smalt Smart-1 inn i månen med en fart på 2000 meter i sekundet, bare et sekund senere enn planlagt.

ESA er storfornøyde med ekspedisjonen, som forhåpentligvis vil gi svar på hvordan månen ble til.

Detaljerte bilder

ESA anslår at nedslaget skjedde 46.2º vest og 34.4º sør. Registrert tidspunkt for hendelsen er 07:42:22 søndag morgen.

Forskere analyserer nå de siste dataene som ble samlet inn av SMART-1 før den traff månen. Bildene som er tatt av romfartøyets høyoppløselige kamera, viser månens horisont i eksepsjonelle detaljer.

- Ved å bruke nyskapende teknologi til å samle revolusjonerende informasjon, har SMART-1 gitt oss en arv i form av teknologiske og vitenskapelige fortrinn, sier Bernard H. Foing, som er ESAs prosjektleder for SMART-1 ekspedisjonen.

CFHT så lysglimt

Canada-Frankrike-Hawaii teleskopet ( CFHT) er et 3.6-meter langt optisk / infrarødt teleskop som står på toppen av en 4200-meter høy vulkan på Hawaii. Herfra så astronomer et lysglimt som varte under et sekund da sammenstøtet fant sted.

Dette lysglimtet kom sannsynligvis enten av varmeutvikling i sammenstøtet, eller på grunn av restene av hydrazin-drivstoff som ble sluppet ut av romsonden i sammentreffet. Årsaken til lysglimtet er imidlertid ikke bekreftet.

Verdensomspennende

Hendelsen ble også observert av flere amatørerer og profesjonelle astronomer rundt i verden. ESA har registrert mange observasjoner i Sør-Afrika, Spania, Brasil og USA.

I tillegg har fem radio-teleskop koordinert av JIVE vært med på de offisielle observasjonene. Disse teleskopene er plassert i Italia, Brasil, Chile og to steder i Australia.

Supermotor

Sonden har ikke bare vært i rommet for å samle informasjon om månen. Noe av det mest spennende var også å få testet ut SMART-1 sin høyeffektive ionemotor.

Ved hjelp av et eget solcellepanel har sonden nemlig produsert en jevn strøm ladde ioner for å få fremdrift. Dermed klarte den seg med under 80 kilo drivstoff det drøye året det tok før den ble slengt inn i bane av gravitasjonen.

Vil samle informasjon

- Vi ser frem til å samle inn rapporter om dette nedslaget fra hele verden, og håper noen vil finne krateret etter SMART-1, sier Foing til ESAs nettsider.

Les mer om SMART-1, og se flere bilder, filmsnutter og animasjoner her.