STYRING: Statlige og kommunale ledere må ta sterkere styring for å få fortgang i overgangen Ehandelsplattformen, i følge Difi. (Bilde: Mona Strande)

Småpenger i ehandel

  • IT

Ehandelsplattformen

  • Formålet er å knytte offentlige kjøpere og deres leverandører sammen i en felles infrastruktur, der deltakerne kan utveksle sine forretningsdokumenter elektronisk.
  • Tjenestene skal bidra til bedre, enklere og sikrere innkjøp gjennom elektronisk kobling mellom offentlige kjøpere og deres leverandører.
  • Plattformen skal stimulere leverandørmarkedet i Norge til å utvikle sitt kompetansenivå innen elektronisk handel. Det vil si elektronisk katalogproduksjon, integrerte forretningsprosesser for ordre, ordresvar og faktura.
  • Det skal igjen øke leverandørenes konkurransekraft.

Det siste året kjøpte stat og kommune varer og tjenester for drøyt 5 milliarder kroner elektronisk, gjennom den felles Ehandelsplattformen.

Målet er at offentlige anskaffelser i hovedsak skal foregå digitalt, men andelen ligger så lang på i overkant av 2 prosent.

Nå etterlyser Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi) at ledelsen tar mer styring med anskaffelsene.

Så du denne? Mange glapp eFaktura-fristen





Rett vei

Utviklingen går imidlertid den rette veien, ifølge statistikk fra Difi.

Siste opptelling, fra desember 2010 til november 2011, viser en omsetning på 5,3 milliarder kroner.

Det er en økning på mer enn 1 milliard fra samme periode året før.

Mer om offentlige anskaffelser: – Det nærmer seg lovbrudd





Likt for alle

Hensikten med Ehandelsplattformen er at offentlige anskaffelser skal foregå på samme premisser, uansett om det er stat eller kommune, små eller store virksomheter.

Virkeligheten er litt annerledes.

Det er i første rekke de største offentlige virksomhetene som er de flinkeste til å benytte Ehandelsplattformen.

- Det dreier seg om virksomheter som har klare mål om å forbedre sin innkjøpspraksis og som setter på ressurser over tid til å innføre og følge opp elektronisk handel. Store virksomheter har foreløpig lykkes bedre enn mindre, sannsynligvis fordi de store har mer ressurser og kompetanse, opplyser Knut Øyvind Granli, leder for ehandel hos Difi.

Les også: D-dag for e-resept





De største er flinkest

Flere kommuner har kommet godt i gang. Kommuner og fylkeskommuner av en viss størrelse og med mest ressurser har best forutsetninger for å lykkes.

- Større grad av forpliktende samarbeid om innkjøp og elektronisk handel vil være en nøkkel i kommunal sektor, sier Granli.

Helse Vest arbeider langsiktig og godt med en tydelig felles strategi for alle helseforetakene i regionen, mens Jernbaneverket skiller seg ut med å ha kommet svært langt på kort tid.





Utdanning best

Han trekker spesielt frem universitets- og høyskolesektoren.

- Her har Kunnskapsdepartementet i større grad enn andre departement stilt krav om elektronisk handel til sine underlagte virksomheter. De tre store universitetene NTNU, UiB og UiO har dessuten lagt ned mye hardt arbeid over tid. Disse vil fortsette å utvikle seg raskt og vil forhåpentlig vis bane vei også for de mindre universitetene og høyskolene, sier Granli.





Resten under pari

Ehandelsjefen etterlyser sterkere kontroll i resten av forvaltningen.

- Det er ingen spesiell gruppe eller sektor som skiller seg helt ut i motsatt retning. Dette tilsier imidlertid at det ville ha vært formålstjenlig om flere departement tok sterkere styringsgrep på innkjøpsområdet for sin sektor, sier han.

- Hvem er dårligst i klassen?

- Generelt sett alle dem som ikke har fokus på bestillingsprosessene i innkjøpsarbeidet. Det skjer mye godt arbeid med inngåelse av innkjøpsavtaler, men fokuset på om avtalene blir fulgt er ikke like godt.