OPPGITT: - Vi bruker veldig mye energi på å forsøke å hindre at forholdene for småkrafteiere blir verre. Det burde vært annerledes, sier daglig leder i Småkraftforeningen, Bjørn Lauritzen. (Bilde: Mona Sprenger)

– Småkraft blir mer og mer ulønnsomt

  • Kraft

Bjørn Lauritzen

Født: 1967

Gift og har to barn på 6 og 8 år

Bor i Larvik

Utdannelse: Skogbrukskandidat fra Norges Landbrukshøgskole

Har vært næringspolitisk rådgiver for Norges Skogeierforbun

Han viser fram tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

– Med sertifikater har Norge et småkraftpotensial på 30 TWh, uten sertifikater er potensialet på 20 TWh, sier Lauritzen, og rister på hodet.

Han er svært misfornøyd med situasjonen for småkraftbransjen.

– Vi er oppgitte. Det kommer stadig vekk nye negative ting. Vi bruker veldig mye energi på å forsøke å hindre at forholdene for småkrafteiere blir verre. Det burde vært annerledes.





– Må glemme sære krav

For ikke lenge siden samlet Småkraftforeningen 20 småkrafteiere foran Stortinget, for å protestere mot at mange småkrafteiere ikke vil komme inn under et grønt sertifikatmarked.

Kun kraftverk med byggestart etter 7. september 2009 og tidligere kraftverk med installert effekt under 1 MW skal omfattes av ordningen.

– Av 200 småkraftverk som er medlemmer hos oss, er det bare ca. 35 som kommer inn under den nye overgangsordningen, sier Lauritzen, som har begynt å tvile på at vi vil få et sertifikatmarked i 2012.

– Det har vært mye frem og tilbake med de grønne sertifikatene, og det gjenstår å se om det blir et marked. Nå sier flere at det er tvilsomt at man vil rekke tidsfristen 2012. I Sverige er man redd for at alle investeringene vil komme i Norge, og de vil tåle svært lite slinger i valsen. Vi må nok godta det vi får og kan glemme alle sære krav.





– Ulønnsomt

Det er ikke det eneste negative småkraftlederen har på sin liste. Han opplever at det er stadig færre som våger å bygge ut småkraft.

– Ingen distriktsnæring er i nærhetene av småkraft i lønnsomhet. Landbruket blir bare en skygge av småkraften. Norge mangler en strategi for en økt satsing på småkraft. I stedet har vi bare fått mer og mer byråkratisering, sier Lauritzen engasjert og fortsetter:

– Det blir mer og mer ulønnsomt å bygge ut. Utbygger må betale skatt, anleggsbidrag og det koster 200.000 kroner bare å få på plass en konsesjonssøknad, som vil stå i kø hos NVE i fem år. Kravspesifikasjonene øker og øker.

Småkraftforeningen opplever nå at mange falleiere velger å overlate all risiko til profesjonelle utbyggere av småkraft som Fjellkraft AS og Småkraft AS.

– Det er mye enklere å bare gi dem et kontonummer.





– Byråkratisering

Lauritzen er heller ikke begeistret for at fylkene nå også skal få et ord med i laget. Flere kommuner er nå i gang med å lage fylkesvise planer for småkraftverk.

– Hordaland og Nordland har laget en ren verneplan, sier Lauritzen, som frykter enda mer byråkrati og at det skal bli enda vanskeligere å få bygge ut.

– Jeg tror at de fylkesvise planene vil overføre makten fra NVE til fylkene. Det kan slå veldig negativt ut.





– Nett felles infrastruktur

– Småkraftforeningen er svært kritisk til NVEs notat om at småkraftprodusenter bør betale for å knytte seg til nettet. Hvorfor er det ikke rett og rimelig?

– Hvis systemet for kraftlinjer overføres til veibygging ville det bety at den bilen som utløser byggingen av en ny vei skal betale for hele veibyggingen. Det ville vært helt meningsløst. Nett er en del av samfunnets felles infrastruktur, på linje med veier og jernbane.

– Men er det riktig at strømkunder i områder med nok kraft skal betale for disse nettinvesteringene?

– Nei, det ville vært urettferdig. Vi mener at dette må tas over sentralnettstariffen. Dette bør hele Norge være med å betale for. Hvis man pålegger økt anleggsbidrag, så blir det mindre fornybar energi. Sånne er det bare.





– Må bygge nett

Lauritzen tviler på at Norge vil klare å øke sin fornybare kraftproduksjon med 12.5 TWh innen 2020.

– I Sogn og Fjordane og på Sunnmøre får vi ikke inn noe ny småkraft eller vindkraft i nettet før kraftlinjen Ørskog-Fardal er på plass. Det får vi tidligst i 2013, trolig blir det ikke før i 2014- 2015. Hvordan skal vi nå målet om nye 12,5 TWh innen 2020? Det er en utopi, sier han, og understreker at flaskehalser i nettet er den største utfordringen for å nå fornybarmålene.

–Terje Riis-Johansen bør banke gjennom kraftlinjene Sima-Samnanger (saken ble laget før beslutningen var tatt, red.anm.) og Ørskog- Fardal så raskt som mulig. Han må si ja til noe som er så innlysende, og han burde trumpet det gjennom nå når alle har vinterens strømpriser friskt i minne. Snart har alle glemt de høye strømprisene.





Krafteksport

– Det ser ut som Norden går mot et stort kraftoverskudd, vil det da bli bygd ut noe ny fornybar kraft?

– Vi må bygge flere kabler til utlandet. Kraften vil gå til eksport. Jeg bruker å si trenger vi mer olje og fisk? Poenget er at kraften skal gå til eksport. I tillegg blir det veldig viktig at kraftkrevendeindustri opprettholder forbruket sitt.

– Hvis vi ikke trenger denne kraften selv, hvem skal finansiere utbyggingen?

– I dag går en del av inntektene fra krafteksporten til å redusere sentralnettstariffen, hvis vi skal øke eksporten veldig må vi se på andre mekanismer som kan føre en større del av verdiskapningen tilbake til forbruker.

– Hvordan er forholdet til de store kraftselskapene?

– Det er veldig blandet. Vi har selskaper som Lyse som driver et vanvittig hardkjør mot falleiere. De lobber mot kommuner og ordførere, og lover gull og grønne skoger. Andre har vi et greit forhold til. Det er stort sett enkelte av nettselskapene vi sliter med. Mange mener at småkraft er noe herk, men vi har nå i vært fall fått slått fast at vi har rett til nett. Nå må vi bare få på plass hvem som skal betale for det.