ARKIVNYHETER

Slutt på snøfjellene i Oslo

Snøen som faller over gatene i Oslo havner ikke i et brunt snøfjell til vinteren. Den blir smeltet ombord i denne lekteren. Metoden er ikke benyttet noe steder i verden tidligere. Ill.: Ingenium
Snøen som faller over gatene i Oslo havner ikke i et brunt snøfjell til vinteren. Den blir smeltet ombord i denne lekteren. Metoden er ikke benyttet noe steder i verden tidligere. Ill.: Ingenium
7. okt. 2011 - 16:45

NCC har utviklet og tatt patent på lekteren, og får også ansvaret for håndteringen av snøen. I følge en avtale som nylig er inngått med Oslo kommune får NCC en fast sum på 18,2 millioner kroner året for jobben, pluss 12 kroner pr. billass.

Lekteren som skal brukes blir levert fra verftet Vistal i Gdynia i Polen i nær framtid. Den skal ligge på østsiden av Pipervika mellom Akershuskaia og Vippetangkaia. Her er det lett adkomst for lastebilene som kommer med snøen.



Sykler og handlevogner i snøen

NCCs lekter blir atskillig mer avansert en den stygge parkeringslekteren som lå på den andre siden av Pipervika da Aker Brygge var under bygging. Snøen går gjennom en rekke prosesser før den slippes ut i sjøen som brakkvann.

Det første som skjer er at snøen går gjennom en rist hvor store ting blir sortert ut. Mye rart følger med snølassene. Et vanlig objekt er handlevogner fra Kiwi, for øvrig finnes blant annet sykler, skilter og kantstein. Alt dette endte på fjordbunnen den gangen snøen ble dumpet på sjøen. Fra og med kommende vinter blir det samlet opp og sendt til gjenvinning.



Hvite plater på bunnen

Etter at snøen har gått gjennom risten, blir den grovknust en gang før den blir tilført sjøvann. Deretter blir den knust, filtrert, blandet og sedimentert i flere omganger før vannet slippes ut, nesten like rent som da det ble pumpet inn i lekteren eller dalte ned over byen som snø. Alt som tas ut av snøen går til gjenvinning eller deponi.

Dette er en betydelig forbedring sammenlignet med det som ble gjort tidligere. Undersøkelser viste at det var opptil 1 000 tonn med forurensning og avfall i 350 000 kbm snø fra gatene. Hvor mye av denslags som vil slippe ut fra NCCs anlegg, vil bli avslørt av hvite plater som blir montert på sjøbunnen under lekteren.

Lekteren har kapasitet til å ta unna 6 000 kbm snø i timen. Det aller meste av energien som trengs kommer fra varmen i sjøvannet. Utstyret ombord trenger ikke mer enn 600 kilowatt tilført strøm. Når lekteren er full, produserer sjøvannet 26 000 kilowatt. Det tilsvarer mer enn 35 000 hestekrefter. Skulle man brukt diesel til å smelte snøen, hadde det gått med 2 500 liter i timen.



Aldri lavere enn 4 grader

Det er varmen fra sjøvannet som skaper energien. Saltvann har et lavere frysepunkt enn ferskvann og kan være temmelig kaldt i overflaten, men på bunnen er det varmere. Målinger de to siste vintrene viser at temperaturen i bunnvannet i Pipervika aldri var lavere enn 4 grader.

I løpet av en vinter kan lekteren ta unna 440 000 kbm snø. Til sammenligning har kommunens faste snødeponi på Åsland plass til 60 000 kbm. For framtida skal dette deponiet bare brukes hvis det faller så mye snø at lekteren får problemer med å ta den unna.

NCC bestilte lekteren lenge før avtalen med kommunen var i boks, men det var ikke gambling. Etterspørselen etter denne løsningen er stor fra mange land.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.