Slurv på nye vannledninger

  • nyheter_bygg

Videokameraet triller inn i avløpsledningen som ligger under grunnvannsspeilet. Her skal det ikke være en dråpe vann i ledningen. Men det er tonnevis.

Vannet fosser inn fra dårlige skjøter og overganger. Dette er ikke engang en antikvarisk ledning fra tidlig i forrige århundre. Nei, det er mye verre. Ledningen er ganske ny.

Kvaliteten er elendig fordi mange normale krav ikke er oppfylt.

En sum av små og store tabber, slurv, manglende kunnskap og manglende yrkesstolthet har gitt et dårlig resultat.

Bevilgninger og utstyr som skulle benyttes til å rehabilitere utslitte rør, må i stedet benyttes til å renovere nye anlegg som ikke er i forsvarlig stand.

Store feil og mangler

Rørinspeksjon Norge (RIN) foretar bortimot 80 prosent av VA-ledningskontrollen i Norge. RIN består av 13 kommuner og 26 private firma. Et av disse er Mortens Rørinspeksjon i Vestfold med bare fire ansatte.

I løpet av 2001 utførte de videoinspeksjon av 110.000 meter avløpsledninger og 15.000 meter vannledninger. Dessuten trykkprøvde og desinfiserte firmaet 45.000 meter vannledninger. Dette firmaet og andre RIN-medlemmer fant store feil og mangler på ledningsnettet for vann og avløp, noe som blant annet kom av feil grøfteutførelse.

- Problemet er plan-og bygningsloven, der kontrollansvaret legges på entreprenørene. Det har vi dårlig erfaring med. Kommunen har ikke kapasitet til selv å utføre nitid kontroll. Derfor blir ikke oppfølgingen med nye anlegg som den burde. Det er en tendens til at dette utnyttes av entreprenøren, sier overingeniør Jan Ove Karlsen i planavdelingen i Ski kommune. Han ser stor kvalitetsvariasjon fra firma til firma. De dårligste påfører kommunen store utgifter fordi det må foretas utbedringer etter kort tid.

Ski avsetter seks millioner kroner årlig til rehabilitering av vann- og avløpsnettet. I 2004 vil det bli avsatt åtte millioner. Den inntekten kommunen kan benytte til dette arbeidet, er avgiftene fra innbyggerne. Dermed må den enkelte bidra mer dersom utskiftingstakten skal økes.

Vannledningen fra Oslo var ferdig i slutten av 1780-årene. Begroing av ventiler og armaturer gjør at takten på utskifting og reparasjoner må intensiveres betydelig på denne relativt nye ledningen, sier han.

Fraværende kontroll

I 1997 kom en ny plan- og bygningslov. Daglig leder Arve Hansen i Drammens-bedriften VA teknikk har registrert at kvaliteten på nye anlegg er forverret etter 1998. Også han hevder at blant annet de rutinemessige endringene som følge av den nye loven er en årsak. Selv om han advarer mot å trekke for bastante slutninger, drar han likevel til så det svir mot de fleste aktørene i bransjen.

- Ledningseieren ligger ofte tynt an. Tilsyn og kontroll er nærmest fraværende og teknisk etat i kommunene forvitrer, sier Hansen.

Entreprenørene er inne med lave priser og høyt tempo. VA-montørene får også sitt pass påskrevet. Han mener de har synkende yrkesstolthet, ofte har de for lav kompetanse og det legges mindre vekt på den praktiske opplæringen. Han er også kritisk til den del av bransjen han selv er medlem av, nemlig konsulentene. De overlater viktige detaljløsninger til leverandører, prosjekterer anlegg som er dårlig tilrettelagt for drift og vedlikehold, koker sammen løsninger på DAK og har lav kunnskap om VA-ledningsnettet.

Hansen sier at selve materialvalget styres av leverandørene, i stor grad på pris etter prinsippet "er det billig nok, oppnås leveranse". Organiseringen er blitt dårligere i dag. Kommunens driftspersonell gjorde en bedre jobb før bestiller/utfører-rollen ble innført. Overgangen fra å være en samvittighetsfull kommunalt ansatt til å utføre tjenester kun etter prinsippet tid og penger, gjør svært mange frustrerte i en oppjaget hverdag.

- Etter at plan- og bygningsloven har regjert noen år, bør den fokusere teknisk utførelse mer enn papirflyt. I totalentrepriser hopper store entreprenører over de gode, mellomstore entreprenørfirmaene og velger blant de mindre kvalifiserte små firmaene.

Mange bommerter

- De fleste feilene på avløpsnettet viser seg å være skavanker og deformasjoner. De orienterer seg mot rørstyrke og driftsmessige forhold, sier Hansen. Dette er alvorlige feil for anlegg som bør ha minst 200 års levetid. Andre feil er defekte skjøter, tilkoplinger og overganger.

Hansen har ikke like omfattende bakgrunnsmateriale for vannledninger. Men han sier det ofte oppstår lekkasjer i sluseventiler, stoppekraner og bend under trykktester. Dessuten er han lettere rystet over overflateskader på støpejernsrør og -deler som kommer av uvettig transport og håndtering.

I grøfta spares det ofte inn på pukk, fordi "pukk koster penger". Dette er en gjenganger og kan henge sammen med den vanligste feilen, dårlig komprimeringsarbeid. Dette kan atter være grunnen til at det oppstår svanker og deformasjoner.