Slurv gir branner

Norske forsikringsselskaper har sett seg lei på at vedlikehold og sikkerhet neglisjeres. Gjensidige NOR ønsker premieøkninger opp mot 50 prosent for brannforsikringer. Utbetalingene for industriforsikringer økte fra 691 millioner kroner i 1998 til 1,1 milliard kroner i 1999. Antallet branner i industrien ble i samme tidsrom fordoblet fra 310 til 602.

Mange av skadene kunne vært unngått. – Vedlikeholdet er ikke godt nok. Krisetiltakene for å begrense skadene er heller ikke gode nok, sier direktør Tom Aasebø i Gjensidige. Andre fremhever mangel på kompetanse innen industrielt vedlikehold som et hovedproblem.

Produksjonspress

Tall fra Finansnæringens hovedorganisasjon (FNH) viser dramatiske økninger, både i antall anmeldte skader fra industrien og i utbetalinger. Mens norsk industri i hele1998 anmeldte 5244 skader, var antallet helt oppe i 6127 bare i de tre første kvartalene i fjor. Av disse var henholdsvis 793 og 909 brannskader. – Tallene skjuler nok noen store branner i 1999, men selv om vi ser bort fra dette, er det en klar trend i retning av økning, bekrefter informasjonsdirektør Preben S. Røe i FNH.

I forsikringsbransjen er det ansett som noe i retning av en naturlov at det blir både flere og større skader i gode tiden. – Det er en klar statistisk sammenheng, bekrefter Røe. Han antyder at økt produksjonspress kan føre til at bedriftene ikke tar seg nødvendig tid til vedlikehold.

Skadeutbetalingene understreker dette. I hele 1998 mottok norsk industri 310 millioner kroner for brannskader og 40,7 mill. fra avbruddsforsikringer knyttet til brann. I de tre første kvartalene fikk industrien utbetalt 482,3 millioner for brannskader og 93,7 millioner for avbrudd forårsaket av brann. Forsikringsbransjen er mest opptatt av brannskadene fordi de ofte er store.

Noen verstinger

Også forsikringsselskapet If ønsker høyere premier for industrien. Det går frem at konsernsjef Bo Ingemarsons kommentar til selskapets årsresultat.

Da Gjensidige NOR i februar offentliggjorde sitt årsresultat for 2000, gjorde de det klart at lønnsomheten var lav innen næringslivssektoren. Gjensidige NOR varsler at selskapet vil sette i gang sikkerhetstiltak, gjennomgang av kundemassen og ytterligere prispåslag.

Direktør Tom Aasebø tar til orde for gradvis prisstigning: – Vi klarer ikke 50 prosent økning i brannforsikring i en jafs, men jeg vil tippe på mellom 10 og 20 prosent premieøkning i år.

Aasebø syns det er vanskelig å forklare slike prisøkninger for kundene som over lang tid har hatt få eller ingen skader. Han bekrefter at det er en gruppe verstinger også blant bedriftskundene, og viser til 80/20-regelen: 20 prosent av kundene mottar 80 prosent av erstatningsutbetalingene. Gjennomgående er de største bedriftene de som har de beste rutinene for sikkerhet og vedlikehold.

– Men jeg er ikke sikker på at selv de som er best, er gode nok.

Mye rart å se

Gjensidige vil intensivere bedriftsbesøkene for å gjennomgå sikkerheten.

– Holdningene til bedriftslederne er noe av det viktigste innen forebyggende arbeid. Alle bedrifter bør ha en ansvarlig som følger opp skader og nestenuhell, som fører statistikk og arbeider systematisk.

Aasebø forteller at Gjensidiges representanter finner mye rart når de besøker bedrifter: Branndører som er holdt åpne med treklosser, rørgjennomføringer som ikke er brannsikret og avfallscontainere plassert inntil husvegger. – Det er faktisk ikke uvanlig at branner starter i slike containere, sier han.

Kunder som dokumenterer godt sikkerhetsarbeid, HMS og vedlikehold, vil kunne få rabatter. – En bedrift som installerer et sprinkleranlegg, kan få så stor rabatt at resultatet blir prisnedgang til tross for økte tariffer, sier Aasebø.

Hovedproblemet innen industrielt vedlikehold er mangel på kompetanse, sier førsteamanuensis Per Schjølberg ved Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Vedlikehold er heller ikke innebygget i de moderne kontraktene. Mange industriledere er mest opphengt i å drive korrigerende vedlikehold – de får ikke tid til å drive forebyggende arbeid. Dermed kommer de aldri i forkant og greier ikke å satse tilstrekkelig på dette området.

Men Norge satser likevel sterkt på ekspertutdanning. Allerede i 1996 ble de tre første norske vedlikeholdsekspertene uteksaminert etter krav utformet av den europeiske vedlikeholdsforeningen (EFNMS) – såkalte europeiske vedlikeholdseksperter. Schjølberg er prosjektleder, og nå er nærmere 30 eksperter uteksaminert i Norge mens det totalt i Europa er sertifisert et sted mellom 70 og 80.

Schjølberg poengterer at dette har hatt stor betydning for landet

I tillegg til at det har fremmet vedlikeholdsfaget i de berørte bedriftene.

Direktør Knut Sunde i Teknologibedriftenes landsforening, TBL, ber forsikringsselskapene utsette premieøkninger. – Fra årsskiftet er det innført nye krav til sertifisering av personer som skal utføre varmearbeider. Dette er kostbare krav som våre medlemmer har gjennomført. Før de setter opp prisene, må de skjele til hva som kommer, sier Sunde.

Den nye ordningen har vært utsatt et par ganger allerede. Beslektede regler gjelder for Sverige, Danmark og Finland. Sertifikater utstedt i disse landene, gjelder også i Norge. Initiativet til sertifiseringen kom fra forsikringsselskapene, og ordningen administreres av Norsk Brannvern Forening. Allerede i oktober i fjor hadde mer enn 40.000 personer fått utstedt sertifikat for å utføre varmearbeider på steder som ikke er tilrettelagt for slikt.