NYE ARBEIDSRUTINER: Matte Arentz Østmo og Vegard Scinnes kan bekrefte at trådløs instrumentering krever at arbeidsrutinene må endres. - Nå må vi inn i 3D modellen for å finne optimal plassering av instrumentene, sier de. (Bilde: Anders J. Steensen)

Sliter med dekning til trådløse instrumenter

  • IT

Trådløs instrumentering

  • Digitale transmittere med egen spenningsforsyning med batterier.
  • Utveksler data vi wireless Hart-standard.
  • Sender måleverdier ca. hvert annet sekund.
  • Batterilevetid ca: 5 år
  • Signalene sendes fra transmitter til en ruter/gateway som sender signalene videre til overvåkingssystemet
  • Transmitterne kan fungere som repeatere for å sikre signaloverføringen.
  • Brukes foreløpig kun til instrumenter som ikke er i kontrollsløyfer.


Flere av de store instrumentleverandørene tilbyr trådløse instrumenter. Fordelene med disse er store:

De krever ingen kabelforbindelser – verken i signaloverføring eller til spenningsforsyning – siden de er batteridrevet.

Må plasseres riktig

Dette forenkler installasjonen av instrumentene betydelig, siden det ikke er behov for kabling, kabelbruer eller termineringsskap. For offshoreinstallasjoner betyr det spart plass og vekt, og dermed kostnader.

Men det setter instrumentingeniørene overfor nye utfordringer.

Hvor skal instrumentet plasseres for å gi best mulig dekning fra ruteren/gateway, og uten at signalene forvrenges eller uteblir?

Som WiFi

Ikke ukjent for mange, siden det er den samme problemstillingen mange har hjemme med sine trådløse rutere for internett.

– Vi må plassere instrumentene slik at det er dekningsområde. Fordelene med de trådløse instrumentene er at de kan overføre signalene fra transmitter til transmitter og videre til ruter enten den ene eller den andre veien, slik at det holder med å plassere instrumentet slik at det ser en nabo. Dessuten er det mulig å utnytte refleksjoner, forteller feltinstrumentingeniør Vegard Schinnes i Aibel.





3D-modell

For instrumentingeniørene betyr det at de må arbeide på andre måter ved at de må inn i de tredimensjonale digitale modellene for å vurdere instrumentplasseringene.

– Vi har samarbeidet med leverandørene for å finne de beste plasseringene av instrumentene og ruterne. Vi mener at det har gitt den optimale plasseringen i den modulen hvor vi nå installerer trådløse instrumenter, forteller Mette Arenz Østmo.

Det betyr at de må samarbeide bedre med piping-disiplinen for å finne de beste rørtraseene og plassering av instrumentene som skal i rørsystemer og i tanker.

– Instrumenter med transmittere plasseres tidlig i prosjektet. For å sikre at vi får gode forbindelser må vi vurdere hvorvidt det er nødvendig med repeatere for å sikre signaloverføringen, sier Schinnes.

– Det finnes ingen programvare i dagens 3D DAK-systemer for å kunne finne de beste plasseringene. Derfor må vi også vurdere dette når anlegget ferdigstilles, sier han.

39 transmittere

Det første prosjektet hvor Aibel høster erfaringer med trådløs instrumentering er i et pågående utbyggingsprosjekt i Nordsjøen.

Her er det installert 15 trykktransmittere og 24 temperaturtransmittere i et prosessavsnitt som ikke er kritisk.

– Det finnes foreløpig ingen standard for hvordan man skal bruke trådløst i kontrollsløyfer. Derfor er de instrumentene vi har plassert kun brukt til ren overvåking, forteller Østmo.

Glassfiber

Alle transmitterne som er brukt er klassifisert til EX(i)i sone 1. Alle rutere er plassert i områder som er klassifisert som sone 2.

– Vi har plassert rutere eller gatewayer i lukkede bokser i glassfiber for å sikre at signalene går gjennom, sier Østmo.

Hun legger til at også andre trådløse systemer som finnes på en olje- og gassinstallasjon kan skape problemer.

– Vi må unngå inteferens med eventuelle trådløse systemer for data og radio.