ILANDFØRING: Leder for Statoils nordområdeinitativ, Hege M. Norheim, sier at store funn utenfor Lofoten vil bli ført til land. (Bilde: Ole K. Helgesen)

Slik vil Statoil bygge ut i Lofoten og Vesterålen

  • Olje og gass

Statoil mener det er mer olje og gass enn Oljedirektoratets anslag på 1,3 millarder fat olje og gass. Men uansett hvilke tall som stemmer, tyder alle geologiske vurderinger på at det kan bli enorme utbygginger utenfor Lofoten og Vesterålen. Leder for nordområdeinitativet i Statoil, Hege Marie Norheim, tror hun kan overbevise politikerne og lokalbefolkningen om at gevinstene er for store til å la sjansen gå fra seg.

– ODs rapport bekrefter at vi her snakker om noen av de mest attraktive leteområdene på norsk sokkel i dag. Ressursene er så store at de kan gi grunnlag for feltutbygginger av en størrelse vi ikke har sett i Norge på mange år, og industriprosjekter i verdensklasse, sier Norheim.

Helge Lund er i Lofoten nå: Statoil tror på 2000 nye jobber i Lofoten

Hun forklarer at den endelige utbyggingsløsningen vil avhenge av hva de finner, hvor de finner det, og hvor mye olje- eller gass det dreier seg om. Før området er åpnet for leteboring, er det ikke mulig å si sikkert hva slags eller hvor store ressurser som finnes.

Flere muligheter

– Dersom vi finner nok olje og gass vil det være mest gunstig å bygge ut Nordland VII med undervannsinstallasjoner og et landanlegg. Olje vil skipes ut med tankbåter, og når det gjelder gassfunn er det mest aktuelt å knytte disse opp mot den infrastrukturen Norge allerede har for gasseksport, sier Statoil-direktøren til Teknisk Ukeblad.

Norheim sier at det for Nordland VI også vil være mulig å ta feltene til land. Men siden avstandene er lenger, er det mer teknisk krevende å føre flerfasestrømmen til land.

– I så fall vil vi snakke om et anlegg av samme type som vi bygger lenger nord, med mulighet for både gassbehandling og utskiping av olje.

Det er slik at anlegget i Lofoten vil utføre en første trinns separasjon før det sendes videre. Så dette er ikke uprosessert når det går via anlegget i Lofoten. Det som vil være den lengste uprosesserte avstanden er dersom vi går til land på Helgeland.

Verdensrekord i oljetransport

Hun forteller at dette alternativet vil kreve verdens lengste rørledning for transport av uprosessert olje. Det vil bli bygget et 100 kilometer lang rørledning fra Lofoten til Helgeland.

– Dette har aldri blitt gjennomført, men vi er sikre på at vi skal få det til.





Plattformløsning utenfor Lofoten

Det andre alternativet Statoil ser for seg er en modell med tradisjonell offshoreutbygging i Nordland 6 kombinert med en ilandføringsløsning i Nordland 7. Offshoreløsningen vil ligne mye på Norne eller Skarv. Konseptet vil trolig bli en såkalt FPSO, en flytende produksjon-,lagrings- og utskipingsenhet.

– En offshoreutbygging vil også være det mest aktuelle valget dersom det viser seg at ressursene i området ikke forsvarer en større utbygging til land, understreker Norheim.





Det mest utfordrende

Alternativ tre ser Statoil for seg et mindre anlegg i Lofoten. Dette anlegget vil da bli en slags mellomstasjon, og vil ikke selv ha noen utskipingshavn.

– Det gjør at vi også har anledning til å legge et slikt anlegg inne i en fjellhall eller på andre måter forkle det veldig i terrenget. Det vil kunne bygges på en måte som gjør at det knapt er synlig.

– Vil det kunne la seg gjennomføre dersom Lofoten får verdensarvstatus?

– Det er ingen som vet hva som vil bli tillatt i kombinasjon med verdensarvstatus, sier Norheim.





– Miljøutfordringene er håndterbare

Norheim sier bransjen aldri ville gått inn for virksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen uten å være sikre på at miljøutfordringene er på et akseptabelt nivå.

– Utfordringene i Arktis er is, perioder med mørketid, kulde, lite infrastruktur, enorme avstander til sjøs, og rike og viktige økosystemer. Men på grunn av Golfstrømmen er is faktisk ikke noen problemstilling i Lofoten og Barentshavet Sør. Og i motsetning til hva man vanligvis tror, er vind og bølgehøyde en mindre utfordring enn i mange andre områder.

Ikke som Mexicogolfen

Hun vedkjenner at all aktivitet har en viss risiko.

– Vi vet ikke hva som forårsaket den dramatiske og katastrofale ulykken i Mexicogolfen, men det blir helt feil å sammenligne denne med et eventuelt utslipp i Lofoten. Det er helt andre havdyp, strømforhold og geologi. Ingen brønner på norsk sokkel har i nærheten av slike strømningsrater som Macondo hadde.

Norheim sier at nærheten til land er den største utfordringen i Lofoten og Vesterålen. Men hun mener arbeidet med forvaltningsplanen gir politikerne et tilstrekkelig grunnlag for å skille mellom områder med høy og lav miljørisiko og mellom årstider gjennom året med og uten gyteperioder, og for å sette krav til teknologi og prosess for industrivirksomheten.

Statoil ser for seg tre alternative scenarioer for utbygging:

Alternativ 1: Eventuelle funn utenfor Vesterålen tas til et landanlegg i Vesterålen. Ferdig produsert gass går i rør til markedet, oljen skipes ut med tankbåter. Også Lofoten får landanlegg. Gassen går til markedet i rør, oljen går til Vesterålen i rør for utskiping herfra. Statoil
Alternativ 2: Landanlegg tar imot funn i Vesterålen, mens Lofoten får havbunnsinstallasjoner betjent fra Helgeland. Statoil
Alternativ 3: Landanlegg i Vesterålen, mens Lofoten får flytende produksjonsinstallasjoner til havs. Statoil