Som et ledd i arbeidet mot neste ski-VM i Norge har Trondheim, skiforbundet, NTNU og Sintef startet et program for bærekraftig snøproduksjon. Her fra Beitostølen. (Illustrasjonsfoto) (Bilde: Nicolay Flaaten)

SNØ

«Slik skal vi sikre at Norge har snø også i fremtiden»

Omfattende tiltak for å redde Norge som skisportnasjon.

  • Av Kjell Inge Stellander, rådgiver, Trondheim kommune, Guri Hetland, prosjektleder, VM Trondheim 2021, Marit Gjerland, anleggsrådgiver, Norges skiforbund og Nils Røkke, klimadirektør, Sintef

Klimaendringene utfordrer vår vinterkultur. Derfor setter vi igang omfattende tiltak for å redde Norge som skisportnasjon.

Trondheims sterke teknologi- og kunnskapsmiljøer ved NTNU og Sintef, er sentrale i å bringe fram bærekraftige teknologiske løsninger som kan gjøre det mulig for barn og voksne å leke i snø og konkurrere på ski i vintersesongene som kommer.

Viktige er også Norges Skiforbund og skiidrettens anleggseiere. Ny kompetanse og teknologi skal vi dele med resten av verdens skinasjoner.

Blir det snø til vinteren?

Det er dette spørsmålet de fleste skimiljøer og eiere av langrenns- og alpinanlegg i Norge er mest opptatt av nå. De siste års erfaringer med uforutsigbare vinter- og snøforhold gjør at deres forberedelser til vinteren alt er godt i gang.

Mange har lagret snø over sommeren, mens andre har investert i kostbar ny infrastruktur som må til for å kunne produsere kunstsnø.

Bakgrunnen for spørsmålet og tiltakene anleggseiere setter i gang er åpenbare klima- og miljøendringer. Vi opplever et varmere, våtere og villere klima.

I Trøndelag mister vi én skidag per år fordi kulden og snøen uteblir. Og bare i siste langrennssesong ble ett av tre skirenn avlyst på grunn av snømangel.

Endringene av vinterføret slår imidlertid ulikt ut og konsekvensen varierer fra sted til sted. For skibasert turisme i fjellet blir sesongen kortere og inntektene lavere.

Skiløping som kulturbærer, rekreasjons- og mosjonsform  og som konkurranseidrett er sterkt utsatt i de fleste tett befolkede områdene i Norge.

Bare så det er slått fast: Klima- og miljøproblemene er langt mer alvorlig enn bekymringer for utsiktene til lek og konkurranser på snø!

Kulturarv

Betydningen av snø og vinter kan likevel knapt overdrives for Norge. Hva skal for eksempel nordmenn ha på beina når de fødes hvis vi ikke lenger kan forvente snø som underlag?

Vinter, friluftsliv og ski er en så sentral og viktig del av vår kulturarv, identitet og vårt verdisett, at om vinteren forsvinner så vil Norge og nordmenns identitet endres fundamentalt.

Det faktum at vinterkulturens framtid står på spill er alvorlig og bør håndteres, og da på en bærekraftig og klimasmart måte.

Denne problemstillingen setter vi derfor nå på dagsorden til alle de som er involvert i snø og skisport. Fram til nå har skisportens svar på utfordringen med usikker tilgang til snø, vært å produsere snø samt å ta vare på gode skiforhold under de nye klimabetingelsene.

Problemet er at dagene med minusgrader og gode betingelser for produksjon, blir stadig færre. Med spesialutstyr er det mulig å lage snø i plussgrader, men i dag krever det uforholdsmessig mye energi og vann.

Vårt mål er at snøproduksjon skal gjøres uten negative klima- og miljøkonsekvenser også når det er plussgrader. Som Sintefs klimadirektør Nils Røkke skriver om saken i sin blogg, “Vi må slutte å oppføre oss som fjols til fjells”.

Kort sagt vil Sintef og NTNU rette forskningen mot mer effektiv lagring, bevaring og distribusjon av snø og teknologisk gjennombrudd for ny temperaturuavhengig snøproduksjon.

Snø for framtiden

Et av VM i Trondheim sine viktigste initiativ er prosjektet ”Snø for framtiden”. Sammen med Norges Skiforbund, Trondheim kommune, Sintef og NTNU skal vi jobbe for å finne bærekraftige løsninger for snø der folk bor.

Vi benytter søknaden om ski-VM til å gi spørsmålet internasjonal aktualitet. Vårt mål er å påvirke alle som i dag produserer snø til å utvikle og ta i bruk nye miljøvennlige løsninger.

I NTNU og Sintef har vi et særdeles godt utgangspunkt for å drive forskning med mål om å finne fram til mindre ressurskrevende og mer miljøvennlige produksjonsmåter.

Framtidens løsning må bli temperatur-uavhengig og mobil, slik at snø er tilgjengelig der folk bor og ikke minst der barn leker. Flere snøteknologiske forskningsprosjekter er allerede i gang og flere er under utvikling.

Vi har også et mål om at kunnskap om snøproduksjon, -lagring og distribusjon må deles. Et av de konkrete initiativene vi alt har tatt, er å samle representanter for relevante skimiljø og anleggseiere i Midt-Norge og Midt-Sverige til felles erfaringsoverføring og kompetanseheving.

De som kjører tråkkemaskinene og som styrer snøproduksjons-utstyret har praktisk førstehånds erfaring med utfordringene som ustabile vinterforhold gir, og hvilke løsninger som er mest nærliggende.

Store konsekvenser

Konsekvensene av mangel på snø er så omfattende at vi ikke kan annet enn å mobilisere til felles innsats. Skisporten, anleggseiere og leverandører av utstyr for snøproduksjon skal utfordres slik at de tar sin del av ansvaret for en felles bærekraftig framtid.

Motivasjonen er like åpenbar som den er alvorlig. Utfordringene vinteren gir oss må møtes på en måte som sikrer skisportens framtid. Posisjonene Norge har som skinasjon og som en nasjon som ligger i tet når det gjelder arbeidet med klima- og miljøspørsmål må utnyttes.

Dette er ikke bare et anliggende for Norge. Den skibaserte milliardindustrien representert ved turismen i Europa og andre steder i verden, må også bidra for å gi endringene nødvendig kraft i ønsket retning av en miljøvennlig hvit vinter.

Lykkes vi med våre initiativer og tiltak, vil prosjektet i Trondheim bidra til at vinternasjonen Norge tar sitt ansvar og til at vi skaper internasjonal konkurransekraft med spisskompetanse på snøproduksjon, vintersport og klimaforskning knyttet til dette.