I landskap: Kontor­landskap er det som gjelder for Statoil også i utlandet. Landsjefen i Brasil, Pål Eitrheim, har lagt beslag på hjørneplassen med utsikt over Sukkertoppen. Foto: Jørgen Skjelsbæk (Bilde: Jørgen Skjelsbæk)
Ressurskrevende: Korrupsjonsskandalen i Petrobras har vekket harme i Brasil. Pål Eitrheim har brukt mye tid på å få grep om skandalen, og å forsikre seg om at den ikke har påvirket Statoil på noen måte. Foto: AP / Silvia Izquierdo (Bilde: Silvia Izquierdo)

Statoil i Brasil

Slik skal Statoil bruke 28,5 milliarder i Brasil

  • Olje og gass

Statoils virksomhet i Brasil

Campos-bassenget

Peregrino som består av to lisenser,BM-C-7 og BM-C-47

Operatør: Statoil 60 %

Partnere: Sinochem 40 %

Ressurser: 300–600 millioner fat 
tung olje pluss ytterligere cirka 250 millioner fat når fase 2 står klar.

Lisens BM-C-33

Operatør: Repsol 35 %

Partnere: Statoil 35 % og Petrobras 30%.

Ressurser: 700 fat lett råolje og 3 Tcf (85 mrd. Nm3) gass.

Espirito Santo-bassenget

Lisens BM-ES-22A

Operatør: Petrobras 75 %

Partnere: Statoil 25 % (kjøpt fra Vale SA i 2014)

Ressurser: Ukjent, men operatøren har meldt om indikasjoner på olje i to reservoarer­ i letebrønnen.

Lisens BM-ES-32

Operatør: Petrobras 60 %

Partnere: Statoil 40 %

Ressurser: En letebrønn som ble boret I 2010 resulterte i oljefunnet Indra.

Lisens ES-M-598

Operatør: Statoil 40 %

Partnere: Petrobras, 40 % og Queiroz Galvão, 20 %.

Ressurser: Ukjent. Leteboring påbegynnes tidligst neste år.

Lisens ES-M-673

Operatør: Statoil 40 %

Partnere: Petrobras, 40 % og Queiroz Galvão, 20 %.

Ressurser: Ukjent. Leteboring påbegynnes tidligst neste år.

 

Lisens ES-M-671

Operatør: Statoil 35 %

Partnere: Petrobras, 40 % og Total 25 %.

Ressurser: Ukjent. Leteboring påbegynnes­ tidligst neste år.

Lisens ES-M-743

Operatør: Statoil 35 %

Partnere: Petrobras, 40 % og Total 25 %.

Ressurser: Ukjent. Leteboring påbegynnes­ tidligst neste år.

Lisens ES-M-596

Operatør: Petrobras, 50 % 

Partnere: Statoil 50 %

Ressurser: Ukjent. Leteboring påbegynnes­ tidligst neste år.

Lisens ES-M-669

Operatør: Petrobras 40 %

Partnere: Statoil 35 % og Total 25 %.

Ressurser: Ukjent. Leteboring påbegynnes­ tidligst neste år.

Den enorme korrupsjonsskandalen rundt Brasils statlige oljeselskap Petrobras har sjokkert landet og sterkt bidratt til at den søramerikanske kjempen er midt oppi sin verste økonomiske krise på 25 år.

Statoil har imidlertid ikke mistet troen på Brasil, og planlegger nye investeringer. Landsjefen, Pål Eitrheim, er overbevist om at skandalen på sikt vil føre til noe positivt for både land og næringsliv.

Faktum er at Brasil i de kommende årene vil være et av de aller viktigste landene for Statoil utenfor Norge. Det kommer av to ting – utbygging av det eksisterende Peregrino-feltet og leteboring i lisensblokkene i Espirito Santo-bassenget lenger nord.

I januar leverte selskapet utbyggingsplanen for fase 2 av Peregrino-feltet til brasilianske myndigheter. Det er planlagt investeringer for 3,5 milliarder dollar, cirka 28,5 milliarder kroner med dagens valutakurs.

Peregrino ligger 85 kilometer utenfor kysten av del­staten Rio de Janeiro i Campos-bassenget, og det er det største Statoil-opererte feltet utenfor norsk sokkel. Det er også Statoils eneste felt i drift i Brasil.

Feltet åpnet i april 2011, og passerte i begynnelsen av august en milepæl, da Statoil kunne melde at de hadde pumpet opp 100 millioner fat.

Har jobbet med teknologien i 10 år: Har jobbet med teknologien i 10 år - nå lykkes endelig gründerne

Pluss 250 millioner

I dag består Peregrino av to brønnhodeplattformer og en FPSO for produksjon, lagring og lossing. De utvinnbare reservene beregnes til mellom 300–600 millioner fat olje.

Fase 2 betyr at Statoil skal bygge ytterligere en plattform med 15 oljeproduserende brønner og seks vanninjeksjonsbrønner sørvest for det eksisterende anlegget, som den kobles sammen med. Den nye plattformen vil tilføre omtrent 250 millioner fat utvinnbare ressurser, noe som gjør feltet på størrelse med Gullfaks.

– Målet er at den nye plattformen skal begynne å produsere mot slutten av dette tiåret. Etter 2020 vil produksjonen fra dagens plattformer begynne å synke. Da kan vi bruke den ledige kapasiteten til FPSO-en til å prosessere oljen fra den nye plattformen, sier Pål Eitrheim.

– Vi har et business case ettersom vi utnytter allerede eksisterende kapasitet. Dersom vi hadde vært nødt til å bygge ny FPSO, hadde dette aldri vært aktuelt.

Verdensnyhet: – Det er ikke ofte du ser våre borefolk sveve på skyer. Men det gjør de nå

Skal leve lenge

Det faktum at oljeprisen i løpet av det siste året er mer enn halvert, og at alle oljeselskaper gjør hva de kan for å kutte kostnader, har foreløpig ikke påvirket planene til Peregrino-utbyggingen, ifølge Eitrheim.

– Dette er et komplekst tungoljefelt med lang levetid, og vi tar ikke beslutninger basert på oljeprisen ved et gitt tidspunkt. Vi mener dette feltet kan leve så lenge som til 2050, og i et slikt perspektiv er dagens oljepris ikke avgjørende.

Det betyr ikke at Eitrheim og hans folk i Brasil ikke ser på kostnadene.

Ressurskrevende: Korrupsjonsskandalen i Petrobras har vekket harme i Brasil. Pål Eitrheim har brukt mye tid på å få grep om skandalen, og å forsikre seg om at den ikke har påvirket Statoil på noen måte. Foto: AP / Silvia Izquierdo Silvia Izquierdo
– Oljeindustrien står overfor en betydelig lønnsomhetsutfordring. Vi jobber knallhardt for å redusere kostnader, både i nye og eksisterende prosjekter, for å gjøre dem enda mer robuste, sier han.

En annen ting som har spilt en viktig rolle for Statoils beslutning om å investere, er gevinsten ved å øke utvinningsgraden.

– Vi har økt den fra 10 til 18 prosent og har ambisjon om å nå 30 prosent. Gitt ressursene i bakken, er det en enorm oppside, sier Eitrheim.

Den andre hovedaktiviteten for Statoil i Brasil de neste årene skal finne sted i Espirito Santo-bassenget litt lenger nord. I den 11. lisensrunden i 2013 gikk Statoil inn i seks dypvannslisenser med en eierandel på 35–50 prosent. Statoil er selv operatør på fire av dem, mens Petrobras er operatør på to. Utover disse er også franske Total og brasilianske Queiroz Galvāo medeiere.

– I perioden 2016–2018 har Statoil og partnerne forpliktet seg til å bore ti brønner i området. Det gjør at Brasil i denne perioden er det land utenfor Norge hvor vi vil bore flest letebrønner, sier han.

Les også: Oljearbeidere vil tvinge oljebransjen til «det kjedeligste man kan gjøre»

Starter pilotprosjekt

I tillegg pågår det boring av en avgrensningsbrønn i Pre-salt-funnet BM-C 33 (Pāo de Açúcar). Tidligere boringer av operatøren Repsol har anslått ressursene til 700 millioner fat olje og 3 Tcf (85 milliarder Nm3) med gass.

– Vi har posisjoner gjennom hele utviklingskjeden – fra felter i produksjon til letevirksomhet. Det er derfor Brasil er blitt så viktig for Statoil.

Ifølge Eitrheim passer Brasil på mange måter perfekt inn i Statoils strategi. Selskapet har kunnet videreføre mye av kunnskap, erfaringer og teknologi fra norsk sokkel, som for eksempel horisontale brønner, flergrensboring og vanninjeksjon.

Produksjonsdirektør på Peregrino, Dag P. Berg, forteller at Statoil i begynnelsen av neste år også skal påbegynne et pilotprosjekt med polymerinjeksjon i en av brønnene. Polymerene skal brukes for å øke viskositeten i det produserte vannet, som stort sett injiseres ned i brønnen igjen.

Dels for å beholde trykket i formasjonen, dels for at Statoil ikke får sende mer enn en begrenset mengde produsert vann ut i havet. Med tanke på at oljen i Peregrino har den høyeste viskositeten av all olje som pumpes opp i Brasil, blir mye vann produsert på Peregrino-feltet.

En hovedgrunn til at Brasil er attraktivt, handler om landets store ressursbase. Det siste tiåret er det ikke noe land i verden som har vært i nærheten av å gjøre like store nye funn.

Eitrheim fremholder også at Brasil har flere områder som er åpne for utenlandske selskaper, og at det har vært jevnlige lisensrunder med utlysning av nye leteblokker. Selv om Brasil kan være både tungrodd og krevende, mener han at det finnes mye olje- og gasskompetanse både hos myndigheter og regulatorer.

Bli med inn: Slik bor offshorearbeiderne på Norges største boligrigg 

Fra vondt til verre

At noen sier noe snilt om myndighetene er imidlertid sjelden kost i Brasil i disse dager.

Økonomien befinner seg nærmest i fritt fall, arbeidsledigheten nådde i juli 7,5 prosent, det høyeste nivået på fem år, inflasjonen i august var på rett under ti prosent, og i september nedgraderte Standard & Poor’s landets kredittverdighet fra BBB- til BB+, sistnevnte er å betrakte som søppelstatus.

Den politiske krisen er like ille, opinionsundersøkelser viser at under ti prosent synes president Dilma Rousseffs regjering gjør en god jobb, og kravene om at hun skal stilles for riksrett, eller i det minste må gå, vokser seg sterkere uke fra uke.

På toppen av dette kommer den såkalte Lava Jato-­skandalen (portugisisk for bilvask) rundt olje- og gasskjempen Petrobras, som har avslørt en korrupsjonskultur som de fleste visste eksisterte, men få ante omfanget av.

Halvannet år etter at myndighetene begynte å avdekke skandalen, er det tatt ut tiltale mot over 100 personer, hvorav flere ledende politikere. Over 20 store selskaper innen bygg og anlegg, service og vedlikehold er blitt svartelistet som følge av at de har deltatt i kartellet som har brukt Petrobras’ heftige investeringer det siste tiåret for å berike seg selv og andre.

Petrobras har selv oppskattet de samlede tapene på bestikkelser til nærmere tre milliarder dollar, ifølge New York Times.

Ut med norsk, inn med svensk: Statoil dropper kjente norske matvarer for å spare penger

Grundig sjekk

At en stor samarbeidspartner er sentral i en slik skandale er naturligvis noe spesielt, og Pål Eitrheim forteller at han har brukt mye tid på å få grep om skandalen og om den kan ha påvirket Statoil.

– Vi har gått gjennom våre avtaler med en rekke selskaper flere år tilbake i tid, og vi har så langt ikke funnet noe som gir grunn til bekymring. Etter Horton-skandalen brukte vi mye tid på å få på plass et effektivt antikorrupsjonsprogram. Vi har nulltoleranse for korrupsjon og det er jeg sikker på at selskapene vi jobber med vet.

– Hva gjelder Lava Jato og Petrobras, ser det ut til at korrupsjonen i hovedsak har funnet sted innen bygg og anlegg og i nedstrømssegmentet. Vårt samarbeid med Petrobras skjer oppstrøms, som ikke i samme grad er omfattet av problemene, sier Eitrheim.

Etter å ha fulgt Lava Jato-skandalen over tid har Eitrheim merket en klar forandring i holdningen til korrupsjon og etterrettelighet blant sine brasilianske kontakter, og den stadig voksende etterforskningen gjennomføres av selvstendige brasilianske påtalemyndigheter, som ikke er redde å gå etter de største navnene (blant annet er ekspresident Lula innkalt til forhør).

Dette gjør at Eitrheim er optimist med tanke på utfallet for det kriserammede landet.

– Akkurat nå er Brasil midt oppe i en perfekt storm. Det er vanskelig å si om det vil ta ett eller fem år å rydde opp, men jeg er sikker på at sluttresultatet vil bli en mer robust og konkurransekraftig industri i Brasil, og det er bra for alle, sier han.

Bekymret for kompetansen: – Ikke overrasket om vi om to år har knapphet på arbeidskraft igjen