Snart trenger du kanskje ikke dra til legen for å få målt blodtrykket. Sensorer på kroppen kan gjøre det automatisk. (Bilde: Colourbox)

SENSORER I HELSEVESENET

Slik skal pasientsensorer kommunisere bedre

I fremtiden kan du bli sendt hjem fra sykehuset med 20 ulike sensorer på kroppen. Det gjør at legene kan følge din helsetilstand også hjemme.

  • IT

CONNECT

  • Prosjektet Active Behavioral Interfaces for Seamless Network Integration – CONNECT hadde støtte fra VERDIKT fra 1.9.2006 til 31.3.2012.
  • Prosjektleder: Einar Broch Johnsen ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo.
  • Samarbeidspartnere: Intervensjonssenteret ved Oslo Universitetssykehus (Rikshospitalet), University of Alberta i Canada og Centruum vor Wiskunde & Informatica (CWI) i Nederland.

Framtidas pasienter kan få koblet på seg sensorer som overvåker om de kommer seg etter en operasjon. Sensorene kan måle ulike kroppsfunksjoner og sende informasjonen videre til helsepersonell via trådløse nett.

Og det kan bli mange sensorer.

– Elektrokardiogram, EKG, som måler hjertes elektriske aktivitet, består for eksempel av tolv elektroder som har én sensor hver. I tillegg kan det være sensorer for blodtrykk, puls, temperatur, og så videre, sier professor Einar Broch Johnsen ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Til sammen kan det være så mange som tjue sensorer. De fleste av disse er veldig små, og kan være integrert i pasientens klær eller smykker.

Sensorbegrensninger

Det er imidlertid en hel rekke utfordringer som må løses før det blir vanlig å samle inn data på denne måten fra pasienter som er hjemme eller på sykehus.

– En av utfordringene er at sensorer, som er veldig små datamaskiner, har begrenset prosessorkraft. Det er viktig å utnytte prosessorkraften på en måte som gjør at helsepersonell får nyttig informasjon fra sensorene. En annen utfordring er at sensorene har begrenset batterikapasitet, sier Johnsen.

Johnsen har ledet et forskningsprosjekt der de bidratt til å løse disse utfordringene. Prosjektet hadde støtte fra Forskningsrådets program VERDIKT.

UiO-forskerne har samarbeidet tett med Intervensjonssenteret ved Oslo universitetssykehus som kan bruke kunnskapen videre i utviklingen av sine produkter og tjenester.

– Det er en overordnet målsetting å hjelpe pasienter til å komme hjem fra sykehuset fortere, siden det er det beste for pasientens helse, sier Johnsen.

Les også: Skal gjøre helsevesenet tryggere

Ny biosensor kan redde liv  

Situasjonsavhengig kommunikasjonProfessor Einar Broch Johnsen. Norunn K. Torheim/VERDIKT

Situasjonsavhengig kommunikasjon

For at kommunikasjonen mellom sensorene skal være effektiv og gi mening, må sensorene forstå meningsinnholdet, det vil si semantikken, i signalene de sender til hverandre.

– Standardløsningene som finnes i dag handler hovedsakelig om hvordan kommunikasjonen skal foregå rent fysisk, men ikke om semantikken i informasjonen som sendes, sier Johnsen.

– Dataene som blir sendt fra kroppen, kan være data fra hver av sensorene eller prosesserte data der målinger er kombinert. En av sensorene kan ha som oppgave å sende informasjon videre slik at informasjonen som kommer fram til sykepleier eller lege er forståelig, forteller Johnsen.

Johnsen sammenlikner kommunikasjon mellom sensorer med kommunikasjon på internett.

– Dersom du skal bestille en bok på e-handelsselskapet Amazon, gir du først en type informasjon, så en annen og så videre. Mange interaksjoner gir datasystemet en forståelse av innholdet i det som blir utvekslet, sier han.

– Amazon bruker ulike protokoller, det vil si oppskrifter for hvordan kommunikasjonen skal foregå, avhengig av hvilken forhåndslagret informasjon de har om deg og type bestilling.

IBMs Watson: Her er din nye kreftlege

Fordeling av prosessorkraft

Johnsen forteller at det som koster mest i form av energi, er å sende meldinger trådløst, derfor har de jobbet med å la sensorene være medlem av grupper som samarbeider om å videreformidle informasjon. Slik bruker de mindre energi.

Hvor stor prosessorkraft en jobb skal få tildelt, er et annet viktig aspekt av forskningen.

– Jo mer prosessorkraft man gir til jobben, om det så er å måle temperatur eller bearbeide dataene, desto raskere utfører sensoren oppgaven. Det er strenge tidskrav. Man må for eksempel måle temperatur med en viss regelmessighet, forklarer Johnsen.

Les også: Derfor feiler IKT-prosjekter i helsevesenet

Reduserer energibruket

Pasientsensorer skal kunne bruke ulike protokoller avhengig av hva nettverket de er koblet til er i stand til å motta og nettets båndbredde.

– Når pasientene beveger seg mellom trådløse soner på sykehusområdet, må sensorene automatisk koble seg opp riktig slik at informasjonen blir sendt til riktig sted uten for store forsinkelser, forklarer Johnsen.

– Valg av protokoll påvirker hvilken informasjon som blir sendt og hva sensorene sjekker før de sender informasjonen.

Informasjonen må også tilpasses sensorenes batterikapasitet. Johnsen og hans kolleger har utviklet protokoller som gjør at kommunikasjonen organiseres slik at den sendes på en energibesparende måte. Det bidrar til at man slipper å bytte batteri på sensorene så ofte.

– For en pacemaker, som er en sensor som er inne i kroppen, er det krav om at batteriene må holde i ti år. En pacemaker sender ikke meldinger veldig ofte sammenlignet med mange andre sensorer, sier Johnsen.

– For at sensorer som sender mange meldinger, skal kunne være små nok til ikke å være i veien og for eksempel kunne integreres i pasientens klær, må energiforbruket reduseres så mye som mulig.

Les også: Slik vil ny teknologi forandre helsevesenet

Relevant for nettskyer

Ifølge Johnsen kan deres tilnærming til å modellere og analysere sensornettverk, også brukes for å få mer effektive tjenester via nettskyer, noe de vil jobbe videre med.

I nettskyer er det i motsetning til i sensorer, store maskiner, men de har de samme utfordringene med hensyn til tilgang på prosesseringskraft. Forskjellen er at man kan skaffe mer prosessorkraft i skyen.

– I skyen går tjenestekvalitet ned dersom det går saktere. Dersom man ønsker å forbedre tjenesten man tilbyr via nettskyer, kan man for eksempel beregne hva man får igjen for å doble prosessorkraften, forteller Johnsen.

– Slik kan man finne ut hvor mye prosessorkraft det lønner seg å leie med hensyn til den tjenestekvaliteten man ønsker å levere, som for eksempel responstid.

Også de som utvikler nye dataprogrammer kan ha glede av forskningen, ifølge Johnsen. De kan bruke metodene som er utviklet, til å estimere ressursbehov og slik utvikle mer effektive programmer.

Denne artikkelen er levert av VERDIKT (Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT), som er Forskningsrådets store program for IKT-forskning.

Les også: Sjekk fremtidens behandlinger på sykehuset

Gir bedre bilder av kreft og hjertesykdommer  

Forsker fram sikrere ID-brikker