Fundamentene må forsterkes for å stå i mot is som er i bevegelse. Her er en installasjon på Sakhalin i Øst-Russland. (Bilde: Shell)
Store ressurser: 12 prosent av petroleumsressursene i Arktis kan ligge i norsk territorie, mener North Energy. Det blir anslått at 25 prosent av verdens gjenværende ressurser ligger i Arktis. (Bilde: Kilde: North Energy)
Islag: Ising skaper store problemer på skip og installasjoner. (Bilde: Fesco)
Professor ved Universitetet i Stavanger, Ove Tobias Gudmundstad, sier det ikke finnes noen dokumenterte evakueringsmetoder for kombinasjonen av bølger og is. (Bilde: Ole K. Helgesen)
Isbrytere: Fescos supplyskip kan fungere som isbryter når den kjører med propellene mot isen. (Bilde: Fesco)
Isbrytere: Fescos supplyskip kan fungere som isbryter når den kjører med propellene mot isen. (Bilde: Fesco)
Innretningene på Terra Nova i Canada graves ned for å ikke bli ødelagt av isfjell som skraper havbunnen. (Bilde: Petro Canada)

Slik skal oljebransjen erobre Arktis

  • Olje og gass

Sot på isen

Et annet miljøproblem knyttet til olje- og gassvirksomhet i Arktis er utslipp av sot fra gassturbinene som gir strøm og varme til installasjonene. Når store områder med is blir dekket av sot, absorberes mer sollys. Dette kan forsterke klimaendringene. Bransjen ser på ulike måter å takle dette på. Blant annet ser russerne på muligheten til å erstatte gassturbinene med flytende atomkraftverk.

Mens debatten om oljeleting utenfor Lofoten og Vesterålen raser for fullt, er oljebransjen i gang med å forberede seg til olje- og gassvirksomhet i arktiske områder.

Må henge med

På russisk side av Barentshavet har planleggingen av Sjtokman-utbyggingen allerede startet. Nå vil oljebransjen ha klarlagt ressursene i arktiske strøk på norsk sokkel.

Knut Aaneland, direktør for teknologi og utvikling i North Energy, sier Norge må henge med i utviklingen.

– Isen i Arktis smelter. Og uansett om vi liker det eller ikke, åpner dette noen interessante perspektiver for ressursutnyttelse. Dette har USA, Canada, Russland og EU forstått. Vi kan ikke bare sitte passivt og gi fra oss initiativet, sier han.





Vanskelig Offensiv: Direktør for teknologi og utvikling i North Energy, Knut Aaneland, sier Norge ikke må gi fra seg initativet i nordområdene.

Vanskelig

Områdene det dreier seg om er kontinentalsokkelen rundt Svalbard og Jan Mayen, det nordlige Barentshavet og den omstridte sektoren mellom Norge og Russland i Barentshavet.

Miljøbevegelsen og flere politiske partier er sterkt kritiske til petroleumsvirksomhet i nordområdene.

Men disse er ikke de eneste hindrene som må passeres før et norsk oljeeventyr i Arktis kan bli realisert. De tekniske utfordringene er formidable.

StatoilHydro har allerede investert flere hundre millioner kroner i å utvikle ny teknologi og samle mer kunnskap om utfordringene i Arktis.

Kenneth Johannesen Eik ved StatoilHydros forskningssenter i Trondheim sier at is er en stor utfordring.





Is-problematikk

Isen i Polhavet er i konstant bevegelse, og den største utfordringen er de enorme isfjellene som ingen slepebåter klarer å stanse.

– I tilfeller med mye sjøis kan man benytte seg av isbrytere eller skip med Azimuth-propeller til å stykke opp isen. Man kan også bygge barrierer som hindrer sjøisen i å nå installasjonen. Men når det kommer drivende isfjell, må man hindre at det treffer produksjonsskipet eller plattformen. Dette gjøres ved enten å taue bort isfjellet eller flytte installasjonen. Det har tidligere blitt forsøkt å sprenge isfjell, men forsøkene har vært mislykkede, sier Eik.

Han deltok på Teknas seminar om arktiske utfordringer i Stavanger forrige måned.

Her ble det presentert en rekke utfordringer og løsninger i forbindelse med boring i Arktis.

Flyttbar installasjon IS: Mannskapet på et supplyskip observerer et isfjell på østkysten av Canada. Petro Canada

Flyttbar installasjon

Eik sier den største tekniske utfordringen er å stanse produksjonen, koble fra og flytte skipet eller plattformen om et isfjell er på kollisjonskurs.

Dette er svært kostbart ettersom produksjonen må stenges.

– I åpent hav kan vi taue bort 80 prosent av isfjellene. Men det fungerer ikke når det er sjøis rundt dem. Av de isfjellene som kommer inn i Sjtokman-området har 40 prosent av dem sjøis rundt seg. Derfor må denne installasjonen kunne flyttes, sier Eik.

Fly og ubåter

Han ser for seg at man i framtiden kommer til å bruke ubemannede fly og undervannsbåter til å identifisere og følge med på istrusler.

Eik sier det er viktig å ha god kunnskap om is og isfells bevegelser for å unngå å koble fra installasjonene unødvendig.

Isfjell kan også gjøre store skader på rør og undervannsinstallasjoner. Derfor har man i Canada valgt å grave ned innretningene i groper.

Men Barentshavet er såpass dypt at det sannsynligvis ikke er nødvendig med slike tiltak her.





Ising og sjøis

StatoilHydro har klare skisser for et boreskip som skal kunne operere i isfylt hav. Fordelen med skip i forhold til rigg er at båten kan flyttes raskere, og har større lagringskapasitet om bord.

Alt arbeid i skipet skal foregå i et innelukket miljø fordi det vil være umulig å arbeide ute i vinterstormer og 50 minusgrader.

– Installasjonene må være innebygd for å takle ising, sjøsprøyt og vindkjøl. Men hva skal man gjøre dersom det oppstår en gasslekkasje inne i installasjonen? Man må utvikle løsninger som gjør utlufting mulig uten at man får problemene med ising og vindkjøl, sier Ove Tobias Gudmestad, professor ved Universitetet i Stavanger.





Kunstig øy Øy: BP har bygget en kunstig øy for å beskytte Northstar-installasjonen. BP

Kunstig øy

Is i bevegelse er problematisk for konstruksjonen av installasjoner. Aker Solutions tester forskjellige skrogformer som kan bryte isen.

Både nedoverbrytende og oppoverbrytende koniske former kan være aktuelt for oppankrede, flytende installasjoner.

Og havbunnsfaste installasjoner må ha beskyttelse for fundamentene. De fleste løsningene man utforsker dreier seg om å lage beskyttelsesbarrierer av stål eller betong.

Men i Beaufort-havet utenfor Alaska har BP laget en kunstig øy til oljeinstallasjonen Northstar.





Miljøhensyn

Arktisk natur er sårbar, og oljeselskapene jobber med løsninger for å samle opp oljesøl fra isfylt vann.

Man forsker også på konsekvenser av slike naturinngrep, og jobber for sterkere redningsberedskap i Arktis.

– Dette er særdeles produktive økosystemer med fisk som den dominerende ressursen, sier Dr. Arnfinn Jørgensen-Dahl i Ocean Futures. Forskningsselskapet har utarbeidet et kapittel i Konkraft-rapport IV om mulighetene i nordområdene.

Utslipp

– Sannsynligheten for store akutte oljeutslipp i Barentshavet ansees å være liten. Men dersom dette skulle skje, vil det utgjøre den største miljøtrusselen. I motsetning til utslipp på land er utslipp til havs vanskeligere å bringe under kontroll og kan spre seg over store havområder. Store utslipp av olje har aldri funnet sted i arktiske havområder og svært sjelden i subarktiske områder. Exxon Valdez-ulykken i Prince William-sundet i 1989 er imidlertid et eksempel på hva som kan bli følgene av et stort oljeutslipp, sier Jørgensen.

Han mener bransjen tok mange lærdommer av Exxon Valdez-ulykken.

Blant annet viste det seg at enkelte rensemetoder som ble brukt i arbeidet med å fjerne oljen noen steder førte til større skade enn oljen selv.

Ulykken førte også til vesentlig forbedrede tiltak og metoder for å redusere sannsynligheten for utslipp og de potensielle konsekvensene av utslipp.





– Vanskelig å løse FLYTTER FJELL: En stor del av isfjellene kan slepes bort ved hjelp av slepebåter, som her i Canada. Petro Canada

– Vanskelig å løse

Tor Næss i Intsoks Canada-avdeling sier oljeutslipp er problematisk i Arktis. I Canada jobbes det mye for å løse problemene.

– Det er vanskelig å få tilgang til utslippene. Noen steder kan det være umulig å nå utslippet to tredjedeler av vinteren. Sjøis kan blokkere tilgangen til oljesølet, ødelegge oljevernutstyr og redusere effektiviteten til dispergeringsmidler. Bakterier kan ikke bryte ned oljesøl i lavere temperaturer enn 5 grader celsius, sier Næss.

– Sterk vind og lave temperaturer kan også gjøre oppryddingen vanskelig. Og oljesøl under is er ekstremt problematisk. Men det foregår for tiden eksperimenter med bakkegjennomtrengende radar for å oppdage oljeflak under sjøis, sier han.

Næss forteller at den foreløpig foretrukne metoden i Canada er å brenne oljen ved å slippe en kjemisk gel på oljeflaket fra et helikopter.





Sikkerhetssystemer

Kulden i arktiske strøk kan gjøre sikkerhetssystemene mindre effektive.

For å sikre at systemene fungerer tilstrekkelig i disse områdene må man ha utstyr som ikke fryser fast. Dette gjelder for eksempel i forhold til hydraulikk og brannvern.

I tillegg må man gjøre prosesstekniske tilpasninger – som å bruke drivstoff og smøreoljer som tåler lave temperaturer.





Evakuering

Men dersom det skulle skje en ulykke, må man ha trygge evakueringsløsninger. Dette er svært utfordrende i værharde, fjerntliggende områder.

Kulde, sterk vind, store bølger og is gjør evakuering vanskelig.

– Is kan gjøre det umulig å komme seg ned på vannet, og kombinasjonen is og bølger kan ødelegge redningsfartøyet. Landfast is er noe enklere, sier Lars Bjoland, teknisk sjef i Viking Life-Saving Equipment.

Selskapet utvikler ulike løsninger for arktiske strøk etter hva som er den største utfordringen i det aktuelle området.

Til ExxonMobils Sakhalin-prosjekt valgte de å designe en modifisert arktisk versjon av den tradisjonelle evakueringsstrømpen.

– Denne kan også brukes til å evakuere til et skip eller en isbryter, sier Næss.

Men ifølge professor Gudmunstad finnes det ingen dokumentert effektiv evakueringsmetode for kombinasjonen av grov sjø og is.

Uklare grenser

Det er ikke bare tekniske utfordringer som må løses før oljebransjen kan starte et norsk arktisk oljeeventyr.

– De tre områdene bransjen ønsker tilgang til, har både avklarte og uavklarte jurisdiksjonsforhold. Mens man i havområdene utenfor Jan Mayen har avklarte grenselinjer både på kontinentalsokkelen og i maritime soner, kjennetegnes Svalbard av ulike oppfatninger om Svalbardtraktatens geografiske virkeområde, mens man i Barentshavet har et omstridt område hvor Norge og Russland i 34 år har forhandlet om en grenselinje. Det er rimelig å anta at en eventuell petroleumsvirksomhet ikke kan iverksettes, verken i omstridt område eller i områdene utenfor Svalbards territorialgrense før det foreligger klare jurisdiksjonsforhold, sier Jørgensen-Dahl i Ocean Futures.