Ising har skapt problemer for flere svenske vindparker i innlandet i løpet av vinteren. (Bilde: Colourbox)

VINDKRAFT OG ISING

Slik skal de løse is-problemene

Vil tine turbiner med mikrobølger.

Ising har skapt store problemer for flere svenske vindparker i innlandet i løpet av vinteren.

Utbygging av flere vindparker i innlandet i Norge, kan føre til at ising blir et problem her også.

Ising reduserer produksjonen, og i verste fall må vindparkene tas ut av drift for en periode.

Les også: Du risikerer å betale for svensk vind

– Lite utviklet

En svensk ekspert mener teknologien for avising av vindturbiner er for lite utviklet.

– Produsentene bruker flere forskjellige metoder, men i dag finnes ingen avisingssystemer som fungerer fullt ut, sier Matthias Rapp, formann i Svenskt Vindkraftstekniskt Centrum (SWPTC) til Nyteknik.

De mener dette er urovekkende, fordi det i Sverige finnes en rekke områder med stort potensial for vindkraft, men der ising er et problem.

Les også: En feil her vil true hele Nordens strømforsyning

Planlegger innlandsparker i Norge

Per i dag er alle norske vindkraftverk bygget nær kysten. Ved lav høyde ved kysten er ising ikke et problem på grunn av klimaet.

Sjisjka vindpark i Sverige åpnet i høst. I vinter har de hatt problemer med at rotorbladene iset ned, til tross for at turbinene er utstyrt med et passivt avisingssystem.
Per i dag er alle norske vindkraftverk bygget nær kysten. Ved lav høyde ved kysten er ising ikke et problem på grunn av klimaet.Sjisjka vindpark i Sverige åpnet i høst. I vinter har de hatt problemer med at rotorbladene iset ned, til tross for at turbinene er utstyrt med et passivt avisingssystem. Sjisjkavind.se

– Ising er et lite problem for norske vindkraftverk i dag på grunn av deres plassering langs kysten. Produksjonstapet er marginalt, forteller Carl Gustaf Rye-Florentz, sivilingeniør og rådgiver i Norwea.  

I høyden og innlands ved fuktig luft og lave temperaturer, kan derimot ising på vindturbiner bli et problem.

– I Sverige finnes slike innlands vindparker og ising fører til produksjonstap, forteller han.

I Norge planlegges det imidlertid vindparker i innlandet i Hedmark, Oppland, Østfold og i Trøndelag.

– Her vil ising på bladene kunne skje, men erfaring fra Sverige sammen med ny teknologi, vil trolig gjøre vindkraft i typiske isingsområder realistisk, sier rådgiveren.

Han tror at de teknologiske utfordringene vil bli løst når flere områder med isingsproblematikk blir bygget ut av vindkraftnæringen.

Større slitasje

Ising på bladene kan påvirke bladenes aerodynamiske egenskaper, slik at lavere utnyttelsesgrad oppnås, noe som fører til produksjonstap.

– Samtidig vil ising påføre vindturbinene ekstra belastning og slitasje, sier Rye-Florentz.

I grove trekk er det tre konsepter for å hindre ising:

  1. Overflatebehandling av rotorbladene.
  2. Varmekabler i rotorbladene. Turbinprodusenten Nordex leverer rotorblader med varmekabler for å forhindre ising. Produsenten hevder at man med dette systemet får 25 prosent bedre virkningsgrad i områder med ising.
  3. Varmluft. Den tyske turbinprodusenten Enercon leverer en løsning der vifter blåser varmluft gjennom rotorbladene.

Nanoteknologi

I fremtiden kan mikrobølger og nanoteknologi bli tatt i bruk for å holde rotorbladene på vindturbiner isfrie. De norske gründerselskapene n-Tec AS og Re-Turn AS står bak den utradisjonelle løsningen i et prosjekt sponset av Norges Forskningsråds BIA-program.

I korte trekk går konseptet ut på å påføre bladene en film eller gelcoat som inneholder karbonnanorør. Deretter sendes mikrobølger gjennom dette laget. Karbonnanorørene i filmen absorberer mikrobølgene og genererer varme.

– Vi har bevist dette i forsøk, men har ikke testet det i felt ennå. Vi forsøker å få tak i partnere for å videreutvikle systemet og for å teste det i felt, sier Mogens L. Mathiesen, daglig leder i n-Tec.

Problemet med den konvensjonelle løsningen hvor man bruker varmluft for å fjerne is fra rotorbladene er at den krever store mengder energi, og at rotoren må stanses. En leverandør av et slikt system oppgir for eksempel behov for en 50 kW vifte som bruker mellom seks og åtte timer på å tine ett blad, ifølge Mathiesen.

– Vår løsning bruker under en tiendedel av denne energien, og kan fungere under drift for å hindre at det fester seg is i det hele tatt. Videre er den lettere å installere og mindre utsatt for skader enn løsninger på markedet som baserer seg på oppvarming fra elektrisk motstand, forteller han.

Les også:

Dette kan bli verdens nye energikilde  

Vil eksportere overskuddskraft som hydrogen  

På ti år klarte Samsø å bli selvforsynt med energi og varme. Nå skal øya bli fossilfri