TSUNAMIEN I JAPAN:

Slik ser tsunami-Japan ut i dag

Ettårsdagen for tsunamien er for lengst passert. Byråkratiet gjør at det sannsynligvis må flere årsdager til før de hardest rammede byene blir bygget opp igjen.

Tsunamikatastrofen i Japan

Jordskjelvet ved Tohoku 11. mars 2011 målte 9.0 på Richters skala og er det sterkeste jordskjelvet i Japans historie. Skjelvet utløste en 15–20 meter høy bølge som traff flere byer og tettsteder langs den nordøstre kysten av Japan.

Omtrent 19 000 mennesker ble drept i katastrofen, mens 325 000 fremdeles bor i midlertidige hus og brakker. Tsunamien påførte også skader for nærmere 1150 milliarder kroner.

Avfallet blir kontinuerlig samlet opp i gigantiske hauger over hele kysten, men er vanskelig å bli kvitt. Så langt har bare seks prosent av avfallet blitt fjernet gjennom forbrenning.

 

 

MINAMISANRINKU: Den lille fiskelandsbyen Minamisanriku i den nordøstlige delen av Japan var en av byene som ble hardest rammet av tsunamiens vrede.

Omtrent 9000 av dem som bodde her, er bekreftet døde eller savnet. For bare litt over ett år siden var innbyggertallet 19 000.

I fugleperspektiv ser det ut som om noen har lagt en gigantisk kam over havneområdet og gredd over hele byen.

Tilbake står kun grunnmurer og enkelte betongbygg som klarte å stå i mot den 15–20 meter høye bølgen.

Borte

Liklukten som var fremtredende her for ett år siden, er nå borte.

Søppelhaugene sentraliseres, mens bilvrak har fått egne oppsamlingsplasser.

Trærne som ligger tett på byen, er fremdeles helt brune av forurensing.

Les også: Historisk mulighet for norsk industri etter tsunamien

Japan vurderer stopp av all kjernekraft  

Vil tilbake

Midt i elendigheten møter vi en familie på leting etter eiendeler i sitt tidligere hjem. De ønsker å være anonyme, men forteller at huset deres lå i en handlegate som tidligere yret av liv.

Her bodde familien, som består av et gammelt ektepar, deres barn og barnebarn, sammen i flere år. Alle klarte å flykte opp på et fjell like utenfor byen, mens de fleste vennene og naboene mistet livet.

Familien bor nå i Sendai, en større by omtrent 90 kilometer sørvest for Minamisanriku. Når vi møter dem, er det seks måneder siden de var her sist.

Ett av de yngste barna finner koppeskåler og asjetter begravd i søla rundt huset og gir det til sin 89 år gamle bestefar, som nikker anerkjennende hver gang hun kommer bort med noe han kjenner igjen.

Article597_Image1027.jpg

Byen har sunket

Familien er ikke ukjent med katastrofer. Dette er tredje gang hjemmet deres blir ødelagt av tsunami.

Denne gangen blir det imidlertid ikke like lett å bygge det opp igjen, selv om de gjerne vil tilbake.

Hele byen har sunket flere meter, noe som gjør den sårbar for tidevann. I tillegg er opprydningen på langt nær ferdig.

Noe som kompliserer dette arbeidet er at flere av fylkene i Japan nekter å ta i mot avfallet fordi de frykter at det er radioaktivt.

– Vi er skuffet. Det er lite som har endret seg her, og det går sent med gjenoppbyggingen, forteller 89-åringen i familien.

Det kan ta lang tid før familien flytter tilbake. Ett av de største problemene er sendrektigheten til japanske myndigheter, som bruker stadig flere dager og timer på å bestemme seg om byene som ble truffet av tsunamien skal flyttes opp i høyden eller bygges opp igjen på samme sted.

Myndigheter i klemme

Bestemmer de seg for å flytte byene i høyden, står man igjen med grunneiere som plutselig ikke eier grunnen de skal bygge på.

Lar man byene stå, risikerer man lignende katastrofescenarioer om en ny tsunami skulle komme. Myndighetene er i en klemme.

Blander man dette med den japanske mentaliteten om å sikre seg på absolutt alle felt for at ingenting skal gå galt, får man en svært langsom prosess.

I mellomtiden må over 300 000 mennesker fortsette å bo i midlertidige hus og brakker.

Sverige: – Atomberedskapen er for dårlig

Muligheter

Det blir beregnet at gjenoppbyggingen kommer til å ta minst ti år og koste langt over 1000 milliarder kroner.

Paradoksalt nok representerer likevel tsunamien en mulighet. Mange av de rammede byene var allerede før katastrofen preget av utflytting, industridød og nedgang.

Nå ser byplanleggere sitt snitt til å bygge mer effektive og attraktive byer som stimulerer unge til å flytte dit eller å fortsette å bo der.

Article597_Image1028.png

Må få ny utforming

Eneboliger i sjøkanten kan erstattes med miljøvennlige leilighetsbygg lenger opp i åsene for å være bedre forberedt mot eventuelle monsterbølger i fremtiden.

Fra et forskjønnelsesperspektiv kan også betongveggene som beskytter mot bølger i byene omformes til gresskledde barrierer som fungerer som parker.

Uansett hva kreative planleggere finner på må byer som Minamisanriku få helt ny utforming for å kunne gjenoppstå.

Dette gjelder også de fleste andre småbyene som ble truffet av monsterbølgen i fjor.

Bare tiden vil vise hvor mange årsdager som må til før byene gjenoppstår, eller om de kommer tilbake i det hele tatt.

Les også: Kola: 100 ganger bedre sikkerhet på 20 år

Amerikanerne bygger nytt kjernekraftverk

Fossil energi tar flest liv

– Helt utenkelig med et nytt Tsjernobyl 

Nordens største elbilkonferanse
Få med deg «Nordic EV Summit 2017» tirsdag 7. februar.
Union Scene, Drammen, Norway.