TROLL OLJE: Illustrasjonen viser hvordan Hydro utvinner olje fra en tynn sone i det enorme oljefeltet. Ved å bore horisontale flergrensbrønner er gassfeltet Troll blitt landets største olje felt. Det er i disse dager 10 år siden feltet kom i produksjon. Brune soner er gass, grønne soner er olje, mens blå sone er vann. (Bilde: ILL StatoilHydro)
Prinsippskisse - slik utvinnes oljen. Se link for å åpne større versjon av illustrasjonen. ILLUSTRASJON: SIMEN HÅKONSEN/TU
(Bilde: Statoil)

Slik produseres oljen

  • innsiktoffshore

Oljedirektoratet ( OD) regner med at det finnes om lag 13 milliarder Sm 3 oljeekvivalenter (o.e) på sokkelen.

De totale utvinnbare ressursene anser OD er på 8,8 milliarder Sm 3 o.e., tilsvarende 67,7 prosent i utvinngsgrad.

Store verdier

For olje er utvinningsgraden på rundt 50 prosent totalt, mens den for gass er på over 80 prosent.

Med dagens utvinningteknologier som er installert på mange oljefelt, er det ikke mulig å nå denne høye utvinningsgraden.

Men hvert tiltak som gir økt oljeutvinning er velkomment. Én prosent for sokkelen utgjør tross alt 130 millioner fat o.e., eller verdier for rundt 300 milliarder kroner ved en oljepris på 390 kroner fatet.

Sand- og kalkstein

I norsk sokkel finnes i hovedsak to forskjellige typer reservoar, i sandstein eller i kalkstein. Hydrokarbonene ligger i hulrommene mellom sandkornene eller i kalksteinen.

Selve oljen og gassen er dannet av dyre- og planterester fra millioner av år siden. Prosessen er den samme som vi kjenner fra søppelhauger, gjødselbinger osv, hvor det dannes metan i forråtnelsesprosessen.

Samles i lommer

Normalt vil gassen lekke til overflaten gjennom porøse bergarter, men enkelte steder, helst i sonene hvor kontinentalplatene møtes, blir hydrokarbonene stengt inne av forkastninger av ugjennomtrengelige bergarter slik at det dannes en kappe og et reservoar. Det er disse kappene geologene leter etter når de tyder sine seismiske kart.

Et reservoar består vanligvis av tre forskjellige hovedsoner – øverst finnnes gass, så et lag med olje og under dette, vann.

Når et oljefelt prøvebores og undersøkes, avdekkes grensesonene mellom gass, olje og vann. Dermed kan reservoaringeniørene bestemme hvor dypt de skal gå med de forskjellige brønnene.

Høy produksjon

Opprinnelig ble alle brønnene boret vertikalt eller på skrå. Dagens brønnteknologi tillater horisontale brønner med svært lange brønnbaner.

De lengste brønnene på Trollfeltet er en mil lange, med flere forskjellige forgreninger. Slike lange brønner har flere dreneringssoner som kan produsere olje, slik at brønnen kan gå gjennom både gass og vannsoner, og likevel produsere olje.

I gode reservoarer som på Tampen og på Troll, medfører denne typen brønner høy oljeutvinning.

Lang levetid

For å ytterlige presse mer olje ut av reservoaret, pumpes store mengder vann under selve oljereservoaret, såkalt vanninjeksjon, for å opprettholde volumet og trykket på væskemengden i reservoaret.

Det økte vannvolumet presser oljen foran seg og bidrar til å opprettholde et høy trykk i reservoaret, slik at oljeproduksjonen opprettholdes.

Vanninjeksjon har vært særdeles nyttig i kalksteinsreservoaret på Ekofisk og på Valhall, og bidrar til å mangedoble feltenes levetid og oljeproduksjon.

2

CO

Det er også mulig å bruke en annen væske enn vann. CO 2 har blitt brukt med hell på land i USA , BP planlegger bruk i to forskjellige felt, et i USA og et i Nordsjøen. Statoil og Shell studerer mulighetene i Heidrun og Draugen.

Under normalt atmosfærisk trykk er CO 2 en gass, mens under trykk i et reservoar, vil den være en væske. CO 2 går i væskefase ved 31 oC og 75,258 bar. I et oljefelt er temperaturen ofte over 75 0C og trykket kan komme opp i flere hundre bar.

CO 2 vil da trykke oljen foran seg inn i brønnene på lik linje med dagens vanninjeksjon. Ulempen er at sammen med en del andre komponenter i brønnstrømmen, medfører CO 2 sterk korrosjon i produksjonsrørene.

Undervannsfelt

Oljefelt som produseres med undervannsinstallasjoner har normalt lavere utvinningsgrad enn felt med "tørre" brønner. Årsaken er at det er vanskeligere å vedlikeholde brønnene, samt å bore nye brønner.

Godt brønnvedlikehold er alfa og omega for en god oljeproduksjon. Men det finnes også utstyr for å øke produksjonen. Både Aker Kværner og Framo lager pumper som kan plasseres under vann for å sikre produksjonsvolumene.

I noen reservoarer, som på Gjøa, brukes i tillegg gassløft. Det vil si at gass pumpes ned i produksjonsbrønnen for olje. Der dannes bobler som stiger opp til overflaten via produksjonsrøret og skyver oljen foran seg. På denne måten er det mulig å få mer olje ut av feltet.